 |
| Relevant spørsmål |
| |
| Det finnes bare et eneste relevant spørsmål når det gjelder den nevrotiske |
| tilpasningsformen: Hva er det som låser livskreftene fast slik at de ikke kan |
| sette i gang med gjenoppbyggingen etter skadene? |
| |
| Mennesket er en livsform, og svaret må derfor være det samme som for alle |
| andre livsformer. Årsaken må være manglende tilfredsstillelse av behov |
| og mishandling. |
| |
| I sjelelig sammenheng er dette to sider av samme sak. Når mennesker ikke |
| får tilfredsstilt sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte, må de |
| kjøpe seg nødløsninger ved å mishandle seg selv. |
| |
| Nevrotikere fikk ikke tilfredsstilt sine sjelelige behov på en ekte måte fordi |
| de hadde oppdragere som forsøkte å løse sine egne, sjelelige problemer |
| ved å flykte fra seg selv. Oppdragerne hadde derfor ingen evnet til å knyttes |
| sammen med barnet ut fra seg selv. |
| Ingen kan ha bevissthet om noe de aldri har gjort erfaringer med gjennom |
| sansene. Barnet kan ikke oppnå ekte selvbevissthet når det aldri har erfart |
| hvem det er i seg selv som person i et ekte samspill med et annet menneske. |
| Fordi det ikke vet hvem det er i seg selv som person, vet det heller ikke at |
| det har egenverdi i kraft av seg selv. |
| |
| Alle er avhengige av en form for selvbevissthet og selvfølelse. I mangel av |
| ekte løsninger, må barnet ty til nødløsninger. Barnet må forsøke å oppnå en |
| form for selvbevissthet og selvfølelse ved å tilpasse seg det som det har |
| erfart at ble verdsatt. |
| |
| Oppdragere som flykter fra seg selv forsøker å tilpasse seg som hodet eller |
| legemet i en førbevisst organisme. De ønsker derfor at barnet skal innta en |
| av disse rollene. Barnet må forsøke å skaffe seg nødløsninger gjennom en |
| slik tilpasning. |
| |
| Hvis barnet skal tilpasse seg rollen som legeme, må det forsøke å bryte ned |
| sitt eget, indre liv. Hvis organismer skal kunne fungere, må makten flyttes |
| over til hodet. |
| |
| Resultatet av denne nødløsningen, er at barnet fjerner seg stadig lenger fra |
| virkelige løsninger. |
| 1) Det å bekjempe og tilintetgjøre eget, indre liv ble verdsatt, og det gir derfor |
| en form for selvbevissthet og selvfølelse. Samtidig blir det stadig mer fremmed |
| for seg selv og sin natur. Det kan ikke lenger hente inn ekte, bevissthets- |
| skapende erfaringer, og risikerer å miste seg selv. |
| 2) Jo mer det forsøker å leve opp til og underkaste seg "hodets" mønster, jo |
| lenger fjerner det seg fra dette mønsteret. Den indre mishandlingen gjør |
| det svakt og destruktivt. Resultatene må skjules som en farlig hemmelighet |
| siden det bare har erfart å ha bruksverdi ved å leve opp til andres mønster, |
| ikke egenverdi i kraft av seg selv som person. |
| |
| |
| Hvordan kan barnet komme ut av denne livsødeleggende bakevnen? Barnet må |
| oppdage at det kan tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte |
| måte, og at de livsødeleggende nødløsingene derfor er overflødige. En slik |
| oppdagelse kan skje direkte eller indirekte. |
| |
| 1) Barnet kan møte et menneske med evne til å koble seg opp mot de svake |
| restene barnet har klart å berge av seg selv. I et slikt samspill kan barnet |
| gjøre de erfaringene oppdragerne ikke kunne gi det. Ved å speile seg selv i |
| et annet menneskes sinn kan det oppdage seg selv som person, og at |
| det gjennom seg selv har evne til å berike anre. Erfaringen av å ha egenverdi |
| i kraft av seg selv gjør det unødvendig å kjøpe seg bruksverdi ved å |
| mishandle seg selv. |
| |
| 2) Den indirekte måten vil si å gjennomskue egen nødløsninger slik at de ikke |
| blir brukbare lenger. Da vil barnet ikke lenger mishandle seg selv for å |
| oppnå nødløsninger, og livskreftene vil våkne til live. Erfaringene med |
| livskreftene beviser at svakheten og destruksjonen var et resultat av |
| virkelige skader, ikke klandreverdig mangel på moral og etikk. |
| |
| Men den indirekte framgangsmåten er fryktelig hard. Barnet må gi avkall på alt |
| det har holdt seg til før det kan vite om det finnes noe alternativ. Det er også |
| fryktelig bittert å måtte erkjenne at alt det har lidt, stridt og kjempet ikke er |
| verdt noe som helst, og aldri vil gi noen erstatning. Tvert imot skadet det både |
| seg selv og andre på denne måten. |
| |
| - Det må erkjenne at viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og la seg |
| formes og styres utenfra, ikke var drevet av omsorg for andre, men av å |
| oppnå egne fordeler. Maktforflytningen fortjener derfor ikke å roses som |
| moral og etikk, og kan ikke lenger gi noen form for selvbevissthet og selvfølelse. |
| |
| - Ingen som vil ha makt over andre har gode motiver. De kan ikke verdsette |
| dem for deres egen skyld som personer samtidig som de forsøker å bryte |
| ned alt i dem selv og i deres natur for å kunne overta utforming og kontroll. |
| Alle som vil ha makt over andre er derfor bare ute etter deres bruksverdi |
| som nyttegjenstander. Når bruksverdien er borte, vil de kasseres som annet |
| søppel. All erstatning for ofrene kan de se langt etter. |
| |
| |
| |
| Det å havne i og måtte arbeide seg ut av den nevrotiske tilpasningsformen er |
| et helvete. Da er det langt bedre å forebygge at noen lar seg fristes til å |
| flykte fra seg selv. Det betyr at illusjonene om det førbevisste paradis, |
| Edens Hage, må fjernes. |
| Alle illusjoner er avhengige av uklare ord. Forebygging betyr derfor å knuse alle |
| uklare ord og sjekke innholdet i dem. |
| |
| De viktigste ordene som må knuses, er ordene moral og etikk. Maktforflytnignen |
| fra eget, indre liv over til organismens hode gir ingen belønning hvis den ikke |
| roses som moral og etikk. Salget av makt gir ikke lenger nødløsninger gjennom |
| en form for selvbevissthet og selvfølelse. |
| |
| Men det å knuse ordene moral og etikk er ikke så enkelt, for de har en dobbelt- |
| betydning. På den ene siden betyr de de postive konsekvensene av sjelelig |
| sunnhet, og på den andre siden betyr de vilje til lydighet. |
| |
| Vi risikerer likevel ikke å slå barnet ut med badevannet om vi kvitter oss med |
| disse ordene. |
| Mennesker vi uansett velge å være sjelelig sunne hvis de har en slik mulighet, |
| for da har de det best selv. Da får de de konstruktive og livsbejaende |
| holdningene og drivkreftene gratis med på kjøpet. |
| |
| I praksis betyr derfor ordene moral og etikk alltid det å vise vilje til lydighet. |
| Ingen bør være så naive at de går på limpinnen. Mennesker med gode hensikter |
| bruker klare ord om sine interesser, og tyr ikke til disse glansede narreordene. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
