Nevrotikeren gjør opprør
 
Erfaringer Svarte og hvite verdier Psykologer Forebygging,makt/frihet Flukten fra seg selv Slavedriver Nevroser
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Slavedriver

 Image0578
          Moral/etikk-forestillingen, en sjelelig slavedriver.
 
 Påstand: Moral/etikk-forestillingen bygger på en illusjon. Illusjonen er at viljen til lydighet
 fortjener ros, og derfor vil gi erstatning. De som bruker denne forestillingen kan dermed
 utnytte andre mennesker både på det sjelelige og på det materielle området.
 
 Begrunnelse:
 - Ingen påtar seg ofrene ved å vise lydighet hvis de ikke tror at det vil lønne seg for
 dem selv.
 - Hvis de viser lydighet for å oppnå egne fordeler, fortjener de ikke å roses som moralske
 og etiske.
 - Hvis de ikke fortjener en slik ros, fortjener de heller ingen erstatning for ofrene.
 
 Moral/etikk-forestillingen tåler derfor ikke den enkleste form for logikk. Hvorfor er det
 så få som innser dette? En slik erkjennelse er ikke i deres interesse.
 
 1) Moral/etikk-forestillingen er irrelevant for sjelelig sunne og sterke mennesker. De
 fungerer på egne premisser, og har derfor konstruktive og livsbejaende drivkrefter i seg
 som de trygt kan følge. I tillegg reguleres atferden av sosiale behov og av behovet for å
 leve et meningsfullt liv. Det å finne frem til ytre kompromisser der det oppstår interesse-
 konflikter, er ikke noe stort problem.
 
 2) Mennesker med sjelelige problemer føler seg avhengige av moral/etikk-forestillingen.
 De har aldri gjort erfaringer med sin egenverdi som personer, og kan derfor ikke bygge
 opp en ekte og trygg plattform i seg selv. Det eneste de har å holde seg til, er den råtne
 illusjonen om sin egen moral og etikk. Når viljen til å bekjempe alt i seg selv og underkaste
 seg ytre regelverk roses på denne måten, oppnår de sjelelige nødløsninger.
 
 3) Alle som vil ha makt og kontroll over andre mennesker for å kunne utnytte dem etter
 egne sjelelige og materielle interesser og behov, er helt avhengige av moral/etikk-
 forestillingen.
 - Moral/etikk-forestillingen er nødvendig som kamuflasje. Den er fårepelsen som skjuler
 ulvene. Skjult bak pelsen kan de fremstille viljen til lydighet som edel og høyverdig.
 - Moral/etikk-forestillingen er også nødvendig som lokkemiddel. Slik små barn blir kalt
 snille og flinke når de er lydige og får håp om litt ekstra lørdagsgodt, slik skjer det
 det samme med "store barn". Det er bare begrepene og belønningen som er forandret.
 
 Hva så med moral/etikk-filosofien?  Filosofene er offer for sitt eget selvbedrag, og nekter
 derfor å bruke de vanlige kriteriene på hva som skal regnes som sant.
 
 1) Alle forestillinger er menneskeskapte. De trenger derfor å bli gått nærmere etter i
 sømmene. Filosofene gjør et unntak når det gjelder moral/etikk- forestillingen. De
 betrakter denne forestillingen nærmest som en gudgitt selvfølgelighet, og nekter
 plent å se nøyere på den. Det eneste de vil diskutere er hvilke normer og prinsipper
 som skal legges inn i forestillingen,ikke forestillingen selv. Ved å studere selve forestillingen
 ville de oppdage at den bygger på illusjonen om at vilje til lydighet fortjener ros. Dermed
 belønnes lydigheten med en form for selvfølelse og håp om senere erstatning. Forestillingen
 utgjør derfor bærebjelken under all sjelelig makt. Ved å se denne virkeligheten i øynene,
 ville de selv miste glansen. Det ville avsløres at de er maktens og ikke frihetens 
 sverddragere.
 
 2) Filosofien har erkjent at alle virkelige begreper kan defineres. Ingen filosof har klart
 å definere ordene moral og etikk. Likevel bruker filosofien disse ordene som om de var
 begreper.
 (Ordene kan likevel defineres. Det å være moralsk og etisk betyr å vise lydighet mot
 "autoriteter". Hele moral/etikk- forestillingen bør  kastes på havet. Mennesker eier
 seg selv, og de skal derfor ikke begrense sin frihet mer enn til å inngå rimelige
 kompromisser der de ytre interessene er motstridende.)
 
 3) Filosofene kan bare legalisere de moralsk/etiske reglene de velger ut ved å hevde
 at det er til menneskenes eget beste å følge dem. Det som er best for mennesker, er
 å få tilfredsstilt både sine fysiske og sine sjelelige behov. Sjelelig har mennesker
 behov for indre frihet slik at de kan gjøre bevissthetsskapende erfaringer. Da må
 de ikke maktstjeles ved at makten flyttes fra deres indre liv over til ytre regelverk.
 
 Moral/etikk-filosofene blir derfor nødt til å nekte å  se på mennesker som hele
 personer både med kropp og sjel. Mennesker  betrakes i stedet som roboter.
 Dermed får filosofene som oppgave å velge ut det programmet som skal mates
 inn på robotenes harddisker. Programmeringen kalles for internalisering av normer.
 
 
 At moral/etikk-forestillingen bare er et sjelelig maktmiddel, er selvinnlysende. Hvis
 mennesker skal ha integritet, må det ytre handlingsmønsteret være en konsekvens av
 eget,indre liv. Alle de forandringene det er mulig å oppnå med forestillingen, fører derfor
 til at integriteten brytes i stykker. Dermed blir mennesker fremmede for seg selv og
 fremmede i verden.
 
 Moral/etikk- forestillingen oppnår makt gjennom den store illusjonen av viljen til lydighet
 fortjener ros og vil gi senere erstatning. Men like lite som fysiske slaver får erstatning
 for lydigheten, like lite får sjelelige slaver det. Begge brytes ned av slaveriet både fysisk
 og sjelelig.
 Hvorfor er det så få som gjennomskuer moral/etikk-illusjonen? Årsaken er at den bygger
 på ubevisste erfaringer fra barndommen, og at både de som ønsker sjelelig makt og de
 som underkaster seg slik makt er interessert i å opprettholde den.
 
 1) Når barn viser lydighet roser foreldrene dem og de får gjerne en eller annen form for
 belønning. Når "voksne barn" viser lydighet, roses de på tilsvarende måte av "autoritetene".
 I stedet for å si at nå var du snill og grei, så sier de at nå var du moralsk og etisk.
 Forventligen om erstatning for lydigheten er den samme. Straks mennesker oppdager
 at de er narret og at belønningen for lydigheten uteblir, blir de fulle av hat og bitterhet.
 
 2) Uten moral/etikk - forestillingen blir alle maktmennesker og maktgrupper helt
 maktesløse. De har ikke lenger noe narremiddel til å lokke andre mennesker til lydighet,
 intet agn å sette på kroken.
 
 3) De som allerede sitter på kroken, vil også beskytte moral/etikk-forestillingen. Siden de
 har solgt makten over seg selv, og kan derfor ikke oppnå ekte selvfølelse gjennom seg selv.
 Dermed blir de avhengige av å oppnå en form for selvfølelse gjennom illusjonen om av
 viljen til lydighet fortjener å roses som moral og etikk.
 
 
 De som bruker moral/etikk- forestillingen kan selvsagt ikke erkjenne at målet er å oppnå
 underkastesle og lydighet. Tvert imot spar de på med en mengde honnørord. De snakker
 om kjærlighet,ansvalighet, meningsfullhet osv. Men hvis mennesker selger makten over
 seg selv og gjør seg til slaver av ytre regelverk, kan de ikke utvikle slike egenskaper. De
 blir fremmede for seg selv og fremmede i verden, og ingen kan elske og føle ansvar for
 noe de ikke vet hva er.
 Slike egenskaper er avhengig av at mennesker blir sjelelig voksne og overtar eiendomsrett
 og kontrollrett over seg selv. Bare da kan de gå inn i et gjensidig berikende samspill ut
 fra seg selv. Det er bare erfaringer fra et slikt samspill som kan danne grunnlag for
 kjærlighet og ansvarlighet.
 
 
 Moral/etikk- forestillingen er derfor den lenken som holder mennesker fast i sjelelig
 fangenskap og opprettholder den nevrotiske tilpasningsformen. Hvis lenken hugges over,
 settes livskreftene i frihet. Resten går av seg selv.
 
 Men det er fryktelig skremmende for den som selv sitter fastlåst i saksa å gjennomskue
 narremidlet moral/etikk-forestillingen. Det er så veldig bittert å måtte innse at de
 enorme ofrene med å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg  ytre makt
 ikke er verdt noe som helst, og aldri vil gi noen form for erstatning. De skadet både seg
 selv og andre ved å selge makten over seg selv. Det er også veldig skremmede å gi
 avkall på de nødløsningene viljen til lydighet gir for den som aldri har erfart at det finnes
 noe alternativ.