Nevrotikeren gjør opprør
 
Psykologiens irrasjonalitet Å forebygge Årsaker Lakkmustesten De farligste ordene Snaren Moral/etikk-f. Frihet gir sunnhet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Snaren

 Image0001
                                             Snaren
 
 En nevrotiker ligner et dyr som har havnet i en snare. Jo mer han sliter og strever for
 å komme seg fri, jo mer strammer snaren rundt foten og jo dypere graver den seg inn
 og lager verkende sår.
 
 a) Både nevrotikeren og dyret oppsøker snaren for å kunne tilfredsstille behov. Dyret
 er drevet av fysisk sult, og nevrotikeren av sjelelig. Han har aldri gjort de erfaringene
 med seg selv som person som en ekte selvbevissthet er avhengig av, og er derfor nødt
 til å ty til surrogater. Siden viljen til lydighet roses som moral og etikk gir en slik vilje
 en form for selvfølelse.
 
 b) Når nevrotikeren eller dyret først sitter fast i snaren, gjør alle forsøk på å slippe fri
 situasjonen enda vanskeligere.
 
   * Ingen kan tjene to herrer. Når han lydig underkaster seg ytre makt, må eget, indre
      maktsenter nedkjempes og settes ut av kraft. Dermed blir han enda mer fremmed
      for sitt eget, indre liv. Til slutt er det nesten ikke mer igjen å knytte selvbevisstheten
      til, og han risikerer å bryte sammen i seg selv, dø i seg selv.
 
   * Fordi han må mishadle sitt indre liv for å kunne selge makten over seg selv og vise
     lydighet, oppstår det sterke, destruktive drivkrefter. Sjelslivet er en form for liv, og
     alle livsformer ender i destruksjon hvis de mishandles.
 
 Han er derfor i den samme situasjonen som dyret. Jo mer han slåss og kjemper for å
 slippe fri, jo verre går det. Snaren strammer enda mer rundt foten, og sårene blir
 dypere.
 
 Kanskje tar han til slutt konsekvensene av anelsen om at det må være noe som ikke
 stemmer. Kanskje slutter han å trekke i snora, og begynner å studere selve
 renneløkka. Kanskje finner han ut hvordan den kan åpnes slik at foten kan trekkes ut
 dvs. gjennomskuer de sjelelige maktmidlene slik at de ikke fungerer mer.
 
 Men friheten gir ingen umiddelbar frihetsglede, for han er i en enda vanskeligere
 situasjon enn før. Alle nødløsningene er borte, og han har enda ikke erfart at det finnes
 noe alternativ. Det eneste han har å stille med er en kropp som er fullstendig utslitt
 og full av verkende sår etter den voldsomme kampen.
 
 Men krisen er bare en overgang. Den friheten han har erobret løser problemene etter
 hvert. Friheten gjør det mulig å tilfredsstille behov på en ekte måte, og han slipper å
 mishandle seg selv.
 
 a) Fordi han har frihet til å handle ut fra drivkreftene i seg selv og i sin natur, får han
 gjøre de erfaringene som er nødvendige for å bygge opp et eget indre trygt
 bevissthetsliv. En slik ekte selvbevissthet gjør det også mulig å oppnå ekte fellesskap
 ved å knyttes sammen med andre ut fra bevissthten om seg selv.
 
 b) Friheten fører også til at han slipper å mishandle sitt indre liv. Når mishandlingen tar
 slutt forsvinner gradvis de destruktive drivkreftene helt av seg selv, og konstruktive,
 byggende drivkrefter overtar.
 
 Den nye friheten fører derfor til det som forløser livskreftene i alle livsformer, tilfreds-
 stillelse av behov og fjerning av mishandling. Men alle livsprosesser tar tid, så han må
 vise tålmodighet mens livskreftene bygger han opp igjen. Noen arr og småskader
 blir også igjen etter tauets renneløkke, men dette går det ganske greit å leve med.
 
 
 Konklusjon:
 
 Mennesker skiller seg fra andre dyr ved at de har utviklet bevissthet om seg selv.
 Grunnlaget for sjelelig sunnhet er at de tar konsekvensene av denne selvbevisstheten
 og fungerer ut fra seg selv og sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider.
 Mennesker som flykter fra selvbevisstheten bryter ikke bare ned seg selv, men tar
 andre med seg i dragsuget. Fordi de flykter fra seg selv, mister de evnen til å leve
 gjennom seg selv. De mister samtidig den tiltrekningskraften mennesker har i seg selv.
 Resultatet er brutalt og selvinnlysende. De må bryte ned andre sjelelig slik at de kan
 få makt over dem og leve gjennom dem.