 |
Psykologien er farlig |
|
Psykologien er farlig fordi den bygger på det totalitære menneskesynet. Den |
forutsetter at mennesket er et tomt råstoff som ved hjelp av viljen skal forme seg |
etter et ytre mønster. Noe så selvsagt som at mennesket er en livsform som |
fungerer etter de samme grunnprinsipper som andre livsformer, erkjennes ikke. |
At psykologien bygger på det totalitære menneskesynet, ser vi av den framgangs- |
måten den bruker. Den forsøker å bevisstgjøre avvik fra det ytre mønsteret i |
stedet for å skape nye sjelelige livsvilkår. |
|
Hvis mennesket er et tomt råstoff, kan det ikke påføres virkelige skader, og det |
trenger derfor ikke å leges. Problemet kan bare være at det har brukt viljen feil. |
I stedet for å påta seg omkostningene ved å bruke viljen til å gå i ett med det |
riktige mønsteret, har det valgt å fortrenge negative egenskaper ned til det |
ubevisste. Psykologens oppgave er derfor å bevisstgjøre disse egenskapene |
igjen. Da vil de bruke viljen riktig og gå i ett med det ytre mønsteret - for anledningen |
kalt det sunne mennesket i stedet for det moralske mennesket. |
|
Fremgangsmåten er farlig av to årsaker. De mister enda mer av de erfaringene |
med seg selv som selvbevisstheten er avhengig av, og de drives enda lenger |
inn i den nevrotiske tilpasningsformen. |
|
1) Hvis psykologene lykkes med å presse råstoffet helt inn i den ytre formen som |
de velger å kalle sunnheten, har ikke mennesker lenger noe ekte og levende igjen |
i seg selv å knytte selvbevisstheten til. Selvbevisstheten vil bryte sammen. |
|
2) Siden alle problemene tillegges dårlig bruk av viljen - ikke virkelige skader, blir |
de enda mer avhengige av sine nødløsninger, de får et enda dåligere forhold til seg |
selv, og følelsen av håpløshet forsterkes. |
|
- De måtte fortrenge negative egenskaper fordi de har møtt de samme holdningene |
som psykologene viser. Virkelige skader kan ikke fjernes med viljen, og det eneste |
alternativet de hadde var derfor fortrengning for å unngå fordømmelse og sosial |
utstøting. |
Nå styrker psylologene de holdningene som gjorde fortrengning nødvendig, og i |
tillegg truer de selve nødløsingene gjennom bevisstgjøringen. De sparker krykkene |
fra mennesker i stedet for å lære dem å gå. |
|
- Siden skadene ikke respekteres som virkelige skader, men betraktes som et |
resultat av dårlig bruk av viljen, vil selvforrakten øke. De blir i enda større grad |
sine egne fiender. |
|
- Følelsen av håpløshet forsterkes, for problemet er at de allerede i altfor stor grad |
har brukt viljen i den retningen psykologene ønsker, til å skape seg om etter et |
ytre mønster. Det var nettopp derfor de måtte mishandle sitt eget, indre liv. Denne |
mishandlingen gjorde dem svake og destruktive. Psykologene forsøker å løse |
problemene med det som skaper problemene. De depersonifiserer mennesker |
i stedet for å personifisere dem. |
|
|
Det burde være selvinnlysende at psykologien bygger på feil menneskesyn. |
Mennesket er en livsform, og det fungerer derfor etter de samme grunnprinsipper |
som andre livsformer. |
Alle livsformer har en iboende egenart, og egne drivkrefter mot å virkeliggjøre |
denne egenarten gjennom vokster og modning. Når resultatene ikke blir bra, |
finnes det derfor bare en eneste mulig forklaring. Livsvilkårene var ikke gode. De |
har ikke fått tilfredsstilt grunnleggende behov, og /eller de ble utsatte for |
mishandling. |
|
I sjelelig sammenheng betyr gode livsvikår det å oppnå indre frihet. Bare mennesker |
som har indre frihet kan gjøre de erfaringene med seg selv og sin natur som en |
ekte selvbevissthet er avhengig av. |
Fordi friheten gir dem mulighet til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, |
slipper de å mishandle seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. |
|
Indre frihet kan de oppnå på to måter. |
|
1) De kan gjennom erfaringer med et annet menneske gjøre den revolusjonerende |
oppdagelsen at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte ved å |
fungere i frihet ut fra sitt indre liv. |
|
2) De kan gjennomskue det sjelelige maktmidlet, moralforestillingen. Når viljen til |
å bekjempe alt i seg selv og i sin nature og la seg omskapes etter et ytre mønster |
ikke kan roses som moral, gir salget av makt ikke lenger nødløsninger. Ingen selger |
det viktigste de har, sitt eget indre liv, annet enn av bitter nød, og for å få en form |
for erstatning. Ved å innse at salget av makt ikke fortjener ros, og at ingen som |
ønsker makt kan ha gode hensikter, velger de friheten. De river av seg de sjelelige |
slavebåndene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|