Nevrotikeren gjør opprør
 
Ondskap Essensen 1 Es. 2 Fundament. Virkelige psykologer? Fordømmelse Sjelelig makt Moral Slutt
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper 1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Sjelelig makt

 Image0001
                                                Sjelelig makt
 
 1. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men sjelelig makt. Den som elsker eller hater
     et annet menneske, oppfatter det som en person. Den som bruker makt, betrakter
     det som en brikke som han fritt kan flytte rundt i sitt eget spill.
 
 
 2. Alle som er ute etter andres egenverdi som persopner ønsker å gi dem størst mulig frihet
     slik at de kan gi uttrykk for sin iboende egenart. Alle som bruker makt er bare opptatte av
     deres bruksverdi som nyttegjenstander. Straks nytteverdien er borte, vil de derfor
     kasseres som annet søppel.
 
 
 3. Sjelelig makt kamufleres bak "idealisme". Bolsjevikene f.eks. oppfattet seg selv som
     store idealister da de gikk inn for proletariatets diktatur. Men de så selvsagt seg selv
     som en del av eliten, ikke av massen. Det å bli nedgradert til masse ville de ha oppfattet
     som "verre enn døden". Alle former for fascisme har et felles kjennetegn: Menneskene
     deles i to roller. På den ene siden har vi organismens hode, eliten, de som skal kontrollere
     helheten. På den andre siden har vi organismens legeme, massen, de som skal undekaste
     seg kontrollen ovenfra.
 
 
 4. All sjelelig makt er avhengig av en dobbeltillusjon. Det er nødvendig å tro at både den
     som bruker makt og den som underkaster seg makten har gode hensikter.
     Uten illusjonen om at den som ønsker makt har gode hensikter, vil ingen lenger se
     seg tjent med å vise lydighet.
     Uten illusjonen om at den som viser lydighet har gode hensikter, gir lydigheten ikke
     lenger noen belønning. Da vil de selvsagt velge friheten.
 
 
 5. Bare de som ønsker sjelelig makt har bruk for moral/etikk-forestillingen normer og
     prinsipper. Organismens hode må ha et nettverk av nerveceller for å kunne kontollere
     legemet.
     For alle andre er det nok med en eneste regel å rette seg etter: Alt som forløser
     livskrefter er bra, og alt som låser dem fast er ondt.
     Mennesker er en del av naturen, og de samme regler gjelder derfor for dem som for
     all annen natur.
     I tillegg er samfunnets lover nødvendige. Mennesker blir aldri i stand til å identifisere
     seg med andre i en slik grad at de opplever deres behov som like viktige som sine egne.
 
 
 6. Det viktigste for mennesker er gode sosiale relasjoner, å oppleve at livet har mening og
     det å kunne fungere autonomt. Sjelelige maktmiddel ødelegger alt sammen.
     Først ryker behovet for å kunne fungere autonomt. De kan ikke lenger fungere ut fra
     sitt eget, indre liv og gjøre ekte, bevissthetsskapende erfaringer.
     Deretter ødelegges de sosiale relasjonene. For å kunne beskytte seg mot de sjelelige
     maktovergrepene må de bygge opp et sterkt selvforsvar, og selvforsvaret hindrer
     dem i å knyttes sammen med andre ut fra seg selv.
     Til slutt forsvinner all ekte mening med livet. Fordi de blir fremmede for sitt eget, indre
      liv blir de fremmede for livet rundt seg, og de mister derfor evnen til å støtte opp under
      livskreftene i tilværelsen. All mening må bygge på illusjonen om at de fortjener ros for
      viljen til å underkaste seg ytre makt, og at de senere vil få belønning for ofrene.
 
 
 7. Den riktige medisinen mot nevroser er det å avsløre og uskadeliggjøre sjelelige maktmiddel.
     Når maktmidlene er borte blir selvbeskyttelsen overflødig, og når selvbeskyttelsen fjernes
     kan nevrotikere gjøre de erfaringene med eget, indre liv og livet rundt dem som en ekte
     selvbevissthet og selvfølelse er avhengig av.
     Sjelelige maktmiddel gjør selvbeskyttelsen nødvendig av to årsaker. De utgjør en dødelig
     trussel om utslettelse av alt eget, indre liv, og de truer den eneste verdien nevrotikere
     noen gang har erfart å ha, bruksverdien som nyttegjenstander.
 
     a) Når de som vil ha makt blir avvepnet de sjelelige maktmidlene, utgjør de ikke lenger
         noen trussel. De har ingen mulighet til å knuse andres indre liv til tom leire som de
         kan forme i sitt eget billede og underlegge egen kontroll.
 
     b) Alle som vil ha makt bygger på troen på den fullkomne viljen. Bare da blir det rettferdig
          å angripe alle avvik fra sitt eget mønster som mangel på moral og etikk. Ved å fjerne
          selvbeskyttelsen og avsløre de indre skadene, destruksjonen og de uhelige nødløsningene,
          risikerer derfor nevrotikere fordømmelse. De mister den eneste verdien de noen gang
          har erfart å ha, bruksverdien. Det kan ingen tåle.
          Uten sjelelige maktmiddel vil sjelelige skader betraktes på linje med fysiske skader.
          I begge tilfeller fører de til destruksjon og forsøk på nødløsninger. Nevrotikere slipper
          derfor å bære på en farlig hemmelighet, men kan se på seg selv på en nøytral og
          avslappet måte.
 
 
 Derfor: "Ned med våpnene"!  Kast alle sjelelige maktmiddel på havets dyp. Da kan garden
               senkes, og lyset utenfra slippe inn. De små livsspirene som har overlevd
               fimbulvinteren kan igjen skyte nye skudd.
 
 
 
 8. Hvis psykologien hadde trukket logiske slutninger ut fra sine egne observasjoner ville den
      også måtte erkjenne at det grunnleggende problemet når det gjelder nevroser er sjelelig
      makt. Den observerer at overjeget (samvittigheten) går til angrep på ego (selvet) og
      id (naturen) og forsøker å tilintetgjøre dem. Det eneste logiske er derfor å stille to
      spørsmål: Hvorfor er samvittigheten hos noen mennesker så brutal, og hva skal til for å
      fjerne dens ødeleggende makt?
 
      Samvittigheten er samviten med oppdragerne. Når deres stemme blir  brutal, er det
      fordi de forsøker å løse sine egne, sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. De må da
      ha noen å flykte sammen med, og de vil forsøke å bruke barnet som en del av den
      førbevisste enheten. Legemet til en organisme kan ikke ha noe eget, indre maktsenter.
      Oppdragerne må derfor forsøke å bryte ned barnets selv og natur slik at makten kan
      flyttes over til organismens hode.
 
     Det viktigste sjelelige maktmidlet de bruker er moral/etikk- forestillingen. Det å gi uttrykk
     for egne drivkrefter i sitt selv/ego fremstilles som forkastelig egoisme. Naturen opfattes
     som noe ondt som det er moralskt/etisk å forsøke å bekjempe. Det å underkaste seg
     kontroll utenfra, følge andres normer og prinsipper, roses derimot som høy moral og etikk.
     Dermed narres mennesker til å tro at det å selge makten over seg selv, la seg maktstjeles,
     er noe som vil lønne seg for dem selv. De oppnår en form for selvfølelse og håp om
     senere erstatning.
 
     Men psykologien våger ikke å se virkeligheten i øynene og trekke logiske konklusjoner.
     Samvittigheten har nærmest fått en guddommelig status, og skal ikke røres. Det å
      beskjeftige seg med sjelelige maktmiddel er enda mer skremmende. Da kan de risikere
      at "alt går i oppløsning".
      De har da også rett i at det meste vil oppløses uten sjelelige maktmiddel. Alle livsfiendtlige
      makt/underkastelsesforhold vil bryte sammen. Dette gjelder både på det personlige plan
      og på det politiske. I det siste tilfelle kan det ta en del tid.
      Men det å fjerne de sjelelige maktmidlene fører ikke til kaos og anarki. Når mennesker
      oppnår indre frihet vokser de seg sterke i seg selv og utvikler en demokratisk
      personlighet. Slike mennesker vil derfor utgjøre demokratiets sikreste garantister.