 |
Hvorfor psykologien aldri kommer til å oppnå gode resultater. |
|
Årsaken er at den ikke oppfatter mennesket som en helhet, og at den indre |
dynamikken bak de ytre symtomene bare kan forståes når det betraktes ut fra |
denne helheten. Det nytter ikke å dele et menneske opp i sektorer, en bit skal |
psykologien ha, en bit skal religionen ha, en bit skal menneskesynet ha, en bit |
skal politikken ha osv. |
|
Psykologien oppfører seg derfor som de blinde som skulle finne ut hvordan en |
elefant var. En fant en fot, og forklarte hvordan elefanten var ut fra den, en annen |
fant snabelen og forklarte elefanten ut fra den, en tredje fant halen osv. Bare den |
som hadde evne til å se helheten, kunne vite hva en elefant virkelig var. |
|
Psykologien er egentlig en form for religion. Det er bare terminologien som |
er forskjellig: |
|
Både psykologien og de andre religionene snakker om sjelen, men ingen bryr |
seg om den. Ingen av dem har brydd seg med å lage seg en eneste klar tanke om |
hva sjelen egentlig er for noe. |
|
Både psykologien er opptatt av menneskers ytre egenskaper. Avvik fra "de |
ideelle fordringer" kalles i religioene for synd, mens psykologien kaller dem for |
skader. Religionene kaller erkjennelsen av avvik for syndserkjennelse, mens |
psykologien kaller det for bevisstgjøring. At begge egentlig mener akkurat det |
samme, ser vi at fremgangsmåten for å oppnå de riktige egenskapene er den |
samme. Fremgangsmåten er appell til den fullkomne viljen. |
|
Som i andre religioner sies det aldri noe om hvilket menneskesyn som ligger i |
bunnen. Er mennesket tom leire som skal formes etter et ytre mønster gjennom |
viljen og styres etter ytre regelverk, eller er det en del av naturen som følger |
all annen naturs grunnprinsipper? |
|
Som i andre religioner snakkes det mye om kjærlighet. Det forutsettes at |
kjærlighet er et entydig begrep, og at definisjon er unødvendig. |
Når sjelelig skadede mennesker fryker kjærligheten, betraktes dette derfor som |
et resultat av selve skadene. De innser ikke at denne frykten er helt rasjonell, |
fordi de skadede har gjort erfaringer med en livsfarlig form for kjærlighet. De |
har ikke blitt elsket som personer, men for drømmene om hva de skulle bli til |
formet og kontrollert som en vegeterende utvidelse av den andre. Den første |
formen for kjærlighet forløser sjelen, og den andre formen dreper den. |
|
Som i andre religioner tror psykologene at de selv alltid har rett. Alle innvendinger, |
all motstand og alt opprør er derfor et resultat av skadene (syndene), ikke av at |
psykologen (presten) har tatt feil. |
|
Som i andre religioner barrikaderer psykologien seg bak et festningsverk av |
ugjennomtrengelig språkbruk. Stadig nye ord konstrueres. Men nye ord trenges |
bare når det gjøres nye oppdagelser og nye oppfinnelser. Mennesker er ingen ny |
oppdagelse eller oppfinnelse, så alle de ordene som trenges til å beskrive |
menneskelige forhold er allerede utviklet. Nykonsrtuksjonen er derfor bare en |
kamuflasje for manglende innhold. |
|
Som i andre religioner tar ikke psykologien hensyn til filosofiens erkjennelse av |
at bare ord og uttrykk som kan defineres er virkelige begreper. Hvis alle de |
ordene de bruker skulle defineres, ville hele kamuflasjen bryte sammen. Uten |
alle de vakre ordene ville hanene miste alle fjærene, og de ville tusle beskjemmet |
bort. |
|
Men det finnes et unntak, det som kalles kognitiv terapi. Den har forstått at det |
er de skadede som er ekspertene, og dypest i seg selv vet hva som skal til for å |
bli sunne og sterke igjen. Det er derfor den skadede selv som skal være det |
handlende subjektet. I en vennskaplig samtale skal de skadede bruke terapeuten |
som et speil for å bli bevisste det de egentlig vet, og finne frem til andre mønster |
og fremgangsmåter. I dette samspillet kan de skadede oppdage at de har i seg |
alt som skal til for å fungere ut fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkelt- |
individer. Det er ikke nødvendig å kjøpe seg nødløsninger ved å selge alt i seg |
selv og la seg formes og styres utefra. De kan forløses fra det livsødeleggende |
stevet med å la seg depersonifiseres til en celle i en organisme. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|