 |
| Fascistisk og humanistisk moral og etikk. |
| |
| Den fascistiske moralen/etikken er viljen til å vise lydighet. Mennesker viser moral/etikk når |
| de lydig gir avkall på alt i seg selv og i sin natur og underkaster seg ytre utforming og kontroll. |
| Vi finner den fascistiske moralen/etikken f.eks. i militærvesenet og i noen former for religion. |
| Høy moral betyr vilje til lydig underkastelse under høyere ledelse. I religionen formes det et |
| hierarki av makt. Øverst står guden som alle skal underkaste seg. Deretter finnes det |
| forskjellige lag som skal underkaste seg oppover, og ha makt nedover. Etter guden står |
| biskoper,prester,menn, kvinner og barn. |
| Men hvem er denne guden som ønsker en slik maktpyramide? Han kan ikke elske mennesker |
| for deres egen skyld når han ønsker at de skal gi avkall på seg selv for å kunne underkaste |
| seg en ytre makt. Den som ikke kan elske mennesker for deres egen skyld, kan ikke elske i |
| det hele tatt. Hva er da igjen å elske når mennesker skal gjøre seg til slike tomme skall? |
| Bare misbrukere ønsker å blåse ut den indre livsflammen som gjør mennesker til hele |
| personer, slik at de kan omformes til verktøy i egne hender. Den fascistiske religionsformen |
| gjør guden til en tyrann uten evne til å elske sitt eget skaperverk. |
| |
| Den humanistiske moralen/etikken har helt motsatt målsetting. Målsettingen er å forløse |
| mennesker fra ytre maktovergrep slik at de kan fungere som frie og helhetlige enkeltindivider. |
| I stedet for å forsøke å få dem til lydig å underkaste seg drøssevis av normer og prinsipper, |
| vil de ikke begrense deres frihet mer enn det som er nødvendig for å oppnå ytre kompromisser. |
| Større begrensning av friheten er forkastelig, fordi det er å trampe på deres verdifulle |
| egenart. |
| På det ytre, materielle området, vil imidlertid den humanistiske moralen/etikken føre til |
| sterke reguleringer. Når mennesker får verdi ut fra sin egenart som personer, blir alle |
| likestilte for egenart kan ikke måles og veies. Det vil derfor også betraktes som riktig med |
| en god fordeling av materielle goder. |
| Menneskers sterke, sjelelige frihetsbehov føres i kapitalistiske samfunn ofte over på |
| Kapitalen. Kapitalen blir den nye guden. Det gjelder å gjøre "døren høy og veien bred" slik |
| at Kapitalguden fritt kan toge frem. Men Kapitalen skal ikke være en gud med egenverdi. |
| Den skal være et verktøy i menneskenes hender, i stedet for at meneskene er et verktøy |
| i Kapitalens hender. |
| |
| Men mennesker som støtter den humanistiske moralen/etikken, vil ofte ikke oppfatte seg |
| selv som moralske og etiske. De er bevisste sin egen egoisme, og ingen fortjener ros for |
| å følge de egoistiske drivkreftene. Det er imidlertid bare maktmennesker som oppfatter |
| det å være egoistisk/selvisk som noe negativt. Det betyr jo tvert imot det å ta i bruk det |
| ypperste av hva evolusjonen har skapt, evnen til å fungere ut fra egoet/selvet som |
| helhetlige personer. Det er i deres interesse at også andre mennesker får indre frihet slik |
| at de kan fungere som hele personer, for det er da de kan oppnå et gjensidig berikende |
| utbytte av dem. Mennesker med en "humanistisk moral/etikk" ofrer derfor ikke noe som |
| de venter erstatning for, men tar for seg av livets goder på en måte som er til gjensidig |
| fordel. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
