Nevrotikeren gjør opprør
 
To alternativer Moral/etikk Personifisering Psykologene Desillusonering - Religion Menneskes. Sunt/nevrotisk
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Religion

 Image0283
    Fundamentalistisk kristendom er en form for fascisme. Den er
 spesilet farlig fordi den har de enormt sterke sanksjonsmidlene,
 himmel og helvete,til disposisjon.
   Det fascistiske i den ligger i at den forsøker å depersonifisere
 mennesker,knuse deres eget,indre bevissthetssenter
 selvet/egoet,slik at de blir til et tomt råstoff som kan formes og
 styres utenfra.
    Maktmidlene er utpressing,undergraving og oppfordringer.
 Utpressingen skjer gjennom henvisning til gudens store kjærlighet.
 Som erstatning for kjærligheten skylder vi han alt---helt vårt liv.
 Undergravingen finner sted gjennom en uendelighet av påminnelser
 om menneskenes synder og svakheter, og oppfordringene om å
 gi avkall på sitt eget,indre maktsenter gjennom formuleringer som
 "du skal være intet i deg selv", "du skal dø i deg selv", "du skal vokse
 nedover", "fullendelsen er nådd når du selv er intet og gud er alt.
    Gudens holdninger er et speilbillede av de holdningene oppdragere
 har som bryter ned sine barn sjelelig. Også de driver hele tiden med
 en fryktelig utpressing gjennom erstatningskrav for "sin store
 godhet". Undergravingen finner sted gjennom en uendelighet av
 småhakking kamuflert som oppdragelse, og oppfordringen til å
 gi avkall på egoet/selvet - det bevissthetssenteret som er
 evolusjonens siste landvinning,skjer ved å gi drivkreftene i
 egoet/selvet negative uttrykk som egoisme og selviskhet.
 
   Mennesker som depersonifiseres på denne måten,blir farlige. De
 mister kontakten med de konstruktive livskreftene i seg selv, og
 de mister evnen til å knyttes sammen med livet rundt seg ut fra
 sitt eget, indre liv. Livet rundt dem oppleves ikke lenger som en
 del av deres egen virkelighet. Ingen kan føle ansvar for noe de
 ikke vet hva er,eller føler at de har del i. I tillegg fører den indre
 mishandlingen av depersonifiseringen, til destruktive drivkrefter.
 De vil ha behov for å få utløsning for det indre presset, og bruker
 gjerne "en stor sak" som kamuflasje.
     Det depersonifiserte,tomme råstoffet har ingen egenart, og
 dermed egenverdi. Det har bare verdi i kraft av å la seg formes og
 styres utenfra. Alt det har ansvar for,er ansvaret for å vise lydighet.
 Guden er autroiteten som  de lydig skal underkaste seg. Men guden
 kan lett skiftes ut med andre autoriteter. Hitler overtok i sin tid
 gudens rolle. Alle underkastet seg han blindt og uten motforestil-
 linger. Kirkens ledelse,biskopene,var Hitlers medløpere. Det var
 bare noen av fotfolket i kirken som motsatte seg barbariet og
 gjorde motstand. Noen av dem ofret livet.
   Noen vil forsvare kirkens ledelse med at det var farlig å trosse
 Hitler. Ja vel,hva så?  I masakren av en skoleungdom i Tyskland
 nylig var det lærere som stilte seg foran elever og ofret livet for
 deres skyld. Problemet var nok heller vanen med blindt å
 underkaste seg autoriteter.