Nevrotikeren gjør opprør
 
Moralforest. Moral/fascisme Moral/etikk 2
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Moral/etikk 2

 Image0478
                          Fascistisk og humanistisk moral og etikk.
 
 Den fascistiske moralen/etikken er viljen til å vise lydighet. Mennesker viser moral/etikk når
 de lydig gir avkall på alt i seg selv og i sin natur og underkaster seg ytre utforming og kontroll.
 Vi finner den fascistiske moralen/etikken f.eks. i militærvesenet og i noen former for religion.
 Høy moral betyr vilje til lydig underkastelse under høyere ledelse. I religionen formes det et
 hierarki av makt. Øverst står guden som alle skal underkaste seg. Deretter finnes det
 forskjellige lag som skal underkaste seg oppover, og ha makt nedover. Etter guden står
 biskoper,prester,menn, kvinner og barn.
 Men hvem er denne guden som ønsker en slik maktpyramide? Han kan ikke elske mennesker
 for deres egen skyld når han ønsker at de skal gi avkall på seg selv for å kunne underkaste
 seg en ytre makt. Den som ikke kan elske mennesker for deres egen skyld, kan ikke elske i
 det hele tatt. Hva er da igjen å elske når mennesker skal gjøre seg til slike tomme skall?
 Bare misbrukere ønsker å blåse ut den indre livsflammen som gjør mennesker til hele
 personer, slik at de kan omformes til verktøy i egne hender. Den fascistiske religionsformen
 gjør guden til en tyrann uten evne til å elske sitt eget skaperverk.
 
 Den humanistiske moralen/etikken har helt motsatt målsetting. Målsettingen er å forløse
 mennesker fra ytre maktovergrep slik at de kan fungere som frie og helhetlige enkeltindivider.
 I stedet for å forsøke å få dem til lydig å underkaste seg drøssevis av normer og prinsipper,
 vil de ikke begrense deres frihet mer enn det som er nødvendig for å oppnå ytre kompromisser.
 Større begrensning av friheten er forkastelig, fordi det er å trampe på deres verdifulle
 egenart.
 På det ytre, materielle området, vil imidlertid den humanistiske moralen/etikken føre til
 sterke reguleringer. Når mennesker får verdi ut fra sin egenart som personer, blir alle
 likestilte for egenart kan ikke måles og veies. Det vil derfor også betraktes som riktig med
 en god fordeling av materielle goder.
 Menneskers sterke, sjelelige frihetsbehov føres i kapitalistiske samfunn ofte over på  
 Kapitalen. Kapitalen blir den nye guden. Det gjelder å gjøre "døren høy og veien bred" slik
 at Kapitalguden fritt kan toge frem. Men Kapitalen skal ikke være en gud med egenverdi.
 Den skal være et verktøy i menneskenes hender, i stedet for at meneskene er et verktøy
 i Kapitalens hender.
 
 Men mennesker som støtter den humanistiske moralen/etikken, vil ofte ikke oppfatte seg
 selv som moralske og etiske. De er bevisste sin egen egoisme, og ingen fortjener ros for
 å følge de egoistiske drivkreftene. Det er imidlertid bare maktmennesker som oppfatter
 det å være egoistisk/selvisk som noe negativt. Det betyr jo tvert imot det å ta i bruk det
 ypperste av hva evolusjonen har skapt, evnen til å fungere ut fra egoet/selvet som
 helhetlige personer. Det er i deres interesse at også andre mennesker får indre frihet slik
 at de kan fungere som hele personer, for det er da de kan oppnå et gjensidig berikende
 utbytte av dem. Mennesker med en "humanistisk moral/etikk" ofrer derfor ikke noe som
 de venter erstatning for, men tar for seg av livets goder på en måte som er til gjensidig
 fordel.