 |
Utilfredsstilte behov |
|
Det grunnleggende problemet til mennesker med den nevrotiske tilpasningsformen er |
at de aldri har lært seg å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
|
De hadde oppdragere som forsøkte å løse sine egne sjelelige problemer ved å flykte |
fra seg selv. Disse oppdragerne hadde derfor ingen evne til å stå i et ekte samspill |
med barnet ut fra seg selv. Barnet kunne ikke lære hvem det er i seg selv som person |
gjennom dem, og få tiltro til seg selv. Resultatet ble at det ikke fikk erfaringsgrunnlaget |
som en ekte og trygg selvbevissthet er avhengig av. |
|
Alle er avhengige av en form for selvbevissthet. Når de ikke kan oppnå en ekte |
selvbevissthet i form av bevissthet om selvet, blir de avhengige av surrogater. Slike |
surrogater er alltid mer eller mindre livsfiendtlige nødløsninger. Her finnes det to |
hovedstrategier. De kan skaffe seg en form for selvfølelse gjennom ytre egenskaper, |
og de kan forsøke å oppnå det samme ved å leve opp til oppdragernes forventninger. |
|
Tilpasningen etter oppdragernes forventinger er fullstendig rasjonell og logisk sett |
ut fra de erfaringene de har gjort: |
Oppdragere som flykter fra seg selv, forventer at barnet skal tilpasse seg som en |
del av den førbevisste enheten, fungere som hode eller legeme på en vegeterende |
organismen. En slik tilpasning gjør det nødvendig med depersonifisering. Alt i dem selv |
og i deres natur må knuses og tilintetgjøres, for bare tom leire kan fritt formes og |
kontrolleres etter enhetens behov. |
|
Det å leve opp til slike forventinger gir sjelelige nødløsninger fordi barnet tror at det |
fortjener ros siden det var dette oppdragerne ønsket. De tror det er uttrykk for moral |
og etikk. Dermed gir det å flytte all makt fra eget, indre liv over til enheten en form for |
selvfølelse, håp om å bli verdig til fellesskap og store drømmer om erstatning for de |
enorme ofrene en gang i fremtiden. Drømmene er i virkeligheten sjelelige dødsdrømmer, |
for den som gir avkall på seg selv og sin natur, kan ikke oppnå noe godt gjennom seg |
selv. Det de drømmer om er engang å bli kvitt selvbevissthetens besværligheter. |
|
Psykologien analyserer og bevisstgjør resultatene av de sjelelige nødløsningene. |
Dette har ingen hensikt: |
a) De sjelelige nødløsningene fører til virkelige skader, og virkelige skader forsvinner |
ikke gjennom bevisstgjøring. Bevisstgjøring kan bare appellere til viljen, og viljen |
kan selvsagt ikke fjerne virkelige skader. |
b) Det å bevisstgjøre de livsfiendtlige nødløsningene, kan ikke fjerne selve behovet |
for slike nødløsninger. Den eneste forandringen som kan skje, er derfor at ett sett |
med nødløsniger erstattes av et annet. |
|
Når psykologien opptrer så fullstendig ulogisk, kan forklaringen bare være at den |
bygger på det totalitære menneskesynet. Den forutsetter at mennesket bare er et |
tomt råstoff med en fullkommen vilje. Når råstoffet ikke er formet etter det riktige |
mønsteret - her kalt sunnheten, så er det derfor dårlig bruk av viljen som er årsaken. |
I et tomt råstoff finnes det intet som kan påføres virkelige skader. Det egentlige |
problemet der derfor at disse menneskene har fulgt lystprinsippet i stedet for |
realitetsprinsippet, og har fortrengt uheldige egenskaper i stedet for å påta |
seg omkostningene ved å bruke viljen til å fjerne dem. Psykologenes oppgave |
blir å trekke disse uhumskhetene opp i dagen igjen. Da vil de nok skamme seg |
og bruke sin fullkomne vilje til å skape ny mønsterlikhet. |
Disse psykologene er derfor noe store luringer. De er gammeldagse moralister som |
har ikledd seg en ny kappe. Dermed kan de respekteres som høyt aktede |
yrkesutøvere og kreve inn god betaling for pottemakergjerningen sin. |
|
Det totalitære menneskesynet stemmer selvsagt ikke. Mennesker er en del av |
naturen, og fungerer etter de samme grunnprinsipper som all annen natur - både |
fysisk og sjelelig. Når alle former for natur blir skadet, er årsaken enten mishandling |
eller manglende tilfredsstillelse av behov. Årsaken er aldri dårlig bruk av viljen, for |
alle former for natur har egne drivkrefter mot å vokse og modnes og ta i bruk |
iboende egenart. |
Når det gjelder den nevrotiske tilpasningsformen er sjelelig mishandling og |
manglende tilfredsstillelse av behov to sider av samme sak. Mennesker som ikke har |
erfart at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv |
som personer, må kjøpe seg nødløsninger ved å mishandle seg selv. De selger som |
Esau førstefødselsretten for en skål med linser - sitt eget, indre liv for å oppnå en |
falsk form for selvfølelse. |
|
Hvis de gjør den revolusjonerende oppdagelsen at de kan tilfredsstille sine |
grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv som personer, |
går resten av seg selv: |
|
a) Gjennom friheten til å fungere ut fra drivkretene i seg selv og i sin natur, får de |
gjøre de erfaringene som en ekte selvbevissthet er avhengig av. Dermed kan de |
sanse omgivelsen gjennom et trygt selv. I stedet for å vandre som fremmede |
i et tåkeland, kan de stå i et ekte samspill mellom eget,indre liv og livet rundt dem. |
|
b) Ingen drikker saltvann når de har tilgang på friskt kildevann. De vil slutte med å |
mishandle seg selv. |
|
c) Når behov tilfredsstilles og mishandling tar slutt, forløses livskreftene i alle |
livsformer. Sjelelige skader er virkelige skader. Bare livskreftene kan fjerne |
virkelige skader, for bare de har skaperkraft. De ligger latente hele tiden, og vil |
sette i gang gjenoppbyggingen straks de slipper til. |
|
Psykologene bør derfor erstattes av samtalepedagoger. Samtalepedagogene går |
inn i en ekte kommunikasjon med de skadede. De kan derfor gi dem de kunnskapene |
som oppdragerne aldri kunne gi dem - at de har evne til å tilfredsstille sine |
sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv som personer. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|