Nevrotikeren gjør opprør
 
Maktens trekant Gave Mangelsykdom Makt/frihet Begrepene Tiplasningsformene Frihet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Mangelsykdom

 Image0478
                                Mangelsykdom
 
  Når det gjelder kroppen, finnes det sykdommer som skyldes virus og
 bakterier,men også mangelsykdommer. Rakitt skyldes f.eks. mangel på
 vitamin d.
 
 En nevrose kan betraktes som en mangelsykdom. Disse menneskene
 mangler erfaringer med hvem de er i seg selv som personer. De har 
 aldri erfart å stå i et ekte samspill ut fra seg selv og sin natur med et
 annet menneske slik at de kunne oppnå bevissthet om hvem de var i seg
 selv. Oppdragerne flyktet fra seg selv,og hadde derfor ingen evne til å
 gi barnet slike erfaringer. Dessuten ønsker slike oppdragere å bryte ned
 barnets indre liv slik at de kan forme og kontrollere det etter egne
 nødløsninger. De vil bruke det som en vegeterende utvidelse av seg selv.
 For å unngå å bli helt tilintetgjort i seg selv, måtte barnet bygge opp en
 sterk selvbeskyttelse. Dermed mistet det også mulighetene til å gjøre de
 avgjørende erfaringene hos andre mennesker.
 
 Ingen kan ha bevissthet om noe de aldri har gjort erfaringer med gjennom
 sansene. Ingen kan ha ekte selvbevissthet når de aldri har erfart hvem
 de er i seg selv som personer ut fra egne følelser og drivkrefter.
 
 Ved kroppslige sykdommer forsøker livskreftene etter beste evne å rette
 opp problemene. De skaper f.eks. feber for å drepe virus og bakterier
 gjennom oppvarming.
 Den nevrotiske tilpasningsformen er livskreftenes forsøk på å rette opp
 problemene med selvbevisstheten. Men fordi de avgjørende erfaringene
 mangler når det gjelder selvbevissthet eller selvfølelse, har de bare
 mulighet til å bygge opp en surrogatselvfølelse.
 
 Livskreftenes fremgangsmåte er helt logisk og rasjonell. Det slike
 mennesker har erfart at ble verdsatt var viljen til å flytte makten innenfra
 og ut. I stedet for å styres av drivkreftene i seg selv og i sin natur, ble det
 forventet at de skulle la seg formes og styres utenfra. Bare gjennom en
 slik tilpasningsform kunne oppdragerne bruke barnet etter egne formål.
 For å oppnå en form for selvfølelse måtte derfor barnet selge seg selv og sin
 natur og underkaste seg ytre utforming og kontroll, siden dette var det
 eneste som ble verdsatt.
 
 Resultatet er at slike mennesker ender i en ond, nedagående spiral. De
 forsøker å redde seg selv ved å selge seg selv, og de blir derfor hele tiden
 svakere og mer destruktive. Forventingene om at de skulle la seg formes
 og styres utenfra, bygde på det totalitære menneskesynet, på troen på
 at mennesket bare er en tom masse med en fullkommen vilje. Den indre
 svakheten og destruksjonen kan derfor bare forklares som dårlig bruk
 av viljen, som mangel på moral og etikk. De blir fordømt for sine egne
 ødeleggelser, og må skjule dem for seg selv og andre som en farlig
 hemmelighet.
 
 Kroppens feber klarer ikke alltid å nedkjempe virusene og bakteriene. Også
 i sjelelig sammenheng fungerer ikke livskreftenes nødløsning. Den
 nevrotiske tilpasningsformen gir bare midldertidige lettelser ved å erstatte
 den ekte selvfølelsen med illusjoner om at maktoverføringen er uttrykk
 for moral og etikk. På sikt forverres situasjonen. Nødløsningene spiser
 opp selvet i stedet for å redde det.
 
 Grunnlaget for ny sunnhet ligger derfor i å fjerne nødløsningene. Det kan
 skje ved at de overflødiggjøres, eller ved at de gjøres ubrukelige.
 
 Nødløsningene blir overflødige hvis nevrotikerene får gjøre de avgjørende
 erfaringene med et annet menneske som oppdragerne aldri kunne gi dem.
 Hvis de når frem til et ekte samspill ut fra seg selv og sin natur, vil de
 oppdage hvem de er i seg selv som personer og får de erfaringene som
 en ekte selvbevissthet må bygge på. Det vil oppstå en spontanhelbredelse.
 Slike mennesker vil si til den andre: "Du gjorde meg hel og levende igjen".
 De bli hele fordi de får mulighet til å flytte hjem til seg selv, slik at de kan
 fungere ut fra egne,indre drivkrefter som hele personer. De blir levende
 fordi frigjørigen fra innordningen under ytre makt forløser livskreftene
 i dem.
 
 Nødløsningene  kan også gjøres ubrukelige ved at de gjennomskues. De kan
 innse at viljen til å la seg depesonifiseres ikke fortjener ros. Når de
 bekjempet alt i seg selv og i sin natur og lot seg formes og styres utenfra,
 var det ikke av omsorg for andre, men for å oppnå egne fordeler.
 Maktoverføringen fortjener derfor ikke ros, og uten ros kan den ikke gi
 en surrogatselvfølelse som erstatnig for den ekte selvfølelsen. Ingen
 påtar seg disse ødeleggende og fryktelige anstrengelsene hvis de ikke
 gir noen form for utbytte.
 
 Men overgangen er hard, for de må slippe alt de har holdt seg til uten noen
 gang å ha erfart at det finnes et alternativ. De kan ikke kjøpe seg en form
 for selvfølelse ved å selge seg selv, samtidig som de oppnår ekte selfølelse
 gjennom friheten til å gjøre erfaringer med seg selv.  Overgangen er
 derfor som å gamble med hele sitt liv og sin eksistens. Men det går bra.
 Når nødløsningenes livsødeleggende tvangstrøye er spjeret opp, forløses
 livskreftene. De ligger hele tiden latente som naturen under isen og snøen.
 Straks våren kommer og livsbetingelsene er i orden, slår de til  og
 "skaper liv av døde".