Nevrotikeren gjør opprør
 
Utilfredsstilte behov Menneskesynet Menneskesyn/psykolog Guds kjærlighet Makt og frihet Demokrati/sunnhet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Menneskesynet

 Image0523
                                  Menneskesynet
 
    En vei ut av den nevrotiske tilpasningsformen består i å forandre menneskesyn.
 Det finnes bare to menneskesyn: Det totalitære og det humanistiske.
 
   Det totalitære menneskesynet forutsetter at mennesket i utgangspunktet er et tomt
 råstoff med en fullkommen vilje. Viljen er pottemakeren som skal forme råstoffet-
 leiren, etter et ferdig,ytre mønster. Utformingen skal være total, for et tomt råstoff
 har intet i seg selv som kan hindre en slik utforming og det kan derfor ikke ta skade.
 Alle avvik fra det ytre mønsteret fortjener bebreidelse, fordi de viser at mennesker
 ikke har brukt sin fullkomne vilje på riktig måte.
 
   Det humanistiske menneskesynet forutsetter at mennesker både fysisk og sjelelig
 fungerer etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. At dette
 menneskesynet stemmer, burde egentlig være en selvfølge. Vi deler gener både
 med planter og dyr.
 
    Den nevrotiske tilpasningsformen vil si at mennesker forsøker å løse sjelelige
 problemer ved å flykte fra selvbevisstheten i stedet for å lære seg å ta konsekvensene
 av den. Tilbøyligheten til å flykte fra selvbevisstheten er naturlig, for alle livsformer
 som får alvorlige problemer forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere
 utviklingsnivå. Når mennesker flykter fra selvbevisstheten, ender de opp som deler
 av vegeterende enheter. Noen av dem utgjør enhetens hode og skal derfor ha all
 kontroll. Andre skal tilpasse seg som organismens lemmer. De skal som andre lemmer
 uten egne refleksjoner underkaste seg hodets ledelse. Lemmer som "går sine egne
 veger" er ubrukelige, og må amputeres.
 
    Den nevrotiske tilpasningsformen er avhengig av troen på det totalitære menneske-
 synet. Bare hvis mennesker i utgangspunktet er et tomt råstoff, kan de tilpasses som
 deler av vegeterende enheter. Det finnes intet i dem som kan skades av å utformes 
 til enhetens hode eller lemmer. Alle avvik fra enhetens mønster må skyldes at de
 ikke har brukt sin fullkomne vilje på riktig måte. Noen annen forklaring finnes ikke.
 Leire kan uten problemer presses ned i en hvilken som helst form.
 
     Ved å innse at det humanistiske menneskesynet stemmer, blir fluktruten tilbake til
 det førbevisste utviklingsnivået sperret, og veien fremover åpnet:
 
   Alle livsformer har sin egen, iboende egenart. Det å forme dem til som deler av større
 enheter innebærer derfor at det øves vold mot denne egenarten. Selve livsbetingelsene
 undergraves, og en står tilbake med kunstige blomster, ikke ekte og levende.
 
   Veien fremover åpnes fordi det humanstiske menneskesynet fjerner grunnlaget for
 mishandling og gjør sjelelig behovstilfredsstillelse mulig. Det å fjerne mishandling og
 tilfredsstille behov forløser livskreftene i alle livsformer:
 
    Mishandlingen tar slutt fordi mennesker ikke lenger forsøker å bruke viljen sin til
 å presse seg selv som et råstoff inn i et ferdig, ytre mønster. De skal i stedet følge
 sitt eget indre mønster, sin iboende egenart. Den eneste begrensningen i en slik
 utfoldelse er kompromisser i ytterkant der utfoldelsen kommer i konflikt med andre
 menneskers ønske om utfoldelse.
 
   Mishandlingen tar også slutt fordi det humanistiske menneskesynet fjerner alt
 grunnlag for selvbebreidelser og selvfordømmelse. Det er ingen grunn til å bebreide
 seg selv fordi de ikke klarte å bruke viljen sin til å gå i ett med det ferdige, ytre
 mønsteret. Mennesker som vil presse dem inn i slike mønster er misbrukere som er
 ute etter deres bruksverdi, ikke deres egenverdi som personer. Ellers ville de i stedet
 ha forsøkt å gi dem nye livsbetingelser. Det er heller ingen grunn til å fordømme seg
 selv for den indre destruksjonen. Mishandling av alle livsformer fører til destruksjon.
 Det å bebreide seg selv for sine egne skader er helt ulogisk. Hvis de med viljen hadde
 kunnet fjerne destruksjonen, så hadde de forlengst gjort det av ren egeninteresse.
 
   Det humanistiske menneskesynet gjør det også mulig å tilfredsstille sjelelige behov
 på en ekte måte. Mennesker som skal oppnå en  ekte behovstilfredsstillelse må ha
 indre frihet. Bare når mennesker har indre frihet kan impulsene fra de forskjellige
 delene av hjernen nå frem til det senteret hvor bevisstheten skapes. Denne
 selvbevisstheten utgjør grunnlaget for de sjelelige funksjonene.
 Den humanistiske menneskesynet gir den nødvendige  indre friheten. All maktbruk
 er forkastelig, fordi det er å trampe på det som gir dem egenverdi - deres iboende
 egenart. Den eneste begrensningen er ytre kompromisser der interessene mellom
 forskjellige mennesker er motstridende. Frihetsrommet innenfor disse ytre rammene
 gir nok av erfaringer som grunnlag for en ekte selvbevissthet.
 
   Når mennesker har fått frihet til å gjøre de erfaringene med egne drivkrefter i seg
 selv og i sin natur som en ekte selvbevissthet er avhengig av, forsvinner også  
 problemene med å tilfredsstille de andre sjelelige behovene. De kan oppnå ekte
 fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv, og
 de kan skaffe seg livsinnhold og mening med tilværelsen ved å leve ut sitt eget,
 indre liv i samspill med livet rundt seg.
 
 
     Mens selve menneskesynet diskuteres meget sjelden. Selv ikke psykologien
 diskuterer  menneskesynet. Dette er absurd. Hvis en lege forsøker å lege kroppen
 uten å forsøke å forstå hvordan den indre dynamikken er,men bare konsentrerer
 seg om symptomene på at noe er galt, ville allt ha kalt han en kvakksalver. Psykologene
 derimot slipper unna uten riper i lakken uten å måtte klargjøre hvilket menneskesyn
 de bygger på.
 
    Alle som vil ha makt, er livredde for å snakke om menneskesynet, for da ville det
 avsløres at holdningene deres er brutale. De er meget nøye med å kamuflere de
 umenneskelige holdningene bak vakre ord og uttrykk. Favorittuttrykk er troen på
 menneskers verdi og troen på kjærlighet.
     Men et tomt råstoff har ingen egenart, og kan derfor ikke ha noen egenverdi. Det
 kan bare få bruksverdi gjennom å la seg utnyttes av andre, la seg formes etter deres
 mønster og underkaste seg deres kontroll.
    Siden et tomt råstoff ikke har noen egenart, kan slike mennesker heller ikke elskes
 for sin egen skyld. De kan bare elskes som depersonifiserte bruksgjenstander, for
 sin vilje til lydig å spille på andres premisser.
 
   Den viktigste av alle oppgaver når det gjelder sjelelig frigjøring og frigjøring fra
 ytre maktovergrep, er å avsløre hvilket brutalt og primitivt menneskesyn all makt
 bygger på.