Nevrotikeren gjør opprør
 
Erfaringer Svarte og hvite verdier Psykologer Forebygging,makt/frihet Flukten fra seg selv Slavedriver Nevroser
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Svarte og hvite verdier

 Image0575
            Svarte og hvite verdier
 
 Mennesker har to alternativer: De kan flykte fra selvbevisstheten eller de
 kan ta konsekvensene av den.
 Når mennesker flyter fra selvbevisstheten ender de opp med svarte verdier.
 Verdiene kan kalles svarte fordi de er natrustridige og livsfiendtlige.
 Mennesker som tar konsekvensene av selvbevisstheten bygger på hvite
 verdier. Verdiene er hvite fordi de er i samsvar med livskreftene. Slike
 mennesker står i et ekte samspill mellom eget,indre liv og livet rundt seg.
 De opplever derfor livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet, og
 utvikler derfor evnen til en livsbejaende ansvarlighet.
 
 Mennesker som flykter fra selvbevisstheten,kan ikke eksistere i et tomrom.
 De må finne en større enhete som de tilpasser seg som en del av. En slik
 enhet kan være selve samfunnet, og resultatet blir de totalitære
 samfunnene. Enheten kan være en religion,og de fundamentalistiske
 religionsformene oppstår. Enheten kan også være en familie. Det er barn
 som møter slike holdninger som blir nevrotiske.
 Alle de forskjellige formene for enheter som mennesker søker tilflukt til
 når de flykter fra seg selv,bygger på de svarte verdiene. De svarte verdiene
 vil si verdien av å ha vilje til å la seg depersonifiseres til et tomt råstoff, for
 deretter å la seg formes og kontrolleres etter enhetens behov.
 Slike svarte verdier er avhengige av troen på moral/etikk-forestilligen. Ingen
 selger friheten og sitt eget indre liv og reduserer seg selv til en formbar
 og kontrollerbar del av en større enhet uten å tro at dette vil lønne seg for
 dem selv. Når viljen til maktforflytning roses som moral og etikk, gir den
 belønning. I stedet for ekte selvfølelse ved å gjøre erfaringer med hvem de
 er i seg selv ut fra egne drivkrefter, oppnår de en form for selvfølelse ved å
 rose seg av viljen til lydighet. I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes
 sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv,håper de at viljen til
 lydighet en gang skal gjøre dem verdige til fellesskap, og i stedet for ekte
 livsinnhold ved å leve ut eget,indre liv i samspill med livet rundt seg, oppnår
 de en form for livsinnhold gjennom drømmene om de store erstatningene
 de engang skal få for ofrene ved å vise lydighet, når "alt blir ett".
 
 Mennesker som tar konsekvensene av selvbevisstheten får hvite verdier.
 De har frihet til å leve i samsvar med sitt indre liv, og kan derfor tilfredsstille
 sine sjelelige behov på en ekte måte, selvfølelse gjennom erfaringer med
 selvet, fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten om
 seg selv og livsinnhold i samspillet mellom det indre og det ytre liv.  
 De hvite verdiene har ikke bruk for noen moral/etikk-forestilling. Den
 trenges ikke til en evindelig småhakking for å bryte dem ned til tom leire,
 for de skal følge sitt eget,indre liv. Den trenges ikke til å konstruere et nytt,
 ytre mønster for de skal følge mønsteret i sin iboende egenart, og den
 trenges ikke til å motivere dem til å følge det indre mønsteret. Alle livsformer
 har egne drivkrefter mot å vokse og modnes ut fra eget,indre mønster. Det
 er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å trosse dem. Ingen trenger å
 oppmuntres til å gå den letteste veien.
 Fordi de står i et ekte samspill mellom sitt indre liv og livet rundt dem,
 opplever de livet rundt seg som en del av egen virkelighet. Det å ta vare på
 livet rundt seg og seg selv,blir dermed to sider av samme sak. De utvikler
 derfor evnen til en livsbejaende ansvarlighet. Menneskers evne til identifi-
 sering er likevel begrenset. Det demokratiske samfunns lover trenges i
 tillegg som grensesetting når det oppstår interessekonflikter.
 
 Det er kanskje ikke så lett i første omgang å se hvem som følger de svarte
 og hvem som følger de hvite verdiene. En enkel test kan avsløre dette.
 De som følger de svarte verdiene trosser sine egne drifkrefter, og ingen
 påtar seg slike offer uten å vente full erstatning. Resultatet av deres
 holdninger er derfor at andre drives inn i en fryktelig, ubetalelig
 takknmelighetsgjeld.
 De som følger hvite verdier handler ut fra sine egne drivkreter. Dette er
 bare til fordel for dem selv, og de venter derfor ingen erstatning. Resultatet
 er likevel at andre reagerer med takknemlighet.
 
 Psykologien/psykiatrien bygger også på svarte og hvite verdier. De inntar
 derfor fundamentalt forskjellige holdninger. De som står for de svarte
 verdiene vil forsøke å depersonifisere mennesker enda mer, mens de som
 har hvite verdier tvert imot forsøker å personifisere dem. 
 
 Psykologer/psykiatere med de svarte verdiene ser på mennesker som et
 råstoff med en fullkommen vilje. Formen har fått navnet "sunnheten".
 Problemet med de personene som skal behandles er at råstoffet er
 spesielt klumpete og gjenstridig. Det trenges litt ekstra styrke for å få det
 helt ned i formen. Oppgaven er å analysere og bevisstgjøre alle avvik
 slik at personen kan bruke sin fullkomne vilje til å fjerne alle avvik. Når  
 formlikheten er opprettet,er alt vel. Men hvor har det blitt av menneskers
 sjel? Slutt nå å tulle! Du må da vite at sjelen hører hjemme i religionen og
 ikke i psykologien.
 
 Psykologer/psykiatere som bygger på de hvite verdiene forstår at
 situasjonen er helt motsatt. De skadede skal ikke depersonifiseres ytterligere
 ved å presses helt ned i en ytre form, men tvert imot personifiseres. De sjelelige
 maktovergrepene må brytes, og de må settes i stand til å fungere ut fra sitt
 bevissthetsliv og sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider.
 Men selv om retningen er riktig, blir resultatene ofte magre også for disse
 psykologene/psykiaterne. Årsaken er at de tror problemet er personenes
 manglende evne til å orientere seg i livets landskap, og forsøker å gi dem gode
 råd på veien.
 Men de skadede mangler slett ikke orienteringsevne, og de vet langt mere selv
 enn det noen psykolog noen gang kan gjøre seg håp om å lære dem. Mennesker
 som må slåss på kanten av stupet registrerer sylskarpt. Når det overfladisk
 sett kan se ut som om de er dumme, er det fordi de ikke kan se i øynene det
 de vet. Da ville livsregnskapet havne på minussiden, og det kan ingen tåle.
 De har ingen erfaringer med sin egenverdi som personer å legge på den positive
 siden på livsregnskapets skålvekt. Som deler av større enheter,måtte tvert
 imot alt i dem selv og i deres natur knuses og tilintetgjøres til en strukturløs
 masse. Bare en slik masse kan formes og styres som en del av helheten. Lemmer
 på en organisme kan ikke ha noe eget,indre maktsenter. Det eneste de har å
 legge på den positive siden er derfor viljen til lydighet. Men de forstår dypest i 
 selv  at denne verdien er falsk. De viser ikke lydighet av omsorg for
 andre,men for å oppnå egne fordeler.
 
 Måten å hogge over den gordiske knuten på, er å gi dem de avgjørende,nye
 erfaringene. De har ikke bruk for andres moral og snillhet, men for deres sunne
 egoisme. (Moral og snillhet hater de. De vet så utmerket godt at dette er
 betalinsmiddel i en slavehandel. De kjøpes opp med hud og hår slik at andre skal
 kunne tilpasse dem etter egne intersser og behov). Sunn egoisme derimot er
 livets vann. Disse menneskene må i tillegg ha evne til å se gjennom alle
 forsvarsverkene inn til det de har klart å berge av seg selv, for så å sette seg
 i forbindelse med det. Et slikt ekte,gjensidig berikende samspill skaper grunnlaget
 for ny sunnhet.
 Dermed kan ørkenvandrerne vende hjem. De kan knytte selvbevissthet og
 selvfølelse til ekte erfaringer med seg selv, og slipper å selge seg selv og sin
 natur som betalingsmiddel for nødløsninger. Resten er livskreftenes oppgave. De
 ligger klare i startgropen, og setter i gang straks den livsødleggende tvangs-
 trøyen spjæres opp.