Nevrotikeren gjør opprør
 
To alternativer Moral/etikk Personifisering Psykologene Desillusonering - Religion Menneskes. Sunt/nevrotisk
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Sunt/nevrotisk

 Image0283
                                   Sunt/nevrotisk
 
   Forskjellen på sunne og nevrotiske mennesker,er at sunne mennesker tar konsekvensene

 av selvbevisstheten,mens nevrotiske mennesker flykter fra den. Sunne mennesker tar i

 bruk evolusjonens siste landevinning, evnen til å fungere ut fra eget,bevissthetsliv og egen
 natur som frie og helhetlige enkeltindivider. Nevrotikere forsøker å løse sjelelige problemer
 ved å vendet tilbake til utviklingsnivået før selvbevisstheten skilte mennesker ut som
 enkeltindivider.
   Tilpasningsformen gir konsekvenser på mange områder:
 
                                          Fellesskap
 Den sunne tilpasningsformen:
   Når selvbevisstheten skiller menneskene ut som enkeltindivider, skaper dette en følelse
 av ensomhet og behov for ny gjenforening. I den sunne tilpasningsformen knyttes
 mennesker sammen ut fra bevisstheten om seg selv. Siden de på denne måten gjensidig
 tilfredsstiller hverandres behov, skaper dette positive følelser. Slike følelser kan kalles
 kjærlighet. Men dette er et farlig ord, for det brukes også om drømmene om at den andre
 skal tilfredsstille ønsket om den absolutte enheten.
   Et slikt fellesskap styrker selvbevisstheten. De får gjøre erfaringer med seg selv gjennom
 den andres reaksjoner, og disse erfaringene er positive siden de oppdager at de gjennom
 seg selv kan tilfredsstille andres grunnleggende behov.
 
 Den nevrotiske tilpasningsformen:
  I den nevrotiske tilpasningsformen søker mennesker fellesskap på det førbevisste
 utviklingsnivået. Ved å utgjøre deler av en førbevisst enhet, være lemmer på et legeme,
 eller celler i en organisme, slipper de å føle seg så helt alene.
   Denne tilpasningsformen fører til helt motsatte holdninger til egoet/selvet. I stedet for
 å verdsette menneskets indre bevissthetsliv, må egoet/selvet knuses og tilintetgjøres.
 Bare da er full innsmeltning i den store enheten mulig.
 
                                         Menneskesynet
 Den sunne tilpasningsformen:
   Mennesket betraktes som en livsform som fungerer etter de samme grunnprinsipper
 som alle andre livsformer. Når noe ikke fungerer bra, er årsaken derfor manglende
 livsvilkår. De har ikke fått tilfredsstilt grunnleggende behov, og/eller  har blitt utsatt for
 mishandling. Oppgaven er å skape nye livsbetingelser slik at de gjenskapende livskreftene
 kan forløses.
 
 Den nevrotiske tilpasningsformen:
  Mennesket betraktes som et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Et slikt menneskesyn
 er nødvendig når mennesker skal smeltes inn som deler av førbevisste enheter. Bare et
 tom råstoff kan fritt formes etter enhetens behov. Det finnes ikke noe i det selv som kan
 komme til skade under behandligen. Bare hvis mennesker har en fullkommen vilje, finnes
 det ingen unnskyldning for avvik fra utformingen og underordnignen under hodets ledelse.
 
                                          Makt
 Den sunne tilpasningsformen:
  All makt samles i eget bevissthetsliv og egen natur. Bare når makten er flyttet inn i
 mennesket selv, kan de gjøre erfaringer med egne drivkrefter i selvet og naturen. Slike
 erfaringer er nødvendige for å bygge opp en trygg og sterk bevissthetsplattform i seg
 selv. Ingen kan ha bevissthet om noe de aldri har gjort erfaringer med.
 
 Den nevrotiske tilpasningsformen:
  Makten er flyttet fra menneskets indre liv over til den vegeterende enhetens hode. Egne
 drivkrefter i selvet og naturen, må derfor etter beste evne legges i lenker. Dermed kan
 de ikke lenger skaffe seg ekte selvbevissthet gjennom erfaringer med egne drivkrefter.
 De må skaffe seg en surrogatselvfølelse gjennom illusjonen om at viljen til å bekjempe
 alt i seg selv og i sin natur og la seg formes og styres utenfra, er uttrykk for rosverdig
 moral og etikk.
 
                                       Utforming
 Den sunne tilpasningsformen:
   Mennesket har som alle andre livsformer sin iboende egenart, og drivkrefter mot å
 virkeliggjøre denne egenarten gjennom vokster og modning. Det eneste som trenges er
 derfor gode livsvilkår,og klipping av noen ytre villskudd. Noen ytre rammer tar ingen skade
 av så lenge alt eget, indre liv får være i fred.
 
 Den nevrotiske tilpasningsformen:
  Siden mennesket oppfattes som et tomt,dødt råstoff uten egen struktur, er de nødvendig
 å konstruere en utre form. Formen som leiren skal presses ned i, består av et stort utvalg
 av normer og prinsipper. Alle avvik er defekter ved produktene. Men det finnes ingen
 guder som kan blåse liv i dem. De blir som kunstige blomster.
 
                                       Moral og etikk
 Den sunne tilpasningsformen:
  Sunne mennesker er bevisste sin egen absolutte egoisme/selviskhet. De fungerer jo ut
 fra drivkreftene i egoet/selvet. En slik erkjennelse fører til at de oppfatter moral/etikk-
 forestillingen som en illusjon. Ingen fortjener ros for å gå den letteste vegen og følge
 egne drivkrefter.
   De føler ikke ansvar for å vise lydighet mot annet enn de demokratiske spillereglene.
 Men lydighetsansvaret erstattes av en livsbejaende ansvarlighet. Siden de har evne til
 å fungere i samspill mellom sitt eget,indre liv og livet rundt dem, blir livet rundt dem en
 del av deres egen virkelighet. Det å ta vare på det som omgir dem og å ta vare på seg
 selv, blir dermed to sider av samme sak.
 
 Den nevrotiske tilpasningsformen:
  I denne tilpasningsformen er moral/etikk-forestillingen alfa og omega. Siden mennesket
 oppfattes som et tomt råstoff, må moral/etikk-forestillingen konstruere den formen som
 det skal produseres etter. Den er også nødvendig for å tømme mennesker for eget
 innhold, ved å gi negative betegnelser på alt som har med selvet og naturen å gjøre. En
 lem på en organisme kan ikke ha et eget,indre maktsenter. Tilslutt er den nødvendig for
 å motivere mennesker til å selge makten over eget indre liv, og la seg formes og styres
 utenfra. Når maktforflytningen roses som moral og etikk, oppnår de sjelelige nødløsninger.
 De oppnår en form for selvfølelse, håp om å bli verdige til fellesskap, og store drømmer
 om erstatning for ofrene en gang i fremtiden.
   De som er lydighetsansvarlige,har ingen evne til en livsbejaende ansvarlighet. De blir
 fremmede for sitt eget,indre liv, og mister kontakten med livet rundt seg. Ingen kan føle
 ansvar for noe de ikke vet hva er eller føler at de har del i. Tvert imot føler de den dypeste
 av alle former for bitterhet, bitterheten over å være sviktet av selve livet. En slik bitterhet
 kan få katastrofale konsekvenser.
 
                                 De vakre/kompliserte ordene
  Den sunne tilpasningsformen:                               
  Ordene er broer fra det ene mennesket til det andre. Det gjelder å gjøre broene så
 effektive som råd. Da må ordene være enkle og klare.Alle virkelige begreper kan defineres.
 Ord som ikke kan defineres, må sopes opp og kastes på søppelhaugen.
 
  Den nevrotiske tilpasningsformen:
  For å holde sammen førbevisste,vegeterende enheter, er det nødvendig med sterke
 maktmiddel. Ord fungerer som slike maktmiddel. Men de som bruker ord på denne måten,
 kan avsløres. Ved å analysere ordene til dem som strør rundt seg med drøssevis av vakre
 ord, vil en se at alle egentlig betyr vilje til lydighet. Alle ord som ikke viser respekt for at
 den enkelte har "alle rettigheter" over sitt eget, indre iv, er også maktord. Det å stille
 mennesker som bruker maktspåk til veggs, kan lett gjøres ved å be dem definere de ordene
 de bruker.
   Når psykologene/psykiaterne konstruerer nye og kompliserte ord, er det også for å
 oppnå makt og for å kamuflere hvor lite de egentlig forstår. Vi trenger nye ord på
 naturvitenskaplige/tekniske områder fordi det gjøres nye erkjellelser og oppdagelser.
 Men mennesker har ikke forandret seg på tusener av år. Alle de ordene som trenges for å 
 beskrive menneskelige forhold, er derfor forlengst utviklet.
   Bak alle de kompliserte ordene og kunnskapene om virkninger, har psykologene/
 psykiaterne en skremmende maktposisjon. De fleste bruker den nok godt,men posisjonen
 er også attraktiv for maktmenneskene. Her kan de sitte og skalte og valte med andre 
 menneskers liv og avfeie all opposisjon og motsatand som en del av sykdomsbildet. Ingen
 griper inn,for de er jo så profesjonelle. Men det de er profesjonelle på, er kunnskaper om
 virkninger. Slike kunnskaper har ingen verdi så lenge de ikke bidrar til å finne årsaken
 til problemene. Først når årsaken er borte, kan livskreftene forløses, og bare de kan rette
 opp igjen virkningene etter virkelige ødeleggelser.