Nevrotikeren gjør opprør
 
Maktens trekant Gave Mangelsykdom Makt/frihet Begrepene Tiplasningsformene Frihet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Maktens trekant

 Image0478
                                            Maktens trekant
 
 Jeg tror psykiske problemer kan deles i tre hovedgrupper: De som er genetisk betinget ev.
 skyldes skader under fosterstadiet, de som er et resultat av at mennesker har vært
 utsatte for så skremmende opplevelser at kroppen ikke klarer å slå av alarmsignalene,
 og resultatene av sjelelige maktovergrep. Det er den siste gruppen jeg skriver om.
 
 Når det gjelder sjelelig makt, tror jeg oppgaven er å analysere hvilke tankeforestillinger
 det er som gjør sjelelig makt mulig. En slik oppgave er derfor mer av filosofisk enn
 psykologisk karakter. Uten slike tankeforestillinger settes mennesker i sjelelig frihet.
 Friheten forløser livskreftene, og livskreftene setter straks igjen gjenoppbyggingen. Det
 er slik det foregår i kroppslig sammenheng også. Det vi mennesker kan gjøre,
  er bare å fjerne det som hindrer sinnet eller kroppen i å lege seg selv.
 Selve gjenoppbyggingen må livskreftene stå for, for bare de har
 skaperkraft.
 
 Sjelelig makt bygger på "maktens trekant". Det første hjørnet i trekanten er troen på
 det totalitære menneskesynet, det andre er troen på  den fullkomne viljen, og det
 tredje hjørnet er troen på moral/etikk-forestillingen.
 
 1. Sjelelig makt er avhengig av troen på det totalitære menneskesynet. Bare hvis
     mennesket i utgangspunktet er et tomt råstoff, kan det totalt formes og kontrolleres
     utenfra. En slik behandling av andre mennesker er fullt ut forsvarlig, for et tomt
     råstoff har intet i seg selv som kan komme til skade.
 
 2.For å oppnå sjelelig makt, er det nødvendig å tro på den fullkomne viljen. Bare hvis
    viljen er fullkommen, finnes det ingen unnskyldning for avvik fra det mønsteret som
    råstoffet skal presses ned i.  Hvis viljen er fullkommen, må den også ha full
    kontroll over følelsene. Alle negative følelser må derfor betraktes derfor som noe som
    mennesker fortjener bebreidelser for. Viljen er ikke brukt riktig. Slike følelser kan ikke
    være et resultat av virkelige skader, for et tomt råstoff kan ikke påføres skader.
 
 3. Det siste hjørnet er troen på moral/etikk-forestillingen. Mennesker søker sitt eget
     beste i alle ting, og ingen ville bekjempe alt i seg selv og i sin natur og la seg formes
     og styres utenfra hvis de ikke trodde at dette ville lønner seg for dem selv. Når viljen til
     maktforflytningen innenfra og ut roses som moral og etikk, oppnår de lydige belønning i
     form av sjelelige nødløsninger. I stedet for ekte selvfølelse gjennom erfaringer med
     drivkreftene i seg selv og i sin natur, gir rosen for lydigheten en form for selvfølelse.
     I stedet for ekte fellesskap ved å knyttes sammen med andre ut fra seg selv, gir
     rosen for lydigheten dem håp om en gang å bli verdige til fellesskap, og i stedet
     for livsinnhold ved å leve ut eget, indre liv i samspill med livet rundt dem, gir
     rosen for lydigheten en form for livsinnhold gjennom drømmer om stor erstatning
     for ofrene en gang i fremtiden.
 
 
 Det er i virkeligheten ganske enkelt å knuse "maktens trekant". Når dette likvevel ikke
 skjer, er det fordi så mange er interesserte i å beholde den. Ytre maktbruk ser lett
 brutal ut. Det er derfor fint å kunne supplere den med sjelelig makt for alle som ønsker
 kontroll over andre mennesker.
 
 1. Det totalitære menneskesynet tåler ikke nærmere undersøkelser. Mennesker er en
     del av naturen, og alle former for natur har sitt eget innhold.  Vi deler gener både med
     planter og dyr, og vi kan trekke vår utviklingshistorie langt tilbake i tid. Selv en liten
     løvetann har sitt eget innhold. Et tomt råstoff er  uten eget innhold og  eget liv.
    

 2. Hvis viljen hadde vært fullkommen, hadde alle mennesker vært lykkelige hele tiden.

     Hvem hadde ikke valgt dette hvis det var fritt valg på øverste hylle?  Negative føleser
     kan være til plage for andre, men aller verst er de for personen selv. Hvis viljen var
     fullkommen, ville mennesker derfor ha kvittet seg med dem av ren egeninteresse.
 
 3. Moral/etikk-forestillingen er nødvendig hvis mennesket i utgangspunktet bare er
     et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Pottemakerne trenger en ferdig form
     som  leiren kan presses ned i, og "leiren" må motiveres til å la seg
     behandles på denne måten. Moral/etikk-forestillingen er universalverktøyet. Den
     stiller med formen gjennom normene og prinsippene, og den gir belønning gjennom
     å rose viljen til lydighet.
     At moral/etikk-forestillingen bare fungerer som et narremiddel for å oppnå lydighet,
     ser vi av hva som skjer når mennesker oppdager at belønningen uteblir. De blir
     fulle av hat og bitterhet.
     Med utgangspunkt i det humanistiske menneskesynet blir moral/etikk-forestillingen
     overflødig. Det er ikke nødvendig å bygge opp et nytt mønster, for alle livsformer har
     sitt eget, iboende mønster. Mennesker trenger heller ikke å motiveres til å følge dette
     mønsteret, for alle livsformer har egne drivkrefter mot å virkeliggjøre det indre
     mønsteret gjennom vokster og modning. Den eneste reguleringen som trenges, er
     ytre rammer for utfoldelsen i form av samfunnets lover.
 
 
  Mennesker er villige til å innordne seg i den sjelelige maktens terrorregime fordi de aldri
  har erfart at de har evne til å tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte
  måte gjennom seg selv. De har hatt oppdragere som forsøkte å løse sine egne, sjelelige
  problemer ved å flykte fra seg selv. Slike oppdragere kunne derfor ikke stå i et ekte
  samspill med barnet ut fra seg selv, og barnet fikk  ikke lære å kjenne hvem det er
  seg selv som person. Det fikk ikke gjøre de erfaringene med drivkreftene i seg selv og 
  i sin natursom en ekte selvbevissthet og selvfølelse er avhengig av, og oppdaget ikke
  at det har egenverdi i kraft av seg selv.
  Slike oppdragere ønsker å bruke barnet som en del av den førbevisste enheten. Barnet
  lærte derfor at det som ble verdsatt var viljen til å gi avkall på alt i seg selv, og la seg
  formes og styres som en del av en større enhet, tilpasse seg som en lem på organismen.
  Siden det aldri har erfart at det kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte
  gjennom seg selv som person, må det ut i en voldsom og livsødeleggende kamp for
  å skaffe seg nødløsninger ved å spille på oppdragernes premisser.
 
 
 Tilpasningsformen er ødeleggende. "Maktens trekant" er som en kvern som maler dem
 stadig mer i stykker innvendig. Situasjonen blir hele tiden vanskeligere.
 
 1. Troen på at mennesker består av tom leire, gir dem bare bruksverdi, ingen egenverdi.
     Hvis produktet ikke tilfredsstiller pottemakerens mønster, blir det kassert. Etterhvert
     som ødeleggelsesprosessen etter den indre mishandlingen går sin gang, blir avstanden
     mellom mønsteret og produktet stadig større. Den eneste mulige løsningen er  etter
     beste evne å holde fasaden i orden og skjule de indre ralitetene. Blir de avslørt, er spillet
     over. Da blir de kastet ut i isolasjonens mørke, havner på skraphaugen som et
     avfallsprodukt.
 
 2. Troen på den fullkomne viljen gjør situasjonenen enda verre. Da blir de ikke bare
     verdiløse fordi de har andre egenskaper enn "det riktige mønsteret".De fortjener
     i tillegg fordømmelse. Alle avvik kan bare skyldes at de har brukt sin fullkomne vilje
     feil. De destruktive følelsene etter skadene må skjules som en farlig hemmelighet.
 
 3. Illusjonen om at viljen til lydighet fortjenete å roses som moral og etikk, ga en form
     for selvfølelse. Men jo mer de forsøker å oppnå en surrogatselvfølelse på denne måten, 
     jo mer fjerner de seg fra mulighetene til å oppnå en ekte selvfølelse gjennom seg selv
     som personer. De forsøker å redde seg selv ved å selge seg selv. For å kunne kjøpe
     nødløsningene  ved å selge kontrollen over seg selv og sin natur, får  de i
     stadig mindre grad mulighet til å gjøre de erfaringene med egne, indre drivkrefter som
     er nødvendige som fundament for ekte selvbevissthet og selvfølelse.
 
 
 
  Psykologene/psykiaterne er redde for å trekke inn spørsmålet om sjelelig makt. Da
  kunne de komme til å tråkke forskjellige maktgrupper på tærne. Det ser det ikke ut til
  at de er interesserte i. Situasjonen er helt motsatt. Den fremgangsmåten de bruker
  blir tvert imot bare rasjonell under forutsetning av at også de bygger på
  tankeforestillingene bak "maktens trekant".
 
 1. Fremgangsmåten er bevisstgjøring av avvik mellom de egenskapene personen
     har og de egenskapene som kjennetenger det de kaller "det sunne mennesket".
     Dette beviser at de ikke tror det er snakk om virkelige skader. Virkelige skader
     kan selvsagt ikke fjernes gjennom bevisstgjøring. Om en f.eks. ble bevisstgjort 
     alle virkningene av influensa, ville sykdommen være like ille etterpå. Ved virkelige
    skader er virkningene bare av interesse som hjelpemiddel til å finne årsaken
     til problemene. Først  når årsaken er fjernet, kan livskreftene forløses. Bare
     livskreftene har  skaperkraft og kan fjerne virkninger. Men psykologer/psykiatere
     setter i gang behandling utelukkende med utgangspunkt i kunnskaper om
     virkninger. De må derfor nødvendigvis tro på det totalitære menneskesynet.
     Mennesket er et tom råstoff, og et tom råstoff kan ikke påføres virkelige skader.
     Det kan bare være formet i en uheldig form.
 
 2. Hensikten med å bevisstgjøre avvik mellom personens egenskaper, og det
     mønsteret som "legene" har valgt å kalle sunnheten, kan bare være at de da
     skal bruke sin fullkomne vilje til å fjerne dette avviket. Hva skal de ellers bruke?
 
 3. Psykologene/psykiaterne passer nøye på ikke å snakke om moral og etikk fordi
     dette virker uvitenskapelig, men logisk tenkning tilsier at denne forestillingen
     ligger i bunnen. Hvis mennesker ved hjelp av sin fullkomne vilje kan fjerne avvik
     mellom de nåværende egenskapene og det mønsteret som kalles "sunnheten",
     så burde de jo allerede i utgangspunktet ha brukt denne viljen. De må være noen
     umoralske slasker som går den letteste vegen og dytter uneldige egenskaper ned
     i det ubevisste i stedet for å påta seg omkostningene vedbruke sin fullkomne vilje
     til å fjerne dem. Psykologene/psykiaterne skal så bevisstgjøre disse egenskapene
    igjen -  trekke frem søplet som de har feid under teppet, for så lett skal de ikke
    slippe unna!
 
  Disse psykologene/psykiaterne er derfor gammeldagse moralister i ny innpakning.
  Det er bare terminologien som er forandret.
  a.  I stedet for å snakke om synder, snakker de om skader.
  b.  I stedet for å snakke om syndserkjennelse snakker de om bevisstgjøring.
  c.  I stedet for å snakke om høy moral/etikk, snakker de om sunnhet.
  Men grunnholdningene og fremgangsmåten er i virkeligheten akkurat den samme.
  Det gjelder å avsløre avvik mellom den andres egenskaper og "den riktige formen",
  og så gjennom appell til den fullkomne viljen få personen til å presse råstoffet helt
  ned i formen.
 
  Noen av dem kan likevel vise til gode resultater. Dette er ikke på grunn av, men på
  tross av læren. De har evne til å se klientene som hele personer og sette seg i
  forbindelse med det de er i seg selv. I et slikt ekte samspill ut fra seg selv kan de
  skadede gjøre en revolusjonerende ny oppdagelse.  De kan oppdage at sunne
  mennesker har et helt annet reaksjonsmønster enn det de gjorde erfaringer
  med hos oppdragerne.
  I stedet for å ville knuse og tilintetgjøre alt i dem selv og i deres natur
  slik at de kan formes og styres som en del av en førbevisst enhet,
  søker de tvert imot utbytte av det de er i seg selv som personer. Dermed kan de
  skadede endelig gjøre de erfaringene som oppdragerne ikke kunne gi dem. De kan
  oppdage hvem de er i seg selv og av natur ut fra egne drivkrefter, og de kan erfare 
  at de  har egenverdi i kraft av seg selv som personer. Endelig kan de  forlate
  livet i utlendighet og flytte hjem til seg selv, fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie 
  og helhetlige enkeltindivder. Heretter gjør de ikke bare erfaringer med sin evne til 
  å vise lydighet, men med seg selv som personer. Slike erfaringer danner
  bygningselementene i en trygg, indre plattform. Resultatet er at blir hele fordi de
  slipper dobbeltspillet mellom den ytre fasaden og det indre liv, og de blir levende
  fordi den indre friheten forløser livskreftene i dem.
  Slike mennesker vil derfor si til den andre: "Du gjorde meg hel og levende igjen".
 
 
 
  Hvis vi plukker ut verktøyet i maktmenneskenes verktøykasse,
  tankeforestillingene i "maktens trekant", blir de helt ubehjelpelige.
 
 1. Ved å innse noe så selvinnlysende som at mennesker også er en del av naturen,
     blir det å behandle dem som om de besto av tom leire primitivt, rått og brutalt.
 
 2. Troen på den fullkomne viljen er også en illusjon som ikke tåler den minste
     konfrontasjon med  logisk tenkeevne.
      En slik tro gjør under ingen omstendighet menneskesynet høyverdig.
      Viljen er bare et verktøy, og et verktøy har ingen egenverdi.
      Det har bruksverdi for andre når de får kontroll over det og kan 
      benyttet det til egne formål.
 
 3. Uten illusjonen om at viljen til lydighet fortjener å roses som moral og etikk, har 
     maktmenneskene ikke lenger noe å lokke med. Det nytter ikke lenger å tilby de
     lydige falske glassperler.  
 
 
 Konklusjon:
 Ingen burde ha lov til å kalle seg sjelelege uten å se det som sin oppgave å lege
 sjelen.
 Det å ville lege sjelen uten først å ha laget seg klare forestillinger om hva sjelen er,
 er like absurd som å ville lege kroppen uten å ha en klar oppfatning av hvordan
 kroppen er bygd opp.
 Med et slikt utgangspunkt må de innse at grunnlaget for sjelslivet er menneskers
 bevissthet om seg selv. Filosofien har erkjent at ingen kan ha bevissthet om noe
 som de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Hvis mennesker skal kunne
 gjøre de erfaringene som selvbevisstheten er avhengig av, må de derfor ha indre
 frihet.
 Virkelige sjeleleger er derfor frihetsarbeidere. De som forsøker seg som
 pottemakere, bør avsløres.