 |
| Sjelelig skadede mennesker må ty til nødløsnigner fordi de aldri har |
| erfart at virkelige løsninger er mulige. De har aldri erfart at de har |
| mulighet til å tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte |
|
måte gjennom seg selv og sin natur. |
| Den nevrotiske tilpasningsformen, det å tilpasse seg som lemmer på et |
| legeme eller celler i en organisme,gir dem nødløsninger: |
| I stedet for ekte selvebvissthet/selvfølelse gjennom erfaringer med |
| drivkreftene i seg selv og sin natur, oppnår de en form for selvfølelse i |
| troen på at viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur fortjener å |
| roses som moral og etikk. |
| I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra |
| bevisstheten om seg selv,oppnår de en form for fellesskap ved å utgjøre |
| en lem på organismen. |
| I stedet for ekte livsinnhold ved å leve ut sitt eget,indre liv i samspill med |
| livet rundt dem, oppnår de en form for livsinnhold i de store drømmene om |
| den store erstatningen de engang skal få for de veldige ofrene det |
| innebærer å innordne seg i enheten. |
| |
| Den indre dynamikken i tilpasningsformen gjør situasjonen stadig |
| vanskeligere: |
| Jo mer de bekjemper seg selv og sin natur for å bli det råstoffet som kan |
| smeltes inn i enheten, jo mer fremmede blir de for sitt eget,indre liv. De |
| blir derfor hele tiden mindre i stand til å gjøre de erfaringene som trenges for |
| å oppnå en ekte selvbevissthet/selvfølelse, og stadig mer avhengige av den |
| form for selvfølese de oppnår gjennom viljen til å innordne seg i enheten. |
| Jo mer de bekjemper alt i seg selv og sin natur for å bli det råstoffet som |
| kan smeltes inn i enheten slik at de oppnår en form for fellesskap, jo mer |
| destruktive drivkrefter får de av den indre mishandligen,og jo mindre verdige |
| blir de til fellesskap. Dessuten byggere slike vegeterende enheter på det |
| totalitære menneskesynet,på at mennesket er et tomt råstoff med en |
| fullkommen vilje. Forklarigen på destruksjonen må derfor være at de har |
| brukt viljen feil,for et råstoff kan ikke påføres virkelige skader. De blir derfor |
| hele tiden mindre verdiege til den formen for fellesskap som enheten |
| kan gi. |
| Etterhvert som den indre mishandligen gjør dem stadig mer fremmede for |
| sitt eget,indre liv og livet rundt dem, blir de hele tiden mer avhengig av de |
| store drømmene om erstatning for ofrene med å innordne seg i enheten. |
| Drømmene er i virkeligheten sjelelige dødsdrømmer,drømmer om å bli kvitt |
| den besværlige selvbevisstheten og gå opp i det store altet.Det er slike |
| mennesker som hevder at desillusjonering fører til nihilisme,til fornekting |
| av alle verdier. De har ikke gjort erfaringer med verdiene i livet selv, og |
| har bare illusjonene å støtte seg til. |
| |
|
De skadede erfarer at jo mer de anstrenger seg for å løse problemene, |
| jo verre går det. De sitter fast i en snare. Jo mer de sliter for å komme seg |
| løs,jo kraftigere strammer den til. De har hele tiden en følelse av at det må |
| være noe som ikke stemmer. Kanskje de en vakker dag tenker at det |
| eneste som kan redde deg nå,er at du gjennom en hensynsløs vilje til |
| sannhet finner ut hva det er som ikke stemmer. |
| Da vil de gjennomskue sine nødløsninger og finne ut at alle er falske. Viljen |
| til å bekjempe alt i seg selv og la seg formes og styres utenfra som en del |
| av enheten,var drevet av egne interesser og ikke av omsorg for andre. |
| Denne viljen fortjener derfor ikke å roses som moral og etikk. Dermed gir |
| den ingen selvfølelse,intet håp om å bli verdig til felleskap og ingen |
| drømmer om erstatning i fremtiden. Når de veldige ofrene ikke gir noen |
| erstatning,vil de velge friheten. |
| Men det å bryte ut av den nevrotiske tilpasningsformen,dvs. tilpasse seg |
| som deler av førbevisste enheter,er fryktelig skremmende for de har aldri |
| erfart at det finnes noe alternativ. Det er som å kaste seg ut på de |
| 70 000 favner uten noen gang å ha erfart at de kan svømme. Det er som |
| å la seg brytes av som en gren på vintreet. Mest sannsylig vil den visne og dø. |
| Alt de står tilbake med,er de svake og destruktive vrakrestene av seg selv. |
| |
| Men oppbruddet gir dem indre frihet, og mennesker med indre frihet blir |
| sjelelig sunne: |
| Friheten gir dem mulighet til å gjøre erfaringer med egne drivkrefter i seg |
| selv og i sin natur. Bare slike erfaringer kan gi ekte selvbevissthet. At |
| bevissthet er avhengig av erfaringer,ser vi også i andre sammenhenger. |
| Den som er født blind og ikke har gjort erfaringer med farger, kan ikke ha |
| noen bevissthet om hvordan fargene er. Den som hindres i sanseerfaringer |
| ved å senkes ned i kroppsvarmt vann i et mørkt rom, får problemer med |
| bevisstheten og viser tegn på sinnslidelse. |
| Fordi de kan bygge opp en ekte selvbevissthet gjennom friheten til å gjøre |
| erfaringer med egne,indre drivkrefter, kan de også tilfredsstille behovet for |
| fellesskap på en ekte måte ved å knyttes sammen med andre ut fra |
| bevisstheten om seg selv. |
| Friheten gjør dem kjent med sitt eget,indre liv, og de kan skaffe seg |
| livsinnhold i samspillet mellom eget,indre liv og livet rundt seg. De er ikke |
| lenger avhengig av å ha tomme illusjoner som en form for livsverdi. |
| |
| Selvbevisstheten skiller mennesker ut fra helheten,og skaper behov for |
| ny gjenforening. Da finnes det to veier. De kan flykte fra selvbevisstheten |
| og gjenforenes som deler av førbevisste enheter,og de kan gjenforenes |
| med helheten ut fra bevisstheten om seg selv. |
| Grunnlaget for sjelelig sunnhet er å bryte ut av slike førbevisste enheter, |
| og oppnå indre frihet. Den indre friheten gir dem ekte erfaringer med |
| sitt eget,indre liv, og dermed ekte selvbevissthet. Dermed blir de i stand |
| til å gjenforenes med helheten ut fra bevisstheten om seg selv. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
