Prosessen

Prosessen

Den nevrotiske tilpasningsformen vil si at mennesker tilpasser seg som deler av

førbevisste enheter i stedet for å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie og

helhetlige enkeltindivider.

Årsaken til at mennesker havener i den nevrotiske tilpasningsformen er

læring - mangel på læring og feillæring. De har aldri lært at de har evne til å

tilfredsstille sine grunnleggende, sjelelige behov på en ekte måte ved å fungere

ut fra sitt indre liv . Tvert imot har de lært at viljen til å tilpasse seg som deler av

førbevisste enheter blir verdsatt. I mangel på ekte behovstilfredsstillelse

må de skaffe seg nødløsninger på denne måten.

Nevrotikere mangler de avgjørende kunnskapene fordi de har oppdragere som

forsøkte å løse sine egne, sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Slike

oppdrageren hadde derfor ingen evne til å knyttes sammen med barnet ut fra

seg selv. Barnet kunne ikke lære å kjenne hvem det var i seg selv som person

gjennom dem. De hadde intet speil som barnet kunne speile seg i, slik at det

oppdaget sitt eget billede.

Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å leve gjennom seg selv.

Som nødløsning forsøker de å tilpasse seg som deler av større enheter. Barnets

verdi ligger i at det kan brukes som en del av en slik enhet. Da er det nødvendig

først å knuse barnets indre liv til tom leire. Tom leire kan ikke gjøre motstand.

Den kan fritt formes og kontrolleres etter enhetens behov.

Barnets status:

Det har aldri lært hvem det er i seg selv som person, og at de har egenverdi i

kraft av seg selv.

Det har lært at det har bruksverdi ved å bekjempe sitt indre liv og la seg formes

og styres utenfra.

Alle er avhengige av en form for verdi. Dermed havner det i den nevrotiske

tilpasningsformen.

Maktforflytningen gir nødløsninger fordi den ble verdsatt. Den gir en form for

selvfølelse, håp om å bli verdig til fellesskap og drømmer om stor erstatning

en gang i fremtiden.

I voksen alder kalles en slik vilje til maktforflytning for moral og etikk. Dermed

fortsetter det livsødeleggende mønsteret. Ordene moral og etikk brukes også

på helt motsatt måte. De brukes om de positive konsekvensene av at

mennesker fungerer ut fra sitt indre liv som helhetlige enkeltindivider. Her er

imidlertid moral/etikk-forestillingen fullstendig absurd.

Ingen ville selvsagt finne på å rose de positive resultatene av fysisk sunnhet

som moralske og etiske. Det er akkurat like dumt å rose de positive resulatene

av sjelelig sunnhet på denne måten. Alle ville fritt velge å være sunne både

fysisk og sjelelig hvis de hadde en slik mulighet, siden de da har det best selv.

Like lite som en kan skape fysisk sunnhet ved å fortelle om hvilke egenskaper

fysisk sunne mennesker har, like lite kan en skape sjelelig sunnhet på denne

måten.

Den nevrotiske tilpasningsformen er selvforsterkende.

1) Jo mer mennesker bekjemper sitt indre liv og lar seg formes og styres

utenfra for å oppnå en form for selvfølelse, jo lenger fjerner de seg fra

mulighetene til å oppnå en ekte selvfølelse. De blir fremmede for seg selv og

for sin natur, og fremmede i verden. Impulsene gjennom sansene får

problemer med å nå frem til bevissthetssenteret i hjernen.

2) Når mennesker skal tilpasse seg som deler av førbevisste enheter, er det

totalitære menneskesynet nødvendig. Dette menneskesynet fører til at de

lærer seg å fordømme seg selv for sine egne skader. Dermed bryter de seg

ned ytterligere.

- Når mennesker skal tilpasses som deler av førbevisste enheter, er det

nødvendig å tro at de i utgangspunktet består av et tomt råstoff, ikke at de

som alle andre livsformer har en iboende egenart som de skal vokse og modnes

ut fra. Bare et tomt råstoff kan fritt formes og kontrolleres etter enhetens

behov. Alle skrupler forsvinner, for et råstoff kan ikke påføres virkelige skader.

- Det er nødvendig å tro på den fullkomne viljen. Bare da blir det rettferidig å

angripe alle avvik fra enhetens mønster. De har ikke brukt viljen på riktig måte

dvs. de mangler moral og etikk.

Jo mer mennesker forsøker å tilasse seg enhetens mønster, jo mer brytes de

ned av den indre mishandlingen, og jo lenger fjerner de seg fra mønsteret. Siden

alle avvik fordømmes som dårlig bruk av viljen, må de skjules som en farlig

hemmelighet. Dermed blir de enda mer isolert sammen med sin største

fiende, seg selv.

Hva er løsningen?

Målet er at de skal forandre tilpasningsform. I stedet for å tilpasse seg som deler

av førbevisste enheter, skal de begynne å fungere ut fra sitt indre liv som frie

og helhetlige enkeltindivider. Det finnes to veier til dette målet. De kan gjennom-

skue sine egne nødløsninger slik at de ikke blir brukbare lenger, og noen kan

vise dem virkelige løsninger slik at de livsødeleggende nødløsingene blir

overflødige.

1) Ved å erkjenne at viljen til maktforflytning ikke fortjener å roses som moral

og etikk, fungerer ikke nødløsningene lenger. De enorme ofrene gir ingen form

for estatning, og de vil velge friheten.

- Motivet bak det å selge makten over seg selv var ikke omsorg for andre, men

å oppnå egne fordeler. Salget fortjener derfor ikke ros.

- Ingen som vil ha makt over andre kan ha gode motiver. De kan ikke søke

berikelse av deres egenart som personer samtidig som de forsøker å knuse

deres indre liv for å få kontroll over dem. Den verdien de er ute etter er

bruksverdien som nyttegjenstander. Når bruksverdien er borte, vil de kasseres

som annet søppel.

2) Hvis nevrotikere har flaks nok til å treffe på en "seer" , kan de livsfiendtlige

nødløsningene overflødiggjøres i stedet for at de umuliggjøres. Da kan de gjøre

de erfaringene som oppdragerne aldri kunne gi dem.

- "Seeren" må se gjennom de veldige barriærene av selvbeskyttelse. Barnet

var helt avhengig av å beskytte selvet mot oppdragernes knusningsforsøk.

Selvet var den store maktmotstanderen som måtte tilintetgjøres før barnet

kunne tilpasses i enheten.

-"Seeren" må se gjennom de sterke, destruktive drivkreftene. Han må innse at

det er like naturlig at det oppstår destruktive krefter i sinnet når det ikke får

tilfredsstilt grunnleggende behov og utsettes for mishandling som at det samme

skjer i kroppen. Dermed forsvinner alt grunnlag for bebreidelse.

-" Seeren" må se gjennom all frykten. Hvis han inntar den samme selvknusende

holdningen som oppdragerne, vil fjerningen av selvbeskyttelsen føre til at også

de siste rester av eget, indre liv går til grunne. Dessuten vil nevrotikere lett tro

at andre har de samme destruktive drivkreftene i sinnet som dem selv.

-"Seeren" må se gjennom all svakheten. De er slett ingen persilleblader. Den

enorme kampen de utkjemper tyder heller på at de er sterke av natur.

-"Seeren" må se gjennom alle hinder helt frem til det lille ekte, levende de har

klart å redde av seg selv som personer. I et slikt ekte møte person til person

skjer skapelsesprosessen. Nevroikere kan endelig oppdage sitt eget billede, og

oppnå en klar bevissthet om seg selv som personer. Erfaringen av å ha evne

til å berike andre gjennom seg selv, gir dem en ekte selvfølelse. De slipper å

ty til livsødeleggende nødløsninger.

Om slike "seere" vil de si: "Du gjorde meg hel og levende igjen". De blir hele

fordi de får frihet til å fungere ut fra det de er i seg selv og av natur som

helhetlige enkeltindivider, og de blir levende fordi friheten forløser livskreftene

i dem.

Psykologien har ikke forstått av sjelelige problemer er problemer med sjelen.

Den ser det derfor ikke som sitt mål å gi sjelslivet nye livsvilkår. Da måtte den

gå løs på de bånd som låser fast livskreftene.

I stedet for å behandle mennesker som personer, behandler psykologien dem

som gjenstander som skal repareres. Oppgaven er å bevisstgjøre og kartlegge

alle avvik fra det mønsteret som kalles sunnheten. Men mens andre reparatører

står for reparasjonen selv, anser psykologene seg ferdige når avvikene er lagt

frem. Reparasjonen overlates til den som har avvikene.

Med et slikt fryktelig utgangspunkt, er det ikke rart at psykologene er redde

for å se seg selv i kortene.

- De nekter å erkjenne det absurde i å beskjeftige seg med virkninger i stedet

for med årsaker. Det å bevisstgjøre virkninger fjerner ikke årsaker. Hvis

årsakene fjernes, forsvinner virkningene av seg selv.

- De nekter å bevisstgjøre seg selv om hvilket menneskesyn de bygger på. Er

mennesket et tomt råstoff som skal formes og styres utenfra etter et ferdig

mønster, eller fungerer det etter de samme grunnprinsipper som alle andre

livsformer? Det er som om en lege ville behandle uheldige virkinger av

sykdommer uten først å skaffe seg kunnskaper om kroppens indre dynamikk.

- De nekter å bevisstgjøre seg selv om hensikten med å kartlegge nevrotikeres

uheldige egenskaper. Da ville de avsløre at de bygger på det totalitære

menneskesynet. Hensikten kan bare være klientene skal bruke sin fullkomne

vilje til å fjerne alle avvik fra "det riktige mønsteret". Virkelige skader kan

selvsagt ikke fjernes ved at de bevisstgjøres.

- De nekter å bevisstgjøre seg om hva de mener med ordet sjel. Hvorfor skulle

det å kartlegge uheldige egnskaper gjøre sjelen sunn? Da måtte de i stedet ha

som mål å gi mennesker indre frihet slik at de kan gjøre de erfaringene som

selvbevisstheten og dermed sjelslivet må bygge på.

- Noen psykologer sier riktig nok at målet deres er å gi mennesker frihet. Men

fremgangsmåten avslører dem. Den går ut på å gi klientene veiledning og støtte.

Hvorfor skulle disse menneskene trenge veiledning til frihet mens de fleste

finner frem helt på egnenhånd? Er det fordi de er dummere enn dem? Lite tyder

på det.

Hvorfor skulle de trenge ekstra støtte? Er det fordi de er svakere enn de fleste

andre? Slik kan det heller ikke være. Da hadde de ikke maktet den enorme

kampen på liv og død for å redde seg selv.

Når nevrotikere sitter fastlåse i de sjelelige slavelenkene er det hverken fordi

de er dumme eller svake. De har aldri erfart hva det vil si å ha frihet, og de

vet ikke hvor nøkkelen til lenkene ligger. Resultatet er at de river og sliter i

lenkene, men alt de oppnår er at de graver seg inn i huden og lager

verkende sår.

Psykologene våger heller ikke å se etter nøkkelen til lenkene. De bruker tvert

imot all tid på å kartlegge virkningene av de sjelelige slaveriet. Det å

konsentrere seg om nøkkelen er for skremmende for dem. Når lenkene låses

opp og de sjelelige maktmidlene går tapt, vil dette får store konsekvenser også

på mange andre områder. Alle hierarkiske systemer - både politiske og religiøse,

vil gå i oppløsning. Resultatet kunne bli at psykologenes egen livsplattform

begynte å slå sprekker. Den eneste reguleringen mellom mennesker som ville

bli tilbake, er demokratiet. Det bygger på kompromisser, ikke på makt.

Nøkkelen til låsen er moral/etikk-forestillingen. Uten den gir den nevrotiske

tilpasningsformen ingen belønning i form av sjelelige nødløsninger. Hvis viljen

til å bekjempe alt i seg selv og sin natur og la seg formes og styres utenfra ikke

kan roses som moral og etikk, gir maktoverføringen ingen form for selvfølelse,

intet håp om fellesskap og ingen drømmer om erstatning i fremtiden.

Men det å snu på veien innover i den mørke tunnelen, innebærer fryktelige

offer. De må legge fra seg alt de har holdt seg til uten noen gang å ha erfart

at det finnes noe alternativ. De må innse at alt de har kjempet og lidd ikke er

verdt noe som helst, og aldri vil gi noen erstatning. De må erkjenne at alt

strevet skadet både dem selv og andre.

Men krisen varer ikke så lenge. Helomvendingen får dem til å se lyset i den

andre enden av tunnelen. Frigjøringen forløser livskreftene i dem, og resten

går av seg selv.

- De får frihet til å gjøre de erfaringene gjennom sansene som gir ekte

selvbevissthet.

- De kan knyttes sammen med helheten ut fra bevisstheten om seg selv

slik at de oppnår ekte fellesskap.

- Livet selv kan fanges opp gjennom sansene slik at de tomme drømmene kan

erstattes av ekte livsverdier.

Fra å være fremmede i seg selv og fremmede i verden, har de funnnet hjem.

Frihet

Uten moral/etikk-forestillingen gir det å selge friheten intet utbytte, og ingen

vil være interessert i det. De velger friheten.

Friheten fører til at sjelelige nødløsninger erstattes av virkelige løsninger, og

at ansvar for å vise lydighet erstattes av ansvar for livskreftene.

1) Nevrotikere skaffer seg en form for selvfølelse gjennom illusjonen om at

maktforflytningen fortjener å roses som moral og etikk. Alle som vil ha

kontroll over andre mennesker roser viljen til å la seg formes og styres

utenfra.

Friheten skaper ekte selvfølelse. Mennesker får gjøre erfaringer med hvem

de er i seg selv som personer ut fra egne drivkrefter. Impulsene gjennom

sansene kan fritt nå frem til bevissthetssenteret i hjernen og skape

grunnlag for en ekte selvbevissthet.

2) Nevrotikere forsøkte å gjøre seg verdige til kjærlighet og fellesskap ved å

leve opp til maktgrupper og maktmenneskers forventninger. De har bare

erfart å ha verdi som kontrollerbare bruksgjenstander.

Friheten til å bygge opp et eget, trygt bevissthetsliv gir dem mulighet til

å oppnå ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten

om seg selv.

3) Nevrotikere skaffer seg en form form mening og livsinnhold i drømmene

om den store erstatningen de engang skal få for ofrene ved å selge sitt

indre liv og underkaste seg ytre utforming og kontroll.

Friheten til å leve ut sitt indre liv i samspill med livet rundt seg, gir dem

ekte livsinnhold. Meningen ligger i å støtte opp under livskreftene.

4) Nevrotikere føler ansvar for å vise lydighet.

Friheten erstatter lydighetsansvarligheten med ansvar for livskreftene.

Livet rundt dem er en utvidelse av deres indre liv, og derfor noe som

angår dem.

5) Nevrotikere tror at uten moral/etikk-forestillingens rammer så vil alt

flyte ut. Tom leire har jo ingen egne grenser.

Friheten viser at alt flyter ut, men bare ut til naturens egne grenser.

De blir "naturlige" dvs. like naturen.