Nevrotikeren gjør opprør
 
To alternativer Moral/etikk Personifisering Psykologene Desillusonering - Religion Menneskes. Sunt/nevrotisk
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Personifisering

 Image0283
    Sjelelig skadede mennesker må ty til nødløsnigner fordi de aldri har
 erfart at virkelige løsninger er mulige. De har aldri erfart at de har
 mulighet til å tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte

 måte gjennom seg selv og sin natur.

   Den nevrotiske tilpasningsformen, det å tilpasse seg som lemmer på et
 legeme eller celler i en organisme,gir dem nødløsninger:
   I stedet for ekte selvebvissthet/selvfølelse gjennom erfaringer med
 drivkreftene i seg selv og sin natur, oppnår de en form for selvfølelse i
 troen på at viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur fortjener å
 roses som moral og etikk.
   I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra
 bevisstheten om seg selv,oppnår de en form for fellesskap ved å utgjøre
 en lem på organismen.
  I stedet for ekte livsinnhold ved å leve ut sitt eget,indre liv i samspill med
 livet rundt dem, oppnår de en form for livsinnhold i de store drømmene om
 den store erstatningen de engang skal få for de veldige ofrene det
 innebærer å innordne seg i enheten.
 
   Den indre dynamikken i tilpasningsformen gjør situasjonen stadig
 vanskeligere:
   Jo mer de bekjemper seg selv og sin natur for å bli det råstoffet som kan
 smeltes inn i enheten, jo mer fremmede blir de for sitt eget,indre liv. De
 blir derfor hele tiden mindre i stand til å gjøre de erfaringene som trenges for
 å oppnå en ekte selvbevissthet/selvfølelse, og stadig mer avhengige av den
 form for selvfølese de oppnår gjennom viljen til å innordne seg i enheten.
   Jo mer de bekjemper alt i seg selv og sin natur for å bli det råstoffet som
 kan smeltes inn i enheten slik at de oppnår en form for fellesskap, jo mer
 destruktive drivkrefter får de av den indre mishandligen,og jo mindre verdige
 blir de til fellesskap. Dessuten byggere slike vegeterende enheter på det
 totalitære menneskesynet,på at mennesket er et tomt råstoff med en
 fullkommen vilje. Forklarigen på destruksjonen må derfor være at de har
 brukt viljen feil,for et råstoff kan ikke påføres virkelige skader. De blir derfor
 hele tiden mindre verdiege til den formen for fellesskap som enheten
 kan gi.
   Etterhvert som den indre mishandligen gjør dem stadig mer fremmede for
 sitt eget,indre liv og livet rundt dem, blir de hele tiden mer avhengig av de
 store drømmene om erstatning for ofrene med å innordne seg i enheten.
 Drømmene er i virkeligheten sjelelige dødsdrømmer,drømmer om å bli kvitt
 den besværlige selvbevisstheten og gå opp i det store altet.Det er slike
 mennesker som hevder at desillusjonering fører til nihilisme,til fornekting
 av alle verdier. De har ikke gjort erfaringer med verdiene i livet selv, og
 har bare illusjonene å støtte seg til.
    

    De skadede erfarer at jo mer de anstrenger seg for å løse problemene,

 jo verre går det. De sitter fast i en snare. Jo mer de sliter for å komme seg
 løs,jo kraftigere strammer den til. De har hele tiden en følelse av at det må
 være noe som ikke stemmer. Kanskje de en vakker dag tenker at det
 eneste som kan redde deg nå,er at du gjennom en hensynsløs vilje til
 sannhet finner ut hva det er som ikke stemmer.
    Da vil de gjennomskue sine nødløsninger og finne ut at alle er falske. Viljen
 til å bekjempe alt i seg selv og la seg formes og styres utenfra som en del
 av enheten,var drevet av egne interesser og ikke av omsorg for andre.
 Denne viljen fortjener derfor ikke å roses som moral og etikk. Dermed gir
 den ingen selvfølelse,intet håp om å bli verdig til felleskap og ingen
 drømmer om erstatning i fremtiden. Når de veldige ofrene ikke gir noen
 erstatning,vil de velge friheten.
   Men det å bryte ut av den nevrotiske tilpasningsformen,dvs. tilpasse seg
 som deler av førbevisste enheter,er fryktelig skremmende for de har aldri
 erfart at det finnes noe alternativ. Det er som å kaste seg ut på de
 70 000 favner uten noen gang å ha erfart at de kan svømme. Det er som
 å la seg brytes av som en gren på vintreet. Mest sannsylig vil den visne og dø.
 Alt de står tilbake med,er de svake og destruktive vrakrestene av seg selv.
   
   Men oppbruddet gir dem indre frihet, og mennesker med indre frihet blir
 sjelelig sunne:
   Friheten gir dem mulighet til å gjøre erfaringer med egne drivkrefter i seg
 selv og i sin natur. Bare slike erfaringer kan gi ekte selvbevissthet. At
 bevissthet er avhengig av erfaringer,ser vi også i andre sammenhenger.
 Den som er født blind og ikke har gjort erfaringer med farger, kan ikke ha
 noen bevissthet om hvordan fargene er. Den som hindres i sanseerfaringer
 ved å senkes ned i kroppsvarmt vann i et mørkt rom, får problemer med
 bevisstheten og viser tegn på sinnslidelse.
   Fordi de kan bygge opp en ekte selvbevissthet gjennom friheten til å gjøre
 erfaringer med egne,indre drivkrefter, kan de også tilfredsstille behovet for
 fellesskap på en ekte måte ved å knyttes sammen med andre ut fra
 bevisstheten om seg selv.
   Friheten gjør dem kjent med sitt eget,indre liv, og de kan skaffe seg
 livsinnhold i samspillet mellom eget,indre liv og livet rundt seg. De er ikke
 lenger avhengig av å ha tomme illusjoner som en form for livsverdi.
  
   Selvbevisstheten skiller mennesker ut fra helheten,og skaper behov for
 ny gjenforening. Da finnes det to veier. De kan flykte fra selvbevisstheten
 og gjenforenes som deler av førbevisste enheter,og de kan gjenforenes
 med helheten ut fra bevisstheten om seg selv.
   Grunnlaget for sjelelig sunnhet er å bryte ut av slike førbevisste enheter,
 og oppnå indre frihet. Den indre friheten gir dem ekte erfaringer med
 sitt eget,indre liv, og dermed ekte selvbevissthet. Dermed blir de i stand
 til å gjenforenes med helheten ut fra bevisstheten om seg selv.