 |
Oppdragernes reaksjon |
|
Oppdragerne blir fryktelig skuffede og bitre når barnet ikke gir den forventede |
erstatningen for all "godheten" dvs. egen vilje til å bekjempe selvet og naturen |
og tilpasse seg som en del av enheten. De har ofret alt, hele sitt indre liv, og |
det eneste de står tilbake med er et barn som viser trass og motstand. |
|
Men barnet har ingen mulighet til å gi dem det de ønsker. Det kan ikke redde |
dem fra seg selv. Da ville barnet selv gå til grunne, og det er heller ikke |
oppdragerne tjent med. Stillingskrigen må fortsette-- maktkampen uten |
noen løsning. |
|
Noen tror de kan gjøre situasjonen bedre ved å lære slike oppdragere nye |
oppdragelsesmetoder. De har ikke forstått noe som helst. Problemene dreier |
seg ikke om ytre forhold, men om et sjelelig drama på liv og død. |
|
Det eneste som kunne ha løst problemene, er at oppdragerne hadde |
forandret tilpasningsform dvs. begynte å fungere ut fra seg selv og sin natur |
som helhetlige enkeltindivider i stedet for å flykte fra seg selv inn i førbevisste |
enheter. Men til dette trenges det en gjennomgripende revolusjon, ikke bare |
forandringer i ytre atferd. Det må vurderes om fordelene er verdt |
omkostningene for mennesker som har levd en god del av sitt liv. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|