 |
| Selvbevisstheten |
| |
| Selvbevisstheten utgjør grunnlaget for sjelslivet. Alt som har med sjelslivet å gjøre, |
| handler derfor til syvende og sist om selvbevisstheten. |
| |
| Det finnes to alternativer når det gjelder selvbevisstheten. Mennesker kan ta |
| konsekvensene av den, eller de kan flykte fra den. |
| |
| Hvis de tar konsekvensene av selvbevisstheten blir de sjelelig sunne. Da fungerer |
| de ut fra det de er i seg selv og av natur som helhetlige enkeltindivider, og de får |
| gjøre de erfaringene med seg selv som en ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| |
| Hvis mennesker flykter fra selvbevisstheten ender de som nevrotikere. I stedet |
| for å fungere ut fra sitt eget, indre liv, tilpasser de seg som deler av førbevisste, |
| vegeterende enheter. Slike enheter fungerer som andre organismer. De har et |
| hode som skal ha kontrollen og ta ansvar for legemets fysiske behov, og et legeme |
| som skal underkaste seg kontrollen utenfra. |
| |
| Hvis mennesker skal kunne fungere i slike førbevisste enheter må de |
| depersonifiseres. Mennesker kan ikke styres innenfra og utenfra samtidig. Alt i |
| dem selv og i deres natur må knuses til tomt råstoff. Dette råstoffet kan så fritt |
| formes og kontrolleres etter enhetens behov. |
| Depersonifisering fører til mishandling av det indre liv, og resultatet er destruktive |
| drivkrefter. Den hindrer også de erfaringene med egne drivkrefter som en ekte |
| selvbevissthet er avhengig av. |
| |
| Når mennesker likevel velger å flykte fra selvbevisstheten, er det fordi de aldri |
| har gjort erfaringer med noe alternativ. De vet ikke at de har evne til å tilfredsstille |
| sine sjelelige behov på en ekte måte. Den førbevisste enheten tilbyr dem |
| nødløsninger. |
| Årsaken til at enheten gir nødløsinger er at viljen til å la seg depersonifiseres roses |
| som moral og etikk. Mennesker fremstilles om moralske og etiske når de bekjemper |
| alt i seg selv og i sin natur og lar seg formes og styres etter enhetens behov. Da |
| gir salget av makten en form for selvbevissthet/selvfølelse, håp om å bli verdige |
| til fullt fellesskap i enheten, og store drømmer om de erstatninger de skal få for |
| ofrene en gang i fremtiden. |
| |
| Årsaken til at noen aldri får erfare at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige |
| behov på en ekte måte, er at de har oppdragere som forsøker å løse sine egne, |
| sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Slike oppdragere hadde derfor ingen |
| evne til å knyttes sammen med barnet ut fra seg selv. Barnet kunne derfor ikke |
| oppdage hvem det var i seg selv som person, og at det hadde egenverdi i kraft |
| av seg selv. Et menneske må fødes på to måter, fysisk og sjelelig. |
| |
| Grunnlaget for ny sunnhet er derfor en revolusjonerende oppdagelse. Mennesker |
| må oppdage at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte |
| ved å fungere ut fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider. En slik |
| maktforflytning forløser livskreftene. De får gjøre de erfaringen med seg selv og |
| sine drivkrefter som en ekte selvbevissthet er avhengig av, og de slipper å |
| mishandle seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. |
| |
| Hvis de skal kunne gjøre en slik sunnhetsskapende oppdagelse, må nødløsningene |
| fjernes. De kan jo ikke selge sitt indre liv for å kjøpe seg nødløsninger samtidig |
| som de gjør ekte erfaringer med det de er i seg selv. Nødløsningene kan fjernes |
| ved at de gjennomskues eller ved at de overflødiggjøres. |
| |
| 1) Det å gjennomskue nødløsningene vil i praksis si å gjennomskue moral/etikk- |
| forestillingen. Hvis det å nedkjempe eget, indre liv og la seg formes og styres |
| etter enhetens behov ikke roses som moral og etikk, gir det ikke lenger |
| nødølsninger. Salget av makt gir ikke lenger noen form for selvbevissthet/selvfølelse |
| og ingen håp om erstatning for ofrene. Uten troen på moral/etikk- forestillingen |
| vil derfor alle førbevisste enheter gå i oppløsning. De kan ikke lenger tilby |
| nødløsnigner, og har ikke noe å lokke med. |
| |
| Når ofrene ved innordningen ikke gir erstatning, vil mennesker velge friheten. |
| Friheten gir dem ekte, bevissthetsskapende erfaringer med eget, indre liv, og |
| fordi de kan tilfredsstille sine behov på en ekte måte slipper de å mishandle seg |
| selv for å oppnå nødløsninger. |
| |
| Moral/etikk-forestillingen tåler ikke nærmere ettersyn. Den kan bare appellere til |
| viljen, og det eneste det er mulighet til å oppnå gjennom viljen er lydighet. Viljen |
| kan ikke skape konstruktive drivkrefter eller fjerne destruktive drivkrefter. |
| Mennesker som er ute etter andres lydighet er bare interssert i deres bruksverdi, |
| ikke i deres egenverdi som personer. Da ville de i stedet ha forsøkt å gi dem |
| frihet slik at de kunne gi uttrykk for sin iboende egenart. |
| |
| Menneske som hevder at noe er moralsk eller etisk, tror om seg selv at de er |
| småguder. Hvordan skulle de kunne kjenne de universelle lover for hva som er |
| bra hvis de ikke er allvise og allgode? |
| |
| Når mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten i stedet for å flykte fra |
| den, blir moral/etikk-forestillingen overflødig. |
| - Den indre friheten gir dem mulighet til å tilfredsstille de sjelelige behov på en ekte |
| måte, og nødløsningene blir overflødige. Nødløsningene var verst for dem selv, |
| men de var også til plage for andre. |
| - Fordi de ikke lenger mishandler seg selv, erstattes de destruktive drivkreftene |
| gradvis av konstruktive. |
| - Friheten til å leve i harmoni med sitt eget, indre liv, får dem til å oppleve livet |
| rundt seg som en del av egen virkelighet. Dette skaper en livsbejaende ansvarlighet. |
| - Mennesker har behov for å finne mening i tilværelsen. Når meningen ikke ligger |
| i å ofre seg for en førbevisst enhets store drømmer, kan den bare bestå i å |
| støtte opp under livskreftene. |
| - Mennesker har sosiale behov. Oppfører de seg hensynsløst risikerer de å støtes |
| ut i isolasjonens mørke. |
| - Hvis alle disse naturlige reguleringene ikke er nok, trer samfunnets lovverk inn. |
| |
| 2) Den beste veien ut av den nevrotiske tilpasningsformen er at de får gjøre de |
| erfaringene med et annet menneske som oppdragerne ikke kunne gi dem. Slike |
| hjelper må se godt. De må se gjennom de enorme forsvarsverkene som barnet |
| måtte bygge opp for å beskytte seg selv mot oppdragernes selvknusende holdniger, |
| og de må se gjennom svakheten og destruksjonen frem til det lille den andre har |
| klart å redde av seg selv. |
| I et slikt ekte møte vil nevrotikere gjøre revolusjonerende nye erfaringer. |
| - De vil speile seg i et annet menneskes sinn og oppdage sitt eget, billede. |
| - De vil erfare at sunne mennesker ikke er ute etter å knuse alt i dem selv og i |
| deres natur, men tvert imot søker utbytte av det de er i seg selv. |
| - De vil oppdage at de har egenverdi i kraft av seg selv, og at de kan tilfredsstille |
| alle sine sjelelige behov på en ekte måte ved å fungere ut fra eget, indre liv. |
| |
| Om en slik hjelper vil de si: Du gjorde meg hel og levende igjen. |
| - De blir hele fordi de ikke lenger må tilpasse seg som deler av større enheter, men |
| kan fungere ut fra sitt indre liv som helhetlige enkeltindivider. |
| - De blir levende fordi sjelslivet har fått nye livsvilkår. De kan tilfredsstille sine |
| behov på en ekte måte, og de slipper å mishandle seg selv. |
| |
| |
| Nevrotikere er derfor gjennomført rasjonelle hele veien sett på bakgrunn av de |
| erfaringer de har gjort, og enda viktigere - de erfaringene de aldri fikk mulighet |
| til å gjøre. Når psykologien snakker om irrasjonalitet er det derfor bare som et |
| rent selvforsvar. Psykologene vil unngå å avsløre hvor lite de vet, og skjule at de |
| bygger på et primitivt, totalitært menneskesyn. |
| Tenk hvis vanlige leger sa det samme: Den sykdommen din er egentlig irrasjonell. |
| |
| |
| |
| |
