 |
Gode og dårlige psykologer. |
|
Hva er forskjellen på gode og dårlige psykologer? |
|
1. Gode psykologer forstår at sjelelige problemer er problemer med sjelen, mens |
dårlige tror det er viljen som brukes feil. |
|
2. Gode psykologer har som mål å gi mennesker indre frihet slik at de kan gjøre |
nye erfaringer, mens dårlige har som mål å gjøre dem identiske med en |
ferdig form. |
|
3. Gode psykologer ser på sjelelige skader på en like nøytral og objektiv måte |
som leger ser på fysiske skader, mens dårlige psykologer betrakter uheldige |
egenskaper som et resultat av dårlig bruk av viljen. |
|
4. Gode psykologer møter mennesker som jevnbyrdige i et likestilt samspill, mens |
dårlige inntar den rollen som foreldre har overfor sine barn. |
|
5. Gode psykologer vet at sjelslivet er en form for liv og at tegn på sunnhet derfor |
er de samme som hos alle andre livsformer, mens dårlige psykologer sjekker |
om produktet er identisk med standardmodellen. |
|
Kort sagt: |
Gode psykologer personifiserer mennesker,mens de dårlige |
depersonifiserer dem ytterligere. |
|
|
Diagnoser |
Diagnoser brukes både i fysisk og sjelelig sammenheng. Det er imidlertid en viktig |
forskjell her. Når leger ut fra symptomene lager en diagnose,bruker han den til |
å finne årsaken til sykdommen og deretter de nødvendige virkemidlene for å |
fjerne denne årsaken. Psykologene derimot stanser opp i første trinn av |
prosessen. De nøyer seg med å kartlegge symptomene og lage en diagnose ut |
fra dem. |
Hvorfor går ikke psykologene videre til de neste trinnene, finner årsaken til |
symptomene og hva som skal til for å fjerne dem? Sammenhengen er nok at de |
føler dyp frykt for å lete etter virkelige årsaker fordi dette også kunne føre til |
konsekvenser for resten av samfunnet f.eks. når det gjelder maktstrukturer. |
De sjelelige maktmidlene som brukes på individuelt nivå og som gjør mennesker |
til nevrotikere, er meget nyttige i større sammenhenger. De kan brukes til å |
tilpasse mennesker etter politiske og religiøse maktgruppers interesser. |
|
Det at de stanser opp ved å kartlegge symptomer og sette et navn på dem, en |
diagnose,kan også ha sammenheng med menneskesynet. Ut fra det totalitære |
menneskesynet er årsaker og virkninger to sider av samme sak. Hvis mennesket |
er et tomt råstoff som skaper seg selv gjennom sin egen vilje, er årsaken til |
problemene at de har brukt denne viljen feil og virkningene er også et resultat |
av feil bruk av viljen. I et tomt råstoff finnes det intet som kan påføres virkelige |
skader. |
|
Hvorfor bruker noen viljen feil? Det finnes bare to mulige forklaringer. De må |
mangle evne til å orientere seg i livets landskap og derfor trenge en psykolog |
til å hjelpe seg med dette,eller de må bruke viljen på en umoralsk måte og derfor |
velge den letteste veien. Psykologens oppgave blir å bevisstgjøre uheldige |
egenskaper slik at de kan bruke viljen til å rydde dem bort. |
|
Hvorfor mangler psykologenes fremgangsmåte all logikk? |
* Det finnes intet som helst som tyder på at mennesker med sjelelige problemer |
er dummere enn andre og derfor trenger en psykolog som kan rettlede dem frem |
til den riktige livsstien. |
*Troen på at mennesker med problemer er umoralske og derfor går den letteste |
veien, er også absurd. Slike mennesker bruker viljen sin så enormt at de er helt |
utslitte. De trenger ingen psykolog til "moralsk opprustning". |
|
Det totalitære menneskesynet som slike holdninger og fremgangsmåter bygger |
på, er i dobbelt forstand livsfarlige: |
* De er livsfarlige for sjelslivet. Jo mer mennesker bruker viljen til å skape seg om |
etter det ytre mønsteret, jo mer fremmede blir de for sitt eget,indre liv. Til slutt |
har de ikke noe ekte og levende igjen å knytte selvbevissthet og selvfølelse til, |
og de risikerer å miste seg selv. |
*Det totalitære menneskesynet er også livsfarlig i fysisk sammenheng. Hvis |
mennesker er produkter av sin egen vilje, kan de bare ha nytteverdi som |
bruksgjenstander. Egenverdi som personer kan de bare oppnå gjennom sin |
iboende egenart. Slike innholdsløse bruksgjenstander er det ingen grunn til å |
ha skrupler med å ofre for en eller annen "stor sak". |
|
Psykologer som forsøker å bearbeide produkter ved hjelp av viljen, fortjener |
ikke tittelen leger. Viljen kan ikke lege noe som helst,selv ikke et lite skrubbsår. |
Den riktige tittelen på dem er menneskemodellører. |
|
Virkelige leger slår seg ikke til ro med å sette et navn på symptomer, stille en |
diagnose. De går videre og leter etter årsaken til at livskreftene låses fast slik |
at de kan fjerne den. Da blir de nødt til å beskjeftige seg med sjelelige maktmiddel. |
Når de sjelelige maktmidlene er ryddet bort - enten ved at de er gjennomskuet |
slik at de blir ubrukelige, eller ved at mennesker har oppdaget at de kan tilfreds- |
stille sine sjelelige behov på en ekte måte og derfor slipper å kjøpe seg |
nødløsninger ved å underkaste seg ytre makt, så er sunnhetsprosessen i gang. |
|
Alle de kunnskapene psykologene sitter med om virkninger, er helt overflødige. |
Både i fysisk og sjelelig sammeheng vet livskreftene selv hva som skal til for å |
fjerne virkninger, og bare de har skaperkraft og kan utføre jobben. |
Det eneste som er interessant i begge sammenhenger er derfor hva som skal |
til for å sette livskreftene i frihet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|