 |
Prestasjonsangst |
|
Prestasjonsangst er et resultat av at mennesker må knytte selvfølelsen |
til ytre egenskaper fordi de aldri har erfart å ha egenverdi i kraft av seg selv |
som personer. Alt vil derfor stå og falle med om de klarer å prestere det |
som forventes av dem. |
Men det å prestere det andre måtte vente av dem, blir stadig vanskeligere |
etterhvert som den indre nedbrytingen går sin gang. De forsøker jo å løse |
problemene med det som skaper dem, viljen til å selge sitt eget, indre liv og |
la seg formes og kontrolleres utenfra. |
|
1. Det å skaffe seg bruksverdi gjennom ytre egenskaper fordi de aldri har |
erfart å ha egenverdi som personer, er vanskelig. De må spille en rolle |
på andres scene, men har ingen sceneinstruktør. Hva venter og ønsker |
de egentlig? Jo svakere og mer fremmede de blir for seg selv, jo |
vanskeligere er det å vite svaret. De skulle nesten ønske de kunne |
spørre: "Hvordan ønsker du egentlig å ha meg?" |
|
2. Ved å la seg styres utenfra av andres forventinger i stedet for å gå |
for egen motor, blir de sjelelige livsvilkårene stadig dårligere. |
Resultatet er enda sterkere destruktive drivkrefter. Dermde blir også |
forsøkene på å leve opp til andres forventninger vanskeligere. |
|
3. Problemet er også at mennesker som befinner seg i denne motsatte |
maktstrukturen, styres utenfra i stedet for innenfra, mister sin |
integritet. Handligene er formet av viljen, ikke av egne drivkrefter. |
De blir derfor anspente, kunstige og tilgjorte. |
|
4. Erfaringen av å være destruktive og falske, fører til at de ikke holder |
ut sitt eget selskap. Det blir tilsvarende viktig for dem å leve opp til |
andres forventninger og innarbeide seg hos dem. Den ødeleggende |
prosessen fortsetter videre av egen dybnamikk. |
|
Prestasjonsangsten kan bli så stor at det brenner i huden, at de lammes |
av frykt. De må lykkes, for de kan ikke holde ut sitt eget, indre helvete. |
I begynnelsen kan det gå ganske bra. Da har de ikke noe å tape, og |
kan slappe av. I neste runde blir de så redde for å miste det de har oppnådd |
at de blir krampaktive, og mister alt sammen. |
|
Mennsker som bare har erfart bruksverdi gjennom ytre egenskaper, |
ikke egenverdi som personer, vil etterhvert også miste bruksverdien. Som |
andre nyttegjenstander blir de modne for kassering etterhvert som |
egenskapene blir stadig dårligere. Det finnes ikke mer igjen i dem som |
kan ha verdi. Men denne farlige hemmeligheten må de holde skjult så lenge |
det går. Oppdages sannheten og de støtes ut i isolasjonens svarte mørke, |
vil alt være tapt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|