 |
| Religionen |
| |
| Oppdragernes holdninger finnes også i religionene. Det er det lille |
| barnets erfaringer med oppdragerne som utgjør grunnlaget for |
| gudsforestillingen. Disse erfaringene forstørres og projiseres ut i |
| det hinsidige. |
| Også religionene trekker mennesker bakover mot det førbevisste |
| utviklingsnivået hvor de skal utgjøre depersonifiserte deler av større |
| enheter. Guden viser det samme kjærlighetshatet som oppdragerne, |
| og bruker de samme maktmidlene for å oppnå vijen sin. |
| |
| Den store enheten |
| I religionene skal ikke mennesker fungere ut fra sitt eget indre liv |
| som frie og helhetlige enkeltindivider, men tilpasse seg som deler av |
| større enheter. De skal være lemmer på et legeme, grener på et vintre, |
| stener i et byggverk. |
| Lemmer på en organisme må kunne formes etter enhetens behov og |
| styres av enhetens hode. Det totalitære menneskesynet er derfor |
| nødvendig. Mennesket må oppfattes som tom leire med en fullkommen |
| vilje. Bare da kan det totalt smeltes inn i enheten og totalt underkaste |
| seg hodets ledelse. Alle avvik kan betraktes som dårlig bruk av viljen, |
| dvs. mangel på moral og etikk. |
| Lemmer kan ikke ha et eget maktsenter i seg selv, for da ville hele |
| enheten gå i oppløsning. Mennesker må derfor depersonifiseres. De |
| skal oppgi seg selv og sin natur. "Den gamle Adam må druknes med |
| daglig anger og bot". Omvendelse vil ikke si å vende seg til seg selv, |
| men å vende seg bort fra seg selv, totalt underkaste seg en ytre makt. |
| Mennesker skal ikke frelses til seg selv,men fra seg selv. |
| Det snakkes likevel om frihet. Men mennesker har bare "frihet" til |
| å velge å gjøre seg selv til slaver. Alternativet er en fryktelig straff. |
| Når mennesker er knust og tilintetgjort sjelelig, ender de opp som |
| åndsvesener. Ånd kommer av ånde, luft, pust--ingenting. |
| |
| Kjærlighetshatet |
| Som oppdragerne elske guden menneskene meget høyt. Men heller |
| ikke han elsker dem som personer, for det de er ut fra egne drivkrefter |
| i seg selv og i sin natur. Det han elsker er drømmene om hva de skal |
| bli til fullkomment utformet i eget billede, og fullkomment underlagt |
| egen makt. |
| En slik form for kjærlighet er allerede i utgangspunktet dømt til å |
| ende i skuffelse,bitterhet og hat. I forsøket på å gjøre seg fortjent til |
| en slik kjærlighet, brytes mennesker ned i seg selv og blir stadig |
| svakere og mer destruktive-- fjerner seg stadig lenger fra det |
| produktet som kan elskes. |
| Resultatet av gudens skuffelse er et brennende hat. Bare evig |
| lidelse er godt nok. Den som er forkastet, er forkastet for godt. Det |
| finnes ingen mulighet for gjenopprettelse og ny begynnelse. |
| Men siden guden bare kan elske det fullkomne, ville han stått helt |
| ensom og forlatt tilbake. Det er nødvendig å finne en nødløsning. |
| Nødløsningen er en fullkommen forsoner. Ved å se menneskene |
| gjennom denne forsoneren, blir han likevel i stand til å elske dem. |
| Gudens form for kjærlighet er sjeleldrepende og ikke sunnhets- |
| skapende. Den gir ikke mennesker kjennskap og tiltro til seg selv som |
| personer slik at de kan settes fri og begynne å fungere ut fra sitt indre |
| liv som helhetlige enkeltindivider. Tvert imot lærer de at det de er og |
| står for i seg selv, ikke fortjener kjærlighet. De kan bare elskes hvis |
| de kler seg i en kamuflasjedrakt slik at guden ser noe helt annet enn |
| de de virkelig er. |
| |
| Utpressing, undergraving |
| For å kunne tilpasse mennesker som depersonifiserte deler av |
| enheten, bruker guden de samme maktmidlene som oppdragerne-- |
| utpressing og undergraving. |
| Utpressingen skjer gjennom en konstant, hardt trykk av erstatnings- |
| krav for "den store godheten" - for egen vilje til å gå inn som en del av |
| enheten. Det heter: "Du har skapt oss til deg,vi er din eiendom". |
| Undergravingen finner sted gjennom en uendelighet av påminning om |
| menneskers svakheter og synder. De må for all del ikke tro at det |
| finnes noe i dem selv som det er verdt å satse på. |
| |
| Ytre konsekvenser |
| Når mennesker depersonifiseres til tom, formbar leire, mister de sin |
| egenverdi. De kan bare ha bruksverdi gjennom å være nyttige ut fra |
| ytre formål. Dette skaper forutsetninger for vold og brutalitet. |
| Når de lærer seg total underkastelse under en ytre makt, guddommen, |
| kommer lett forskjellige maktmennesker inn i gudens sted og begynner |
| å herse med og manipulere andre mennesker. |
| Historien sier resten. |
| |
| Innvendinger |
| Mennesker med en helt annen erfaringsbakgrunn, vil ikke oppleve |
| religionen på denne måten. Alle teorier som ikke er knyttet til |
| erfaringer, er tomme og virkningsløse. |
| Slike mennesker vil erstatte den fascistiske maktguden med en |
| humanistisk gud. De vil si at gud skapte hele skaperverket, og |
| derfor så vil han selvsagt elske alt det han har skapt-- også det |
| mennesker står for i seg selv som personer. Målet hans er å skape |
| gode livsvilkår slik at skaperverket blir opprettholdt. |
| Men hvorfor skal han da skille menneskene i bukker og får? |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
