 |
| Menneskesynet |
| |
| Det finnes bare to menneskesyn. En kan tro at mennesket i utgangspunktet er et |
| tom råstoff som ved hjelp av viljen skal forme råstoffet etter et ytre mønster, |
| eller en kan tro at det følger samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. |
| I det første tilfellet må mennesker formes, og i det andre utvikles. |
| |
| Bare det første menneskesynet er avhengig av moral/etikk-forestillingen. Den |
| må konstruere det ytre mønsteret som råstoffet skal formes etter, og den må |
| appellere til viljen for å få mennesker til å la seg formes. Alle livsformer derimot |
| har sitt eget, indre mønster og egne drivkrefter mot å virkeliggjøre dette |
| mønsteret. Det eneste som trenges i tillegg er ytre rammer i kompromissene |
| mellom motstridende interesser. |
| |
| Det burde være selvsagt at mennesket er en livsform som skal utvikles, og ikke |
| et råstoff som skal formes. Vi har f.eks. 98 % av genene våre felles med |
| sjimpanser. Når det irrasjonelle menneskesynet likevel får dominere, er det |
| nok fordi det står sterke interesser bak. Vi kan kalle dette menneskesynet for |
| totalitært siden et tomt råstoff totalt kan presses ned i en ytre form. |
| |
| - Alle som forsøker å flykte fra den besværlige selvbevisstheten og vende tilbake |
| til Edens Hage er avhengige av det totalitære menneskesynet. Da må de tilpasse |
| seg som deler av førbevisste enheter, som lemmer på en organisme. En lem må |
| helt formes etter enhetens behov og styres utenfra. Den kan ikke ha et eget, |
| indre maktsenter i et eget bevissthesliv og en egenartet natur. |
| |
| - Alle som vil ha makt over andre mennesker må bygge på det totalitære |
| menneskesynet. Bare da kan de fritt forme og kontrollere dem etter egne |
| interesser, og uten skrupler kassere dem når de ikke er nyttige lenger. |
| * Filosofien sier at moral og etikk er det som regnes som bra på et gitt sted |
| til et gitt tidspunkt. Det er de sterkeste gruppene som har definisjonsmakt på |
| hva som skal regnes som bra. I tillegg til ytre makt oppnår de derfor også |
| sjelelig makt ved at tilpasning etter og lydighet mot deres interesser roses som |
| moral og etikk. |
| * Et tomt råstoff kan ikke ha noen egenverdi i kraft av seg selv. Det kan bare |
| ha bruksverdi som nyttegjenstand for andre. Når bruksverdien er oppbrukt, er |
| de derfor ikke mer å spare på. |
| |
| Det totalitære menneskesynet er også livsfarlig for sjelslivet. Når mennesker |
| skal formes og styres utenfra i stedet for innenfra av eget bevissthetsliv og |
| egen natur, blir de til slutt så fremmede for seg selv at de risikerer å miste |
| seg selv. Selvbevisstheten har ikke mer ekte å levende å knytte seg til. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
