Nevrotikeren gjør opprør
 
Psykologiens irrasjonalitet Å forebygge Årsaker Lakkmustesten De farligste ordene Snaren Moral/etikk-f. Frihet gir sunnhet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Psykologiens irrasjonalitet

 Image0001
                                    Psykologiens irrasjonalitet
 
 Psykologien er irrasjonell på to områder. Den setter i gang behandling med utgangspunkt
 i kunnskaper om virkninger i stedet for om årsaker, og den nekter å klargjøre hvilket
 menneskesyn som utgjør utgangspunket for resonementene. Årsaken til at psykologien
 er irrasjonell på disse områdene, er at den ellers ville ha utgjort en trussel mot forskjellige
 livssyn og mot maktgruppene i samfunnet.
 
 A) Også vanlige leger er interesserte i virkninger. Men hensikten med kunnskaper om
 virkninger er bare at de fungerer som ledetråder mot årsaken til problemene. Først når
 årsaken er fjernet kan livskreftene forløses, og bare livskreftene kan gjøre noe med
 virkningene for bare de har skaperkraft.
 Psykologien derimot opptrer helt absurd. Den setter i gang behandling utelukkende med
 utgangspunkt i kunnskaper om virkninger.
 
 B) Når psykologien tror at kunnskaper om virkninger er tilstrekkelig for å sette i gang
 behandling, kan forklaringen bare være at den ikke tror sjelelige skader er virkelige
 skader. En slik konklusjon er avhengig av at den bygger på det totalitære menneskesynet.
 Den forutsetter at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Dermed blir
 årsaker og virkninger to sider av samme sak. Årsaken til problemene er at de ikke har
 brukt viljen riktig, og virkningene er også et resultat av feil bruk av viljen. Psykologenes
 oppgave blir dermed å få mennesker til å bruke viljen på riktig måte.
 
 At det er et slikt menneskesyn som ligger bak fremgangsmåten, er psykologien selvsagt
 livredd for å erkjenne. Hvis det er viljen alt står å faller med, kan problemene ikke skyldes
 virkelige skader. Viljen kan selvsagt ikke fjerne virkelige skader. Men hvis det ikke er
 snakk om virkelige skader, er heller ikke de selv virkelige leger. De er bare nymoralister
 i legekitler.
 Det å kamuflere seg bak irrasjonalitet er derfor helt nødvendig for psykologien. Hvis en
 lege ikke hadde brydd seg om årsaker med bedt pasientene fjerne virkningene med viljen,
 og heller ikke satt seg inn i kroppens oppbygging og dynamikk - her ved å klargjøre
 menneskesynet, ville alle kalt han en sjarlatan.
 
 C) Hvis psykologien hadde vært opptatt av årsaker i stedet for av virkninger og klargjort
 sitt menneskesyn, ville den ha utgjort en alvorlig trussel mot mange livssyn. Vi kan her
 se på konsekvensene for kristendommen.
 
 1) Det er ikke mulig samtidig å betrakte destruktive drivkrefter som et resultat av virkelige
 sjelelige skader, og å se på dem som et uttrykk for synder og ettergivenhet for djevler
 slik at de trenger tilgivelse.
 
 2) Uheldige egenskaper kan ikke både være et resultat av nødløsninger hos mennesker
 som aldri fikk erfare at de hadde evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte
 måte, og bebreides som en klandreverdig bruk av viljen.
 
 3)Hvis psykologien skulle beskjeftige seg med årsaker, måtte den innse at årsaken til
 problemene er at mennesker mangler indre frihet og derfor ikke kan gjøre bevissthets-
 skapende erfaringer. Da kunne ikke religionens makthierarki lenger kunne forsvares med
en gud øverst som skal ha all makt, deretter paver/geistlige, menn, kvinner og barn.
 
 4) Sett med  utgangspunkt i en rasjonell psykologi ville ikke religionens lære om kjærlighet
 bli så vakker lenger.
 - En gud som forlanger all makt kan ikke samtidig elske mennesker for deres egenverdi
 som personer. Hvis han skal overta all makt, må han jo tvert imot bryte ned og knuse
 maktkonkurrenten, det mennesker er i seg selv og av natur.
 - Utsagn som at "du skal elske din neste" ville heller ikke bli vakre lenger. De appellerer
 til viljen, og viljen kan bare skape lydighet, ikke kjærlighet.
 
 D) Hvis psykologien hadde fjernet sin irrasjonalitet og beskjeftiget seg med årsaker i
 stedet for med virkninger og klargjort sitt menneskesyn, hadde den utgjort en stor trussel
 mot maktgruppene i samfunnet. Ved å opptre irrasjonelt styrker den tvert imot
 maktgruppene.
 
 1) Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. All bevissthet er
 avhengig av erfaring. Hvis mennesker skal oppnå ekte selvbevissthet må de derfor ha
 indre frihet slik at de kan gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv som personer. Hvis
 psykologene oppstrådte rasjonelt, måtte de derfor innse at deres oppgave er å gi
 mennesker indre frihet. Da vil oppgaven bli tosidig.
 - De må sette personene i stand til å oppdage at de har evne til å tilfredsstille sine
 grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv som personer, og at
 det derfor er unødvendig å kjøpe seg nødløsninger ved å selge friheten.
 - De må også forsøke å gjennomskue og uskadeliggjøre alle sjelelige maktmiddel i vår
 kultur. Aller viktigst er det å gjennomskue og uskadeliggjøre den irrasjonelle moral/etikk-
 forestillingen. Ved hjelp at den kan maktgruppene i samfunnet narre andre til å tro at viljen
 til lydighet og innordning fortjener ros og derfor vil gi senere erstatning. Men ingen som
 forsøker å manipulere andre mennesker på denne måten vil selvsagt gi noen form for
 erstating.Moral/etikk forestillingen fungerer også som maktmiddel fordi den gir sjelelige
 nødløsninger som erstatning for virkelige løsninger. I stedet for at mennesker oppnår ekte
 selvfølelse ved at de gjennom indre frihet får gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv
 som personer, oppnår de en form for selvfølelse når viljen til å la seg formes og styres
 utenfra roses som moral og etikk.
 Det å miste de sjelelige maktmidlene er katastrofalt for alle maktgruppene i samfunnet.
 I tillegg til ytre maktmiddel er de avhengige av sjelelig makt for å kunne opprettholde
 sin kontroll.
 
 2) Når psykologien beskjeftiger seg med virkninger i stedet for med årsaker, støtter den
 tvert imot maktgruppenes interesser. Ved å ta utgangspunkt i virkninger forutsetter
 psykologien at problemene skyldes at personen ikke har brukt viljen til å presse råstoffet
 ned i det riktige mønsteret som for anledningen kalles "sunnheten". Men hva skal regnes
 som "sunt"?  I praksis vil dette alltid si det som tjener maktgruppenes interesser. Ved
 psykologiens hjelp får de dermed utlevert de produktene de ønsker seg. 
 
 
 Det å ta utgangspunkt i virkninger og i årsaker er derfor som natt og dag. I det første
 tilfellet flyttes enda mer makt fra menneskers indre liv over til det ytre mønsteret slik at
 de ender som depersonifiserte verktøy i andres hender. I det andre tilfellet settes
 menneskers indre liv i frihet slik at de kan fungere ut fra seg selv og sin natur som
 helhetlige enkeltindivider, ta konsekvensene av den selvbevisstheten som evolusjonen
 har gitt oss.
 Grrunnlaget for sjelelig sunnhet er derfor en revolusjon, makten flyttes utenfra og inn i
 enkeltindividene. Det heter at revolusjoner spiser sine egne barn. Slik er det også når
 en maktgruppe avløser en annen. Etter en kreativ og skapende periode der alle makt-
 strukturer har brutt sammen, strammer den nye maktgruppen tøylene og skviser ut
 livskreftene.
 Den sjelelige revolusjonen har imidlertid andre virkininger. Den spiser ikke sine egne barn,
 for det finnes ingen barn å spise. Barna har blitt voksne. Friheten gir dem mulighet til å
 gjøre de bevissthetssapende erfaringene som selvbevisstheten er avhengig av, og de kan
 vokse seg sterke og trygge i seg selv.
 - Den sjelelige revolusjonen er derfor ikke tidsbegrenset inntil en ny maktgruppe har
 overtatt. Den eneste begrensningen av friheten som mennesker med indre frihet godtar,
 er kompromisser i ytterkant der interessene er motstridende. Slike mennesker utgjør
 derfor det tryggeste fundament et demokrati kan ha.
 - Fordi friheten varer ved, er også den kreative fasen varig. Friheten gir dem mulighet til
 å gi uttrykk for sin iboende egenart, sin kreative og skapende fantasi. De får også
 overskudd av energi fordi de slipper å bruke opp kreftene på sjelelige nødløsinger.