 |
| Psykologien er farlig |
| |
| Psykologien er farlig fordi den bygger på det totalitære menneskesynet. Den |
| forutsetter at mennesket er et tomt råstoff som ved hjelp av viljen skal forme seg |
| etter et ytre mønster. Noe så selvsagt som at mennesket er en livsform som |
| fungerer etter de samme grunnprinsipper som andre livsformer, erkjennes ikke. |
| At psykologien bygger på det totalitære menneskesynet, ser vi av den framgangs- |
| måten den bruker. Den forsøker å bevisstgjøre avvik fra det ytre mønsteret i |
| stedet for å skape nye sjelelige livsvilkår. |
| |
| Hvis mennesket er et tomt råstoff, kan det ikke påføres virkelige skader, og det |
| trenger derfor ikke å leges. Problemet kan bare være at det har brukt viljen feil. |
| I stedet for å påta seg omkostningene ved å bruke viljen til å gå i ett med det |
| riktige mønsteret, har det valgt å fortrenge negative egenskaper ned til det |
| ubevisste. Psykologens oppgave er derfor å bevisstgjøre disse egenskapene |
| igjen. Da vil de bruke viljen riktig og gå i ett med det ytre mønsteret - for anledningen |
| kalt det sunne mennesket i stedet for det moralske mennesket. |
| |
| Fremgangsmåten er farlig av to årsaker. De mister enda mer av de erfaringene |
| med seg selv som selvbevisstheten er avhengig av, og de drives enda lenger |
| inn i den nevrotiske tilpasningsformen. |
| |
| 1) Hvis psykologene lykkes med å presse råstoffet helt inn i den ytre formen som |
| de velger å kalle sunnheten, har ikke mennesker lenger noe ekte og levende igjen |
| i seg selv å knytte selvbevisstheten til. Selvbevisstheten vil bryte sammen. |
| |
| 2) Siden alle problemene tillegges dårlig bruk av viljen - ikke virkelige skader, blir |
| de enda mer avhengige av sine nødløsninger, de får et enda dåligere forhold til seg |
| selv, og følelsen av håpløshet forsterkes. |
| |
| - De måtte fortrenge negative egenskaper fordi de har møtt de samme holdningene |
| som psykologene viser. Virkelige skader kan ikke fjernes med viljen, og det eneste |
| alternativet de hadde var derfor fortrengning for å unngå fordømmelse og sosial |
| utstøting. |
| Nå styrker psylologene de holdningene som gjorde fortrengning nødvendig, og i |
| tillegg truer de selve nødløsingene gjennom bevisstgjøringen. De sparker krykkene |
| fra mennesker i stedet for å lære dem å gå. |
| |
| - Siden skadene ikke respekteres som virkelige skader, men betraktes som et |
| resultat av dårlig bruk av viljen, vil selvforrakten øke. De blir i enda større grad |
| sine egne fiender. |
| |
| - Følelsen av håpløshet forsterkes, for problemet er at de allerede i altfor stor grad |
| har brukt viljen i den retningen psykologene ønsker, til å skape seg om etter et |
| ytre mønster. Det var nettopp derfor de måtte mishandle sitt eget, indre liv. Denne |
| mishandlingen gjorde dem svake og destruktive. Psykologene forsøker å løse |
| problemene med det som skaper problemene. De depersonifiserer mennesker |
| i stedet for å personifisere dem. |
| |
| |
| Det burde være selvinnlysende at psykologien bygger på feil menneskesyn. |
| Mennesket er en livsform, og det fungerer derfor etter de samme grunnprinsipper |
| som andre livsformer. |
| Alle livsformer har en iboende egenart, og egne drivkrefter mot å virkeliggjøre |
| denne egenarten gjennom vokster og modning. Når resultatene ikke blir bra, |
| finnes det derfor bare en eneste mulig forklaring. Livsvilkårene var ikke gode. De |
| har ikke fått tilfredsstilt grunnleggende behov, og /eller de ble utsatte for |
| mishandling. |
| |
| I sjelelig sammenheng betyr gode livsvikår det å oppnå indre frihet. Bare mennesker |
| som har indre frihet kan gjøre de erfaringene med seg selv og sin natur som en |
| ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| Fordi friheten gir dem mulighet til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, |
| slipper de å mishandle seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. |
| |
| Indre frihet kan de oppnå på to måter. |
| |
| 1) De kan gjennom erfaringer med et annet menneske gjøre den revolusjonerende |
| oppdagelsen at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte ved å |
| fungere i frihet ut fra sitt indre liv. |
| |
| 2) De kan gjennomskue det sjelelige maktmidlet, moralforestillingen. Når viljen til |
| å bekjempe alt i seg selv og i sin nature og la seg omskapes etter et ytre mønster |
| ikke kan roses som moral, gir salget av makt ikke lenger nødløsninger. Ingen selger |
| det viktigste de har, sitt eget indre liv, annet enn av bitter nød, og for å få en form |
| for erstatning. Ved å innse at salget av makt ikke fortjener ros, og at ingen som |
| ønsker makt kan ha gode hensikter, velger de friheten. De river av seg de sjelelige |
| slavebåndene. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
