 |
| Selvbevisstheten |
| |
| Selvbevisstheten utgjør grunnlaget for sjelslivet. Alt står og faller med hva vi gjør |
| med den. Vi kan flykte fra den, eller ta konsekvensene av den. |
| |
| Når noen velger å flykte fra selvbevisstheten er det for å skaffe seg nødløsninger |
| som erstatning for virkelige løsninger. Selvbevisstheten er en nyvinning som |
| enda ikke er trygt konsolidert. |
| |
| Mennesker som flykter fra selvbevisstheten blir avhengige av å bygge på det |
| totalitære menneskesynet og på troen på moral/etikk-forestillingen. |
| |
| 1) Flukten fra selvbevisstheten innebærer at de tilpasser seg som deler av |
| førbevisste enheter i stedet for å fungere ut fra eget, indre liv som frie og helhetlige |
| enkeltindivider. Hvis det å tilpasse seg som en del av en større enhet skal være |
| mulig, er det nødvendig å tro at mennesket i utgangspunktet er et tomt råstoff |
| med en fullkommen vilje. Bare et tomt råstoff kan fritt formes etter enhetens |
| behov, og bare hvis viljen er fullkommen finnes det ingen unnskyldning for avvik |
| fra enhetens mønster. |
| |
| 2) Moral/etikk-forestillingen er helt nødvendig for å få slike enheter til å fungere. |
| Den har tre funksjoner. |
| * Den må konstruere det ytre mønsteret som råstoffet skal formes etter. |
| * Den må appellere til viljen for å få mennesker til å presse råstoffet ned i mønsteret. |
| * Den må stille med sanksjonsmiddel. Mønsterlikhet roses og avvik fordømmes. |
| |
| Mennesker som forsøker å oppnå sjelelige nødløsninger ved å flykte fra |
| selvbevisstheten skader både seg selv og andre. |
| |
| 1) Når den iboende egenarten og egne drivkrefter erstattes av enhetens ytre |
| mønster, blir mennesker fremmede for sitt eget, indre liv. De har ikke lenger noe |
| ekte og levende å knytte selvbevisstheten til. |
| Nødløsningen blir å skaffe seg en form for selvbevissthet og selvfølelse gjennom |
| illusjonen om at viljen til å selge eget, indre liv og erstatte det med enhetens |
| mønster fortjener å roses som moral og etikk. |
| Prosessen er selvforsterkende. Bruken av nødløsningen skaper behov for enda |
| sterkere nødløsninger: |
| Jo mer de selger sitt eget, indre liv og flytter utforming og kontroll over til |
| enheten, jo svakere og mer destruktive blir de i seg selv av den indre mishandlingen. |
| Jo svakre og mer destruktive de blir, jo mer avhengige blir de av de nødløsningene |
| de oppnår ved å innordne seg i enheten. Til slutt risikerer de helt å miste seg selv. |
| |
| Nødløsningene gjør dem også til sine egne fiender. Forventningene om at de |
| gjennom viljen skulle omskape seg etter enhetens mønster, forutsatte at de |
| hadde en slik mulighet. Alle de indre skadene etter depersonifiseringen, svakheten |
| og destruksjonen kan derfor bare forklares som et resultat av dårlig bruk av |
| viljen, som mangel på moral og etikk. |
| |
| 2) Flukten fra selvbevisstheten skader også andre. |
| |
| * Oppdragere som flykter fra selg selv mister evnen til å knyttes sammen med |
| barnet ut fra seg selv. Barnet kan derfor ikke lære hvem det er i seg selv som |
| person, og at det i seg selv har alt som skal til for å tilfredsstille sine sjelelige |
| behov på en ekte måte. Også det blir avhengig av å ty til nødløsninger ved å |
| flykte fra seg selv. |
| |
| * Mennesker som nedkjemper sitt eget, indre liv og lar seg formes og styres |
| utenfra søker selvsagt sitt eget beste i alle ting som alle andre. De forventer |
| derfor full erstatning for de enorme ofrene tilpasningsformen innebærer. Resultatet |
| er at de ødelegger andres frihet, og driver dem ned i en fryktelig, ubetalelig |
| takknemlighetsgjeld. Bitterheten over "utakknemligheten" og destruksjonen |
| etter de indre skadene krever utløsning. Moral/etikk-forestillingen er en egnet |
| pisk til å tyne andre i den gode saks navn. |
| |
| * Mennesker som flykter fra seg selv, blir ikke bare fremmede for sitt eget, indre |
| liv, men også for livet rundt seg. I stedet for å føle ansvar for livet selv, hater |
| de det i bitterhet over at det har sviktet dem. De ofrer derfor med glede livskreftene |
| på de store drømmers alter, drømmen om helt å bli kvitt den besværlige |
| selvbevisstheten og forsvinne i den store enheten. Resultatene kan bli katastrofale. |
| |
| |
| Det er ikke lett å forandre tilpasningsform og begynne å fungere ut fra eget, |
| indre liv som et fritt og helhetlig enkeltindivid i stedet for å tilpasse seg som |
| en del av en større, førbevisst enhet. |
| |
| * Slike mennesker har aldri erfart at de har mulighet til å tilfredsstille sine sjelelige |
| behov på en ekte måte ved å fungere ut fra eget, indre liv. De må derforgi avkall |
| på alle nødløsningene før de vet om det finnes noe alternativ, og gamble med hele |
| sin eksistens. |
| |
| * De har gjort erfaringer med egen svakhet og egnesterke, destruktive drivkrefter, |
| og de blir derfor lett mistenksomme overfor andre. |
| |
| * Det er fryktelig bittert å måtte erkjenne at de enorme ofrene og lidelsene den |
| nåværende tilpasningsformen innebærer ikke er verdt noe som helst, og aldri vil |
| gi noen form for erstatning. |
| |
| |
| Hvis de likevel skifter tilpasningsform, går alt videre på skinner helt av seg selv. |
| |
| * Friheten gir dem mulighet til å gjøre erfaringer med det de er i seg selv og av |
| natur ut fra egne drivkrefter. Disse erfaringene gir dem ekte selvbevissthet dvs. |
| bevissthet om selvet. Erfaringene er bygningselementer, og til slutt har de bygd |
| opp en trygg plattform i seg selv. |
| |
| * Fordi de slipper å mishandle sitt indre liv for å kunne selge makten over seg selv, |
| vil de destruktive drivkreften gradvis erstattes av konstruktilve og livsbejaende |
| drivkrefter. |
| |
| |
| Den sunne tilpasningsformen bygger på et individualistisk menneskesyn, og |
| moral/etikk - forestillingen blir helt overflødig. |
| |
| Det individualistiske menneskesynet innebærer troen på at mennesket fungerer |
| etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. Dette burde |
| egentlig være en selvfølge. |
| |
| Ut fra det individualistiske menneskesynet blir moral/etikk-forestillingen overflødig. |
| |
| * Den trenges ikke til å konstruere et ytre mønster, for alle livsformer har sitt |
| eget mønster i sin iboende egenart. |
| |
| * Den trenges heller ikke til å appellere til viljen om å følge det indre mønsteret, |
| for alle livsformer har egne drivkrefter mot å ta i bruk sin iboende egenart. |
| |
| |
| Det eneste som trenges er ytre rammer i kompromissene mellom motstridende |
| interesser skapt av det demokratiske samfunnets lover. Mennesker blir aldri |
| i stand til å identifisere seg med andre i en slik grad at de opplever deres behov |
| som like viktige som sine egne. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
