Nevrotikeren gjør opprør
 
Ondskap  Essensen 1 Es. 2 Fundament. Virkelige psykologer? Fordømmelse Sjelelig makt Moral Slutt
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Moral

 Image0001
                                         Moral/etikk
 
 1. Det brutale i moral/etikk- forestillingen er at den legger maktsenteret feil sted.
     Den legger maktsenteret utenfor menneskene i stedet for inne i dem. Dermed får
     de ikke frihet til å fungere på egne premisser, og livskreftene låse fast.
 
 
 2. Det høres vakkert ut når moral/etikk-filosofene går inn for sinnelagsetikk. Mennesker
      skal ikke bare vise lydighet mot det moral/etiske normene og prinsippene, de skal
      ha følelsene og reaksjonsmåtene sine med på det også. Dermed opprettholdes
      deres integritet, samsvaret mellom det ytre og det indre liv.
      Men sinnelagsetikken er enda farligere enn lydighetsetikken. Menneske kan gjennom
      viljen vise lydighet, men viljen kan ikke skape bestemte følelser og reaksjonsmåter.
      Dermed havner de i strid med seg selv, og bryter seg selv ned i selvaggresjon og
      selvfordømmelse.
 
 
 3. De som tror på moral/etikk- forestillingen tror at mennesker bare har bruksverdi,
     ikke egenverdi. Hvis de hadde hatt verdi i seg selv som personer, ville det ha værte
     forkastelig å sette deres indre liv ut av drift slik at de i stedet kan styres utenfra
     som roboter.
 
 
 4. Fordi moral/etikk-forestillingen bygger på troen på det tomme mennesket, er
     psykologi irrelevant i vurderingene.
 
 
 5. To alternativer:
     a) Mennesker kan programmeres utenfra av andres normer og prinsipper. Da vil de
          bli nyttige roboter for alle maktmennesker og maktgrupper.
     b) De kan få frihet til å fungere ut fra sitt eget, indre liv. Resultatet blir at de opplever
          livet rundt seg som en utvidelse av seg selv og utvikler en livsbejaende
          ansvarlighet.
 
 
 6. Den nevrotiske tilpasningsformen vil si å tilpasse seg som en del av en større enhet.
     Slike enheter fungerer ikke uten moral/etikk-forestillingen. Den er det nødvendige
     nervenettet som forbinder organismens hode med legemet.
 
 
 7. Moral/etikk-forestillingen er avhengig av den irrasjonelle troen på at det finnes noen
     som står høyere enn menneskene selv, og som derfor vet bedre enn dem selv
     hvordan de bør leve livene sine. Den supervise kan være en gud eller en "autoritet".
     Alt blir et spørsmål om hvem en TROR på. Det å pirke i forestillingen med den
     rasjonelle tenkeevnen er ikke tillatt, for da vil den bryte sammen.
 
 
 8. For å oppnå politiske mål var Churchill og Truman ville til å ofre mange hudre tusen
     uskyldige - kvinner,barn og eldre, i byer i Tyskland og Japan. Dette kunne de gjøre
     uten å få en eneste flekk på sin moral/etiske kappe.
     Sterke grupper får aldri problemer med moral/etikk- forestillingen. Den er tvert imot
     det repet de bruker til å sjelelig slavebinde dem som står under dem.
 
 
 9. Mennesker med gode hensikter har ikke bruk for noen moral/etikk-forestilling.  De
     forteller åpent om sine interesser, og forsøker å finne frem til likeverdige
     kompromisser.
 
 
 10. Alt godt kan bare skapes innenfra. Da må livsvilkårene legges tilrette for
       skapelsesprosessen. Dette betyr å fjerne mishandling og tilfredsstille behov.
       Moral/etikk-forestillingen har motsatt funksjon.
       Den fører til at mennesker må mishandle seg selv ved å flytte makten fra eget,
       indre liv over til ytre normer og prinsipper.
       Maktforflytningen gjør ekte behovstilfredsstillelse umulig. Mennesker kan ikke
       lenger gjøre bevissthetsskapende erfaringer med det de er i seg selv som personer.
 
 
 11. Ingen som er så brutale at de stjeler det viktigste et menneske har, den indre
        friheten, kommer til å gi noen form for erstatning.
        De snakker kanskje om kjærlighet, men uten indre frihet depersonifiseres
        mennesker og ender som tomme roboter. Slike roboter kan ikke elskes, bare
        utnyttes.
 
 
 12. Mennesker som har indre frihet blir aldri voldelige.
        * Den indre friheten gir dem mulighet til å tilfredsstille sine sjelelige behov på
           en ekte måte. De slipper derfor å ty til destruktive nødløsninger.
        * Friheten til å fungere ut fra sitt eget, indre liv fører til at de vil stå i et ekte
           samspill med livet rundt seg. Det som omgir dem blir dermed en utvidelse
           av deres egen virkelighet. Den naturlige drivkraften mot å ta vare på eget
           liv vil også omfatte livet rundt dem.
 
          Moral/etikk-forestillingen stjeler den indre friheten og flytter makten ut.
          Resultatene vil derfor bli motsatte.
        * Fordi de mangler indre frihet, kan de ikke gjøre de erfaringene som en ekte
           selvbevissthet og selvfølelse er avhengig av. De må derfor kompensere
          gjennom selvhevdelse. Resultatet blir lett brutalitet mot andre både fysisk
          og sjelelig.
         * Fordi de mangler indre frihet blir de fremmede for seg selv, og dermed også
            for sin omgivelse. Evnen til identifisering og innlevelse ødelegges. Så lenge
            fasaden er perfekt dvs. at de følger alle moral/etikk-forestillingens normer
            og prinsipper, har de ingen skrupler med å vise hensynsløshet.
 
 
 13.   Moral/etikk-forestillingen er like uforenelig med kjærlighet som ild med vann.
          Ingen kan elske andre mennesker for deres egen skyld samtidig som de
          forsøker å erstatte det de er i seg selv som personer med moral/etikk-
          forestillingens ytre mønster.
 
 
 14. Moral/etikk-forestillingen gir bare fordeler til dem som vil ha makt over andre
        mennesker. For alle andre er den nedbrytende.
        Hvis menneskers drivkrefter er konstruktive og livsbejaende, vil de følge dem
        uten denne forestillingen. Det er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å
        trosse dem. Alle de forandringene moral/etikk-forestillingen bidrar til, innebærer
        derfor at de dyttes utenfor sine egne grenser, at de presses til å bryte med sin
        integritet. Et slikt integritetsbrudd skader dem sjelelig, og det erstatter derfor
        konstruktive drivkrefter med destruktive.
 
 
 15. Hva blir definisjonen på godt og ondt når det sjelelige maktmidlet
        moral/etikk-forestillingen er ryddet av veien?
        Godt er alt som forløser livskreftene.
        Ondt er alt som låser dem fast.
 
 
 16. Alle virkelige begreper kan defineres. Den riktige definisjonen på ordene moral
        og etikk er det å vise lydighet. Siden de maktgruppene som ønsker lydighet har
        forskjellige interesser, får ordene tilsvarende forskjellig innhold.
 
        At ordene betyr vilje til lydighet, må selvsagt kamufleres. Ingen viser lydighet hvis
        de ikke kan narres til å tro at dette vil lønne seg for dem selv. Det geniale i ordene
        moral og etikk er at når lydigheten roses på denne måten gir den belønning
        gjennom en form for selvfølelse og illusjoner om stor erstatning en gang i
        fremtiden.
 
        Kamuflasjen består i å hevde at ordene moral og etikk betyr det å støtte opp under
        livskreftene. Slik er det ikke.
 
     a) Bare mennesker som har indre frihet utvikler drivkrefter mot å støtte opp under 
          livskreftene. De lever i samsvar med sine egne livskrefter, og opplever derfor
          livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet. Dette gir dem berikelse, og
          de utvikler ansvarsfølelse. Moral/etikk- forstillingen stjeler tvert imot den
          indre friheten.
 
     b) Hvis vi ser oss rundt og undersøker historene vil vi se at ordene moral og etikk
          brukes om viljen til lydighet, ikke om det å støtte opp under livskreftene. En
          soldat f.eks. betraktes som moralsk når han tar livet av så mange av "fiendene"
          som råd. Tea Party- bevegelsen i USA tror på sin høye moral og etikk. Bildet
          forandres ikke av at de vil redusere skatteoverføringene slik at de fattigste får
          enda mindre muligheter til å leve et verdig liv. Paven mener det er topp moralsk
          å fjerne bruk av prevensjonsmiddel til tross for at mennesker da utsettes for
          farlige sykdommer osv.