 |
Fascistisk og humanistisk moral og etikk. |
|
Den fascistiske moralen/etikken er viljen til å vise lydighet. Mennesker viser moral/etikk når |
de lydig gir avkall på alt i seg selv og i sin natur og underkaster seg ytre utforming og kontroll. |
Vi finner den fascistiske moralen/etikken f.eks. i militærvesenet og i noen former for religion. |
Høy moral betyr vilje til lydig underkastelse under høyere ledelse. I religionen formes det et |
hierarki av makt. Øverst står guden som alle skal underkaste seg. Deretter finnes det |
forskjellige lag som skal underkaste seg oppover, og ha makt nedover. Etter guden står |
biskoper,prester,menn, kvinner og barn. |
Men hvem er denne guden som ønsker en slik maktpyramide? Han kan ikke elske mennesker |
for deres egen skyld når han ønsker at de skal gi avkall på seg selv for å kunne underkaste |
seg en ytre makt. Den som ikke kan elske mennesker for deres egen skyld, kan ikke elske i |
det hele tatt. Hva er da igjen å elske når mennesker skal gjøre seg til slike tomme skall? |
Bare misbrukere ønsker å blåse ut den indre livsflammen som gjør mennesker til hele |
personer, slik at de kan omformes til verktøy i egne hender. Den fascistiske religionsformen |
gjør guden til en tyrann uten evne til å elske sitt eget skaperverk. |
|
Den humanistiske moralen/etikken har helt motsatt målsetting. Målsettingen er å forløse |
mennesker fra ytre maktovergrep slik at de kan fungere som frie og helhetlige enkeltindivider. |
I stedet for å forsøke å få dem til lydig å underkaste seg drøssevis av normer og prinsipper, |
vil de ikke begrense deres frihet mer enn det som er nødvendig for å oppnå ytre kompromisser. |
Større begrensning av friheten er forkastelig, fordi det er å trampe på deres verdifulle |
egenart. |
På det ytre, materielle området, vil imidlertid den humanistiske moralen/etikken føre til |
sterke reguleringer. Når mennesker får verdi ut fra sin egenart som personer, blir alle |
likestilte for egenart kan ikke måles og veies. Det vil derfor også betraktes som riktig med |
en god fordeling av materielle goder. |
Menneskers sterke, sjelelige frihetsbehov føres i kapitalistiske samfunn ofte over på |
Kapitalen. Kapitalen blir den nye guden. Det gjelder å gjøre "døren høy og veien bred" slik |
at Kapitalguden fritt kan toge frem. Men Kapitalen skal ikke være en gud med egenverdi. |
Den skal være et verktøy i menneskenes hender, i stedet for at meneskene er et verktøy |
i Kapitalens hender. |
|
Men mennesker som støtter den humanistiske moralen/etikken, vil ofte ikke oppfatte seg |
selv som moralske og etiske. De er bevisste sin egen egoisme, og ingen fortjener ros for |
å følge de egoistiske drivkreftene. Det er imidlertid bare maktmennesker som oppfatter |
det å være egoistisk/selvisk som noe negativt. Det betyr jo tvert imot det å ta i bruk det |
ypperste av hva evolusjonen har skapt, evnen til å fungere ut fra egoet/selvet som |
helhetlige personer. Det er i deres interesse at også andre mennesker får indre frihet slik |
at de kan fungere som hele personer, for det er da de kan oppnå et gjensidig berikende |
utbytte av dem. Mennesker med en "humanistisk moral/etikk" ofrer derfor ikke noe som |
de venter erstatning for, men tar for seg av livets goder på en måte som er til gjensidig |
fordel. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|