Nevrotikeren gjør opprør
 
To alternativer Moral/etikk Personifisering Psykologene Desillusonering - Religion Menneskes. Sunt/nevrotisk
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Moral/etikk

 Image0283
   Den nevrotiske tilpasningsformen er avhengig av troen på moral/etikk-
 forestillingen. Uten den gir den ingen nødløsniger.
   Bare når det å rose seg av viljen til å tipasse seg som en lem på legemet
 eller en celle i organismen roses som moral og etikk, gir de fryktelige

 ofrene tilpasningsformen innebærer,belønning i form av sjelelige

 nødløsninger. Når viljen til innordning roses på denne måten,oppnår de
  en form for selvfølelse,håp om å bli verdige til fellesskap, og store
 drømmer om erstatning for ofrene en gang i fremtiden.
 
  Ved å innse at moral/etikk-forestillingen bare er en illusjon, vil derfor
 all belønning forsvinne. Ofrene gir ingen erstatning,og de vil velge
 friheten.
 

  1. Moral/etikk-forestillingen bygger på det totalitære menneskesynet,

      på troen på at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje.

      Det er derfor nødvendig med en ytre form som råstoffet skal

      presses ned i. Den består av moral/etikk-forestillingens regler og

      normer. Troen på den fullkomne vijen fører til at det ikke finnes noen
      unnskyldning for ikke å gå iett med formen.
      Dette mennneskesynet passer sammen med den nevrotiske

      tilpasningsformen. Bare et tomt råstoff kan fullt ut formes etter

      enhetens behov,og bare hvis viljen er fullkommen, kan organismens
      hode ha full kontroll over lemmene.
      Hvis mennesker betraktes som levende skapninger, er ikke
      moral/etikk-forestillingen nødvendig. Det trenges ingen ytre form,
      for de har sin egen form i sin iboende egenart. Det trenges heller
      ingen appell til en fullkommen vilje,for alle livsformer har drivkrefter
      mot å virkeliggjøre den indre egenarten gjennom vokster og modning.
 

  2. Filosofien har erkjent at bare ord og uttrykk som kan defineres er

      virkelige begreper. Ingen har enda lykkes i å definere ordene moral
      og etikk. Det nærmeste de kommer,er at moral og etikk er det som
      regnes som bra på et gitt sted til et gitt tidspunkt.Men hvem kan
      påvirke hva som skal regnes som bra? Det er selvsagt de sterkeste i
      samfunnet. I tillegg til ytre makt,får de sjelelig makt ved at
      innordnignen unger egne interesser roses som moral og etikk.
 
  3. Noen kaller de konstruktive og livsbejaende drivkreftene som sjelelig
       sunne mennesker utvikler for moralske og etiske.Ingen ville finne på
       å rose de positive konsekvensene av fysisk sunnhet som et uttrykk
       for moral og etikk. Det er like liten grunn til å rose de positive
       resultatene av sjelelig sunnhet på denne måten. Alle ønsker å være
       sjelelig sunne hvis de har muligheten,siden de da har det best selv.
       Dermed får de de konstruktive egenskapene gratis med på kjøpet.
       Det er ikke nødvendig å dytte på dem utenfra med en moral/etikk-
       forestilling.
 
  4. Forsøkene på å være moralske og etiske dvs. bekjempe alt i seg selv
      og sin natur slik at de blir til et tomt råstoff som kan formes etter
      enhetens behov og styres av organismens hode,bryter dem ned
      innvendig. Den indre mishandlingen gjør dem svake og destruktive i
      seg selv, og så fremmede for sitt eget,indre liv at de tilslutt risikerer
      å miste seg selv.
 
  5. Moral/etikk-forestillingen og det totalitære menneskesynet den
      bygger på, er farlig også i det ytre. Det er ikke tilfeldig at store
      tyranner har meget høye tanker om sin egen,moral og etikk.
      Bare levende skapninger har sin iboende egenar,og dermed
      egenverdi. Et tomt,formbart råstoff kan bare oppnå bruksverdi ved
      at det lar seg presses ned i andres form og styres utenfra. De er
      som en leirklump som bare får verdi etter at pottemakeren har formet
      dem ut, og de har blitt nyttige bruksgjenstander for andre. Slik vi
      kasserer andre kar når de ikke tjener funksjonene sine lenger, slik
      blir det heller ingen grunn til å ha skrupler med å kvitte seg med
      mennesker når de ikke tjener helheten.
 
      Når moral/etikk-forestillingen har godt rykte på seg, er det derfor
 fordi den tjener interessene til alle som vil ha makt over andre, og
 fordi den gir nødløsninger til mennesker som har valgt feil vei og tilpasser
 seg som deler av førbevisste enheten.
     Men den tjener dødskreftene og ikke livskreftene. Livskreftene trenger
 frihet,ikke sjelelige maktmiddel. Bare mennesker med indre frihet kan
 gjøre de erfaringene med drivkreftene i seg selv og i sin natur som en
 ekte selvbevissthet er avhengig av.