 |
Sjelelig skadede mennesker må ty til nødløsnigner fordi de aldri har |
erfart at virkelige løsninger er mulige. De har aldri erfart at de har |
mulighet til å tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte |
måte gjennom seg selv og sin natur. |
Den nevrotiske tilpasningsformen, det å tilpasse seg som lemmer på et |
legeme eller celler i en organisme,gir dem nødløsninger: |
I stedet for ekte selvebvissthet/selvfølelse gjennom erfaringer med |
drivkreftene i seg selv og sin natur, oppnår de en form for selvfølelse i |
troen på at viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur fortjener å |
roses som moral og etikk. |
I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra |
bevisstheten om seg selv,oppnår de en form for fellesskap ved å utgjøre |
en lem på organismen. |
I stedet for ekte livsinnhold ved å leve ut sitt eget,indre liv i samspill med |
livet rundt dem, oppnår de en form for livsinnhold i de store drømmene om |
den store erstatningen de engang skal få for de veldige ofrene det |
innebærer å innordne seg i enheten. |
|
Den indre dynamikken i tilpasningsformen gjør situasjonen stadig |
vanskeligere: |
Jo mer de bekjemper seg selv og sin natur for å bli det råstoffet som kan |
smeltes inn i enheten, jo mer fremmede blir de for sitt eget,indre liv. De |
blir derfor hele tiden mindre i stand til å gjøre de erfaringene som trenges for |
å oppnå en ekte selvbevissthet/selvfølelse, og stadig mer avhengige av den |
form for selvfølese de oppnår gjennom viljen til å innordne seg i enheten. |
Jo mer de bekjemper alt i seg selv og sin natur for å bli det råstoffet som |
kan smeltes inn i enheten slik at de oppnår en form for fellesskap, jo mer |
destruktive drivkrefter får de av den indre mishandligen,og jo mindre verdige |
blir de til fellesskap. Dessuten byggere slike vegeterende enheter på det |
totalitære menneskesynet,på at mennesket er et tomt råstoff med en |
fullkommen vilje. Forklarigen på destruksjonen må derfor være at de har |
brukt viljen feil,for et råstoff kan ikke påføres virkelige skader. De blir derfor |
hele tiden mindre verdiege til den formen for fellesskap som enheten |
kan gi. |
Etterhvert som den indre mishandligen gjør dem stadig mer fremmede for |
sitt eget,indre liv og livet rundt dem, blir de hele tiden mer avhengig av de |
store drømmene om erstatning for ofrene med å innordne seg i enheten. |
Drømmene er i virkeligheten sjelelige dødsdrømmer,drømmer om å bli kvitt |
den besværlige selvbevisstheten og gå opp i det store altet.Det er slike |
mennesker som hevder at desillusjonering fører til nihilisme,til fornekting |
av alle verdier. De har ikke gjort erfaringer med verdiene i livet selv, og |
har bare illusjonene å støtte seg til. |
|
De skadede erfarer at jo mer de anstrenger seg for å løse problemene, |
jo verre går det. De sitter fast i en snare. Jo mer de sliter for å komme seg |
løs,jo kraftigere strammer den til. De har hele tiden en følelse av at det må |
være noe som ikke stemmer. Kanskje de en vakker dag tenker at det |
eneste som kan redde deg nå,er at du gjennom en hensynsløs vilje til |
sannhet finner ut hva det er som ikke stemmer. |
Da vil de gjennomskue sine nødløsninger og finne ut at alle er falske. Viljen |
til å bekjempe alt i seg selv og la seg formes og styres utenfra som en del |
av enheten,var drevet av egne interesser og ikke av omsorg for andre. |
Denne viljen fortjener derfor ikke å roses som moral og etikk. Dermed gir |
den ingen selvfølelse,intet håp om å bli verdig til felleskap og ingen |
drømmer om erstatning i fremtiden. Når de veldige ofrene ikke gir noen |
erstatning,vil de velge friheten. |
Men det å bryte ut av den nevrotiske tilpasningsformen,dvs. tilpasse seg |
som deler av førbevisste enheter,er fryktelig skremmende for de har aldri |
erfart at det finnes noe alternativ. Det er som å kaste seg ut på de |
70 000 favner uten noen gang å ha erfart at de kan svømme. Det er som |
å la seg brytes av som en gren på vintreet. Mest sannsylig vil den visne og dø. |
Alt de står tilbake med,er de svake og destruktive vrakrestene av seg selv. |
|
Men oppbruddet gir dem indre frihet, og mennesker med indre frihet blir |
sjelelig sunne: |
Friheten gir dem mulighet til å gjøre erfaringer med egne drivkrefter i seg |
selv og i sin natur. Bare slike erfaringer kan gi ekte selvbevissthet. At |
bevissthet er avhengig av erfaringer,ser vi også i andre sammenhenger. |
Den som er født blind og ikke har gjort erfaringer med farger, kan ikke ha |
noen bevissthet om hvordan fargene er. Den som hindres i sanseerfaringer |
ved å senkes ned i kroppsvarmt vann i et mørkt rom, får problemer med |
bevisstheten og viser tegn på sinnslidelse. |
Fordi de kan bygge opp en ekte selvbevissthet gjennom friheten til å gjøre |
erfaringer med egne,indre drivkrefter, kan de også tilfredsstille behovet for |
fellesskap på en ekte måte ved å knyttes sammen med andre ut fra |
bevisstheten om seg selv. |
Friheten gjør dem kjent med sitt eget,indre liv, og de kan skaffe seg |
livsinnhold i samspillet mellom eget,indre liv og livet rundt seg. De er ikke |
lenger avhengig av å ha tomme illusjoner som en form for livsverdi. |
|
Selvbevisstheten skiller mennesker ut fra helheten,og skaper behov for |
ny gjenforening. Da finnes det to veier. De kan flykte fra selvbevisstheten |
og gjenforenes som deler av førbevisste enheter,og de kan gjenforenes |
med helheten ut fra bevisstheten om seg selv. |
Grunnlaget for sjelelig sunnhet er å bryte ut av slike førbevisste enheter, |
og oppnå indre frihet. Den indre friheten gir dem ekte erfaringer med |
sitt eget,indre liv, og dermed ekte selvbevissthet. Dermed blir de i stand |
til å gjenforenes med helheten ut fra bevisstheten om seg selv. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|