Nevrotikeren gjør opprør
 
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper 1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Nye egenskaper

 Image0283
                                Nye egenskaper
 
    Det store spranget er en revolusjon. All makt flyttes utenfra og inn i det enkelte
 mennesket selv. Som alle andre revolusjoner, gir også denne mange konsekvenser.
 De egenskapene som var et naturlig resultat av det ytre diktaturstyret, blir helt
 forskjellige fra de som skriver seg fra det indre selv-styret.
 
  1. Angsten forsvinner. Selvbevisstheten står ikke lenger i fare for å bryte sammen
      av mangel på erfaringer, og av trusler innenfra. Den ene trusselen er oppdragernes
      selvknusende holdninger i samvittigheten, og den andre at de måtte selge seg
      selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. Friheten til å fungere ut fra seg selv, gir
      de erfaringene som en ekte selvbevissthet er avhengig av. I det ekte samspillet
      mellom drivkreftene i seg selv og i sin natur og med livet rundt seg, kan de bygge
      opp en solid bevissthetsplattform i seg selv. Angsten for at selvbevisstheten skal
      bryte sammen, forsvinner. Den er borte for godt, for det et menneske har erfart,
      kan ingen ta fra det.
 
   2.Hatet tar slutt. Hatet hadde to kilder. De hatet alt som truet det indre livet, og
      hatet var et resultat av bitterheten over at de ikke fikk den forventede erstatning
      for de store ofrene. Fordi friheten gir dem nye, indre livsvilkår, er det ikke lenger
      noe som utgjør en dødelig trussel mot det de er i seg selv. Fordi mennesker som
      har blitt herre i eget hus ikke ofrer noe som de forventer erstatning for, er det
      også slutt på den bitterheten og skuffelsen som utløste hat.
 
   3. Selvforakten blir borte. De foraktet seg selv fordi de så på selvet som en hindring
       for fellesskap, og fordi de hadde lært å bebreide seg selv for de indre ødeleggel-
       sene. Delene i en enhet kan ikke ha noe eget selv. Skal hodet ha full kontroll, er
       det nødvendig å tro på den fullkomne viljen, og da måtte alle avvik betraktes som
       dårlig bruk av viljen.
       Ved å gjenerobre seg selv, oppdager de at ekte fellesskap oppnår de gjennom
       seg selv, ikke ved å gi avkall på seg selv. Etterhvrert som sunnhetsprosessen
       kommer i gang og livskreftene fjerner den indre destruksjonen, får de bevis på
       at det er snakk om virkelige skader. Det å bebreide seg selv for de negative
       konsekvensene av sjelelige skader, er like absurd som å bebreide seg for
       negative konsekvensene av kroppslige skader.
 
    4. Prestasjonsangsten forsvinner. Fordi de nesten var knust og tilintetgjort i seg
        selv, hadde de bare sine ytre egenskaper å knytte selvbevisstheten til. Alt sto
        og falt med dem. Frykten for ikke å klare å leve opp til andres forventninger,
        kunne være lammende. Ved å ta bolig i sitt eget sinn, erfarer de at de har
        egenverdi i kraft av seg selv som person. De har evne til gjennom seg selv å
        tilfredsstille andre menneskers grunnleggende sjelelige behov. Dermed er de
        ikke lenger avhengige av å skaffe seg bruksverdi ved å leve opp til andres
        forventninger, og prestasjonsangsten forsvinner.
 
     5. Frykten for kjærlighet tar slutt. De har gjort erfaringer med en form for
         kjærlighet som spiser opp sjelen, kjærligheten til drømmene om hva de skal
         bli til omskapt i den andres billede. Jo mer de forsøkte å gjøre seg verdige til
         denne formen for kjærlighet, jo mer mistet de seg selv. Friheten til å fungere
         innenfra, får dem til å oppdage at det tvert imot er mulig å elskes for sin egen
         skyld - for det de er i seg selv og av natur. En slik form for kjærlighet bygger
         dem opp sjelelig i stedet for å bryte dem ned, og frykten for kjærlighet
         forsvinner.
 
     6. De blir ikke lenger selvopptatte. Friheten gjør dem sterke i seg selv, og selvet
         sender ikke lenger ut nødsignaler om at noe må gjøres. Slik vi glemmer en
         verkefinger når verken er borte, slik glemmer mennesker seg selv når selvet
         fungerer slik det skal.
 
     7. De blir ikke lenger splittet, nervøse og utslitte. De ble splittet fordi de måtte
         "tjene to herrer" - underkaste seg enhetens hode samtidig som de måtte ta
         vare på restene av eget, indre liv for å unngå å gå til grunne i seg selv. Nå er
         "all makt samlet i samme sal". Dermed slipper de å bli nervøse og utslitte av
         å måtte vandre på stram line mellom to avgrunner-
         fryten for å gå tilgrunne ved å bli  utstøtt av enheten, og frykten for å gå
         tilgrunne  fordi de siste resten av indre glør holder på å slokne.
 
     8. Livsregnskapet går med overskudd. De innser at takknemlighetsgjelden var
         falske fordringer. De ble pådyttet "goder" de ikke hadde bedt om, og avkrevd en
         erstatning de ikke hadde forutsetning for å gi. De kunne ikke redde oppdragerne
         fra dem selv. Det å skulle bebreide seg selv for de indre ødeleggelsene, er også
         helt ulogisk. Den indre destruksjonen kan kanskje skape ulemper for andre, men
         gjør livet til et helvete for dem selv. Hvis viljen hadde vært brukbar, hadde de
         brukt den forlengst av ren egeninteresse. Minuspostene i livsregnskapet kan
         dermed strykes. På plussiden på livsregnskapets skålvekt kan de legge
         erfaringene med de konstruktive drivkreftene som sunnhetsprosessen begynner
         å forløse i dem.
 
     9. Lydighetsansvarligheten erstattes med en livsbejaende ansvarlighet. De godtar
         ikke lenger at de skal vise lydighet mot ytre "autoriteter". Bare demokratiets
         rammer og livets egne lover skal begrense friheten. Den livsbejaende ansvar-
         ligheten er en naturlig konsekvens av friheten til å leve ut sitt eget, indre liv i
         samspill med livet rundt dem, og har intet med moral og etikk å gjøre. Det som
         omgir dem blir en del av deres egen virkelighet, og derfor noe som angår dem.
 
    10. De blir desillusjonerte dvs. de forstår at livsverdiene ligger i livet selv og ikke
           i illusjonene. Illusjoner egner seg bare til å skape makt og underkastelse, og
           er derfor livsfiendtlige. De som hevder at desillusjonering fører til nihilisme, til
           fornekting av alle livsverdier, er mennesker som har flyktet fra seg selv og
           som derfor bare har illusjonenes tomme drømmeverden å holde seg til.
 
     11. Den nye tilpasningsformen fører til at de får et nytt menneskesyn og et nytt
            livssyn.
            Mens selviskhet og egoisme før ble betraktet som noe negativt, ser de det nå
            som noe positivt. Selvet/egoet er jo resutatet av selvbevisstheten, det
            ypperste evolusjonen har skapt. Det er fordi kjærligheten er selvisk/egoistisk
            at den er sunnhetsskapende. I sammenknytningen ut fra seg selv gjør
            mennesker positive bevissthetsskapende erfaringer. Det er når mennesker
            skal smeltes inn i førbevisste enheter, at selvet/egoet ikke får plass. Hodet
            kan ikke godta konkurrenter i selv-styrte lemmer.
 
             Livssynet blir også forandret. Livet er til for sin egen skyld, og det eneste
             positive mennesker kan bidra til, er å forløse livskrefter. Alle "store saker"
             er bare lappverk av illusjoner. De er farlige drømmer om å kunne vende
             tilbake til Edens Hage.