 |
Prosessen |
|
Den nevrotiske tilpasningsformen vil si at mennesker tilpasser seg som deler av |
førbevisste enheter i stedet for å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie og |
helhetlige enkeltindivider. |
|
Årsaken til at mennesker havener i den nevrotiske tilpasningsformen er |
læring - mangel på læring og feillæring. De har aldri lært at de har evne til å |
tilfredsstille sine grunnleggende, sjelelige behov på en ekte måte ved å fungere |
ut fra sitt indre liv . Tvert imot har de lært at viljen til å tilpasse seg som deler av |
førbevisste enheter blir verdsatt. I mangel på ekte behovstilfredsstillelse |
må de skaffe seg nødløsninger på denne måten. |
|
Nevrotikere mangler de avgjørende kunnskapene fordi de har oppdragere som |
forsøkte å løse sine egne, sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Slike |
oppdrageren hadde derfor ingen evne til å knyttes sammen med barnet ut fra |
seg selv. Barnet kunne ikke lære å kjenne hvem det var i seg selv som person |
gjennom dem. De hadde intet speil som barnet kunne speile seg i, slik at det |
oppdaget sitt eget billede. |
|
Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å leve gjennom seg selv. |
Som nødløsning forsøker de å tilpasse seg som deler av større enheter. Barnets |
verdi ligger i at det kan brukes som en del av en slik enhet. Da er det nødvendig |
først å knuse barnets indre liv til tom leire. Tom leire kan ikke gjøre motstand. |
Den kan fritt formes og kontrolleres etter enhetens behov. |
|
Barnets status: |
Det har aldri lært hvem det er i seg selv som person, og at de har egenverdi i |
kraft av seg selv. |
Det har lært at det har bruksverdi ved å bekjempe sitt indre liv og la seg formes |
og styres utenfra. |
Alle er avhengige av en form for verdi. Dermed havner det i den nevrotiske |
tilpasningsformen. |
Maktforflytningen gir nødløsninger fordi den ble verdsatt. Den gir en form for |
selvfølelse, håp om å bli verdig til fellesskap og drømmer om stor erstatning |
en gang i fremtiden. |
|
I voksen alder kalles en slik vilje til maktforflytning for moral og etikk. Dermed |
fortsetter det livsødeleggende mønsteret. Ordene moral og etikk brukes også |
på helt motsatt måte. De brukes om de positive konsekvensene av at |
mennesker fungerer ut fra sitt indre liv som helhetlige enkeltindivider. Her er |
imidlertid moral/etikk-forestillingen fullstendig absurd. |
Ingen ville selvsagt finne på å rose de positive resultatene av fysisk sunnhet |
som moralske og etiske. Det er akkurat like dumt å rose de positive resulatene |
av sjelelig sunnhet på denne måten. Alle ville fritt velge å være sunne både |
fysisk og sjelelig hvis de hadde en slik mulighet, siden de da har det best selv. |
Like lite som en kan skape fysisk sunnhet ved å fortelle om hvilke egenskaper |
fysisk sunne mennesker har, like lite kan en skape sjelelig sunnhet på denne |
måten. |
|
Den nevrotiske tilpasningsformen er selvforsterkende. |
|
1) Jo mer mennesker bekjemper sitt indre liv og lar seg formes og styres |
utenfra for å oppnå en form for selvfølelse, jo lenger fjerner de seg fra |
mulighetene til å oppnå en ekte selvfølelse. De blir fremmede for seg selv og |
for sin natur, og fremmede i verden. Impulsene gjennom sansene får |
problemer med å nå frem til bevissthetssenteret i hjernen. |
|
2) Når mennesker skal tilpasse seg som deler av førbevisste enheter, er det |
totalitære menneskesynet nødvendig. Dette menneskesynet fører til at de |
lærer seg å fordømme seg selv for sine egne skader. Dermed bryter de seg |
ned ytterligere. |
- Når mennesker skal tilpasses som deler av førbevisste enheter, er det |
nødvendig å tro at de i utgangspunktet består av et tomt råstoff, ikke at de |
som alle andre livsformer har en iboende egenart som de skal vokse og modnes |
ut fra. Bare et tomt råstoff kan fritt formes og kontrolleres etter enhetens |
behov. Alle skrupler forsvinner, for et råstoff kan ikke påføres virkelige skader. |
- Det er nødvendig å tro på den fullkomne viljen. Bare da blir det rettferidig å |
angripe alle avvik fra enhetens mønster. De har ikke brukt viljen på riktig måte |
dvs. de mangler moral og etikk. |
|
Jo mer mennesker forsøker å tilasse seg enhetens mønster, jo mer brytes de |
ned av den indre mishandlingen, og jo lenger fjerner de seg fra mønsteret. Siden |
alle avvik fordømmes som dårlig bruk av viljen, må de skjules som en farlig |
hemmelighet. Dermed blir de enda mer isolert sammen med sin største |
fiende, seg selv. |
|
Hva er løsningen? |
Målet er at de skal forandre tilpasningsform. I stedet for å tilpasse seg som deler |
av førbevisste enheter, skal de begynne å fungere ut fra sitt indre liv som frie |
og helhetlige enkeltindivider. Det finnes to veier til dette målet. De kan gjennom- |
skue sine egne nødløsninger slik at de ikke blir brukbare lenger, og noen kan |
vise dem virkelige løsninger slik at de livsødeleggende nødløsingene blir |
overflødige. |
|
1) Ved å erkjenne at viljen til maktforflytning ikke fortjener å roses som moral |
og etikk, fungerer ikke nødløsningene lenger. De enorme ofrene gir ingen form |
for estatning, og de vil velge friheten. |
- Motivet bak det å selge makten over seg selv var ikke omsorg for andre, men |
å oppnå egne fordeler. Salget fortjener derfor ikke ros. |
- Ingen som vil ha makt over andre kan ha gode motiver. De kan ikke søke |
berikelse av deres egenart som personer samtidig som de forsøker å knuse |
deres indre liv for å få kontroll over dem. Den verdien de er ute etter er |
bruksverdien som nyttegjenstander. Når bruksverdien er borte, vil de kasseres |
som annet søppel. |
|
2) Hvis nevrotikere har flaks nok til å treffe på en "seer" , kan de livsfiendtlige |
nødløsningene overflødiggjøres i stedet for at de umuliggjøres. Da kan de gjøre |
de erfaringene som oppdragerne aldri kunne gi dem. |
- "Seeren" må se gjennom de veldige barriærene av selvbeskyttelse. Barnet |
var helt avhengig av å beskytte selvet mot oppdragernes knusningsforsøk. |
Selvet var den store maktmotstanderen som måtte tilintetgjøres før barnet |
kunne tilpasses i enheten. |
-"Seeren" må se gjennom de sterke, destruktive drivkreftene. Han må innse at |
det er like naturlig at det oppstår destruktive krefter i sinnet når det ikke får |
tilfredsstilt grunnleggende behov og utsettes for mishandling som at det samme |
skjer i kroppen. Dermed forsvinner alt grunnlag for bebreidelse. |
-" Seeren" må se gjennom all frykten. Hvis han inntar den samme selvknusende |
holdningen som oppdragerne, vil fjerningen av selvbeskyttelsen føre til at også |
de siste rester av eget, indre liv går til grunne. Dessuten vil nevrotikere lett tro |
at andre har de samme destruktive drivkreftene i sinnet som dem selv. |
-"Seeren" må se gjennom all svakheten. De er slett ingen persilleblader. Den |
enorme kampen de utkjemper tyder heller på at de er sterke av natur. |
-"Seeren" må se gjennom alle hinder helt frem til det lille ekte, levende de har |
klart å redde av seg selv som personer. I et slikt ekte møte person til person |
skjer skapelsesprosessen. Nevroikere kan endelig oppdage sitt eget billede, og |
oppnå en klar bevissthet om seg selv som personer. Erfaringen av å ha evne |
til å berike andre gjennom seg selv, gir dem en ekte selvfølelse. De slipper å |
ty til livsødeleggende nødløsninger. |
Om slike "seere" vil de si: "Du gjorde meg hel og levende igjen". De blir hele |
fordi de får frihet til å fungere ut fra det de er i seg selv og av natur som |
helhetlige enkeltindivider, og de blir levende fordi friheten forløser livskreftene |
i dem. |
|
|
Psykologien har ikke forstått av sjelelige problemer er problemer med sjelen. |
Den ser det derfor ikke som sitt mål å gi sjelslivet nye livsvilkår. Da måtte den |
gå løs på de bånd som låser fast livskreftene. |
I stedet for å behandle mennesker som personer, behandler psykologien dem |
som gjenstander som skal repareres. Oppgaven er å bevisstgjøre og kartlegge |
alle avvik fra det mønsteret som kalles sunnheten. Men mens andre reparatører |
står for reparasjonen selv, anser psykologene seg ferdige når avvikene er lagt |
frem. Reparasjonen overlates til den som har avvikene. |
|
Med et slikt fryktelig utgangspunkt, er det ikke rart at psykologene er redde |
for å se seg selv i kortene. |
- De nekter å erkjenne det absurde i å beskjeftige seg med virkninger i stedet |
for med årsaker. Det å bevisstgjøre virkninger fjerner ikke årsaker. Hvis |
årsakene fjernes, forsvinner virkningene av seg selv. |
- De nekter å bevisstgjøre seg selv om hvilket menneskesyn de bygger på. Er |
mennesket et tomt råstoff som skal formes og styres utenfra etter et ferdig |
mønster, eller fungerer det etter de samme grunnprinsipper som alle andre |
livsformer? Det er som om en lege ville behandle uheldige virkinger av |
sykdommer uten først å skaffe seg kunnskaper om kroppens indre dynamikk. |
- De nekter å bevisstgjøre seg selv om hensikten med å kartlegge nevrotikeres |
uheldige egenskaper. Da ville de avsløre at de bygger på det totalitære |
menneskesynet. Hensikten kan bare være klientene skal bruke sin fullkomne |
vilje til å fjerne alle avvik fra "det riktige mønsteret". Virkelige skader kan |
selvsagt ikke fjernes ved at de bevisstgjøres. |
- De nekter å bevisstgjøre seg om hva de mener med ordet sjel. Hvorfor skulle |
det å kartlegge uheldige egnskaper gjøre sjelen sunn? Da måtte de i stedet ha |
som mål å gi mennesker indre frihet slik at de kan gjøre de erfaringene som |
selvbevisstheten og dermed sjelslivet må bygge på. |
- Noen psykologer sier riktig nok at målet deres er å gi mennesker frihet. Men |
fremgangsmåten avslører dem. Den går ut på å gi klientene veiledning og støtte. |
Hvorfor skulle disse menneskene trenge veiledning til frihet mens de fleste |
finner frem helt på egnenhånd? Er det fordi de er dummere enn dem? Lite tyder |
på det. |
Hvorfor skulle de trenge ekstra støtte? Er det fordi de er svakere enn de fleste |
andre? Slik kan det heller ikke være. Da hadde de ikke maktet den enorme |
kampen på liv og død for å redde seg selv. |
|
|
Når nevrotikere sitter fastlåse i de sjelelige slavelenkene er det hverken fordi |
de er dumme eller svake. De har aldri erfart hva det vil si å ha frihet, og de |
vet ikke hvor nøkkelen til lenkene ligger. Resultatet er at de river og sliter i |
lenkene, men alt de oppnår er at de graver seg inn i huden og lager |
verkende sår. |
|
Psykologene våger heller ikke å se etter nøkkelen til lenkene. De bruker tvert |
imot all tid på å kartlegge virkningene av de sjelelige slaveriet. Det å |
konsentrere seg om nøkkelen er for skremmende for dem. Når lenkene låses |
opp og de sjelelige maktmidlene går tapt, vil dette får store konsekvenser også |
på mange andre områder. Alle hierarkiske systemer - både politiske og religiøse, |
vil gå i oppløsning. Resultatet kunne bli at psykologenes egen livsplattform |
begynte å slå sprekker. Den eneste reguleringen mellom mennesker som ville |
bli tilbake, er demokratiet. Det bygger på kompromisser, ikke på makt. |
|
|
Nøkkelen til låsen er moral/etikk-forestillingen. Uten den gir den nevrotiske |
tilpasningsformen ingen belønning i form av sjelelige nødløsninger. Hvis viljen |
til å bekjempe alt i seg selv og sin natur og la seg formes og styres utenfra ikke |
kan roses som moral og etikk, gir maktoverføringen ingen form for selvfølelse, |
intet håp om fellesskap og ingen drømmer om erstatning i fremtiden. |
|
Men det å snu på veien innover i den mørke tunnelen, innebærer fryktelige |
offer. De må legge fra seg alt de har holdt seg til uten noen gang å ha erfart |
at det finnes noe alternativ. De må innse at alt de har kjempet og lidd ikke er |
verdt noe som helst, og aldri vil gi noen erstatning. De må erkjenne at alt |
strevet skadet både dem selv og andre. |
|
Men krisen varer ikke så lenge. Helomvendingen får dem til å se lyset i den |
andre enden av tunnelen. Frigjøringen forløser livskreftene i dem, og resten |
går av seg selv. |
- De får frihet til å gjøre de erfaringene gjennom sansene som gir ekte |
selvbevissthet. |
- De kan knyttes sammen med helheten ut fra bevisstheten om seg selv |
slik at de oppnår ekte fellesskap. |
- Livet selv kan fanges opp gjennom sansene slik at de tomme drømmene kan |
erstattes av ekte livsverdier. |
|
Fra å være fremmede i seg selv og fremmede i verden, har de funnnet hjem. |
|
|
|
Frihet |
Uten moral/etikk-forestillingen gir det å selge friheten intet utbytte, og ingen |
vil være interessert i det. De velger friheten. |
|
Friheten fører til at sjelelige nødløsninger erstattes av virkelige løsninger, og |
at ansvar for å vise lydighet erstattes av ansvar for livskreftene. |
|
1) Nevrotikere skaffer seg en form for selvfølelse gjennom illusjonen om at |
maktforflytningen fortjener å roses som moral og etikk. Alle som vil ha |
kontroll over andre mennesker roser viljen til å la seg formes og styres |
utenfra. |
Friheten skaper ekte selvfølelse. Mennesker får gjøre erfaringer med hvem |
de er i seg selv som personer ut fra egne drivkrefter. Impulsene gjennom |
sansene kan fritt nå frem til bevissthetssenteret i hjernen og skape |
grunnlag for en ekte selvbevissthet. |
|
2) Nevrotikere forsøkte å gjøre seg verdige til kjærlighet og fellesskap ved å |
leve opp til maktgrupper og maktmenneskers forventninger. De har bare |
erfart å ha verdi som kontrollerbare bruksgjenstander. |
Friheten til å bygge opp et eget, trygt bevissthetsliv gir dem mulighet til |
å oppnå ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten |
om seg selv. |
|
3) Nevrotikere skaffer seg en form form mening og livsinnhold i drømmene |
om den store erstatningen de engang skal få for ofrene ved å selge sitt |
indre liv og underkaste seg ytre utforming og kontroll. |
Friheten til å leve ut sitt indre liv i samspill med livet rundt seg, gir dem |
ekte livsinnhold. Meningen ligger i å støtte opp under livskreftene. |
|
4) Nevrotikere føler ansvar for å vise lydighet. |
Friheten erstatter lydighetsansvarligheten med ansvar for livskreftene. |
Livet rundt dem er en utvidelse av deres indre liv, og derfor noe som |
angår dem. |
|
5) Nevrotikere tror at uten moral/etikk-forestillingens rammer så vil alt |
flyte ut. Tom leire har jo ingen egne grenser. |
Friheten viser at alt flyter ut, men bare ut til naturens egne grenser. |
De blir "naturlige" dvs. like naturen. |
|
|
|
|
|
|