Nevrotikeren gjør opprør
 
Psykologiens irrasjonalitet Å forebygge Årsaker Lakkmustesten De farligste ordene Snaren Moral/etikk-f. Frihet gir sunnhet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Lakkmustesten

 Image0001
                                    Lakkmustesten
 
 Det finnes en lakkmustest på hva som er destruktivt og hva som er konstruktivt
 som fungerer i alle mellommenneskelige sammenhenger. Den kan brukes på
 politikk, livssyn og psykologi. Lakkmustesten består i å undersøke hvilket
 menneskesyn som ligger i bunnen.
 Hvis det er det totalitære menneskesynet som danner fundamentet, viser dette
 at mennesker flykter fra selvbevisstheten. Alle som tar konsekvensene av
 selvbevisstheten bygger på det humanistiske menneskesynet.
 
 a) Når mennesker flykter fra selvbevisstheten og forsøker å tilpasse seg som
 deler av førbevisste enheter, er det nødvendig å tro på det totalitære menneske-
 synet. Bare hvis mennesker i utgangspunktet er tomme i seg selv, kan de fullt
 og helt tilpasses etter enhetens behov. Bare hvis de har en fullkommen vilje,
 kan enkeltdelene underkaste seg hodets ledelse. Da kan alle avvik angripes som
 dårlig bruk av viljen dvs. mangel på moral og etikk.
 
 b) Når mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten betyr det at de
 fungerer ut fra sitt bevissthetsliv og egenarten i sin natur som helhetlige
 enkeltindivider. Bevisstheten er skipperen på livsskuta, og livsskuta er naturen.
 Siden dette menneskesynet bygger på troen på at mennesker har et eget, indre
 liv, vil dette livet - som alle andre livsformer, kunne påføres virkelige skader.
 Politikk
 Politikk vil skille seg i to retninger avhengig av om den bygger på det totalitære
 eller det humanistiske menneskesynet.
 
 a) Alle ideologier bygger på det totalitære menneskesynet. De konstruerer et
 ferdig mønster for hvordan samfunnet skal være, en ideologi, og forutsetter
 dermed at mennesker er uten eget innhold. De kan som en tom masse tilpasses
 en ferdig, ytre form. En slik masse kan ikke ha egenverdi i kraft av seg selv, men
 bare bruksverdi gjennom å utgjøre en hensiktsmessig del av helheten. Det er
 derfor ikke tilfeldig at alle ideologier fører til brutalitet.
 
 b) Hvis samfunnet skal bygge på det humanistiske menneskesynet må det
 formes etter menneskers sjelelige og fysiske behov, i stedet for at mennesker
 formes etter samfunnets behov. Da blir det nødvendig å ta hensyn til behovet
 for selv å ha kontroll over egen tilværelse og behovet for å gi uttrykk for den
 iboende egenarten. Så gjelder det å skape grunnlag for et godt, sosialt samspill,
 og alt må tilpasses innenfor materielle og økonomiske begrensninger. Utformingen
 blir så komplisert at det er ingen gitt å konstruere en ideologi for hvordan
 sluttresultatet skal bli. Det finnes bare en farbar vei å gå, og det er å prøve seg
 frem gjennom mange små eksperimenter. Alt som skaper trivsel, vokster og
 modning er bra, og alt som gir mennesker en følelse av tomhet, livløshet og
 meningsløshet, er negativt. Siden samfunnet er et resultat av menneskers indre
 personlighet, er det likevel mulig å lage seg tanker om hvordan det vil blir. Det
 vil bli fullt av farger og variasjoner, kunstneriske uttrykk, lek og moro.
 
 Livssyn
 Også livssyn skiller seg fundamentalt fra hverandre ut fra hvilket menneskesyn
 de bygger på.
 
 a) Religioner som bygger på det totalitære menneskesynet forsøker å bryte ned
 menneskers indre liv slik at de kan formes og styres utenfra ut fra den førbevisste
 enhetens behov. Denne brutaliteten forsvares gjennom påstander om at
 mennesker er onde i seg selv og av natur. Det å depersonifisere dem kan dermed
 betraktes som noe positivt. Depersonifiseringen skjer gjennom uttrykk som at
 du skal være intet i deg selv, du skal dø i deg selv, du skal vokse nedover, du skal
 forsøke kjødet og alle dets lyster, alt i verden ligger i det onde.
 Når menneskers indre liv er knust og tilintetgjort til tom leire, er tiden inne til å
 forme leiren etter enhetens behov. Det er derfor nødvendig å tro på den fullkomne
 viljen, for bare da blir det rettferdig å fremstille alle avvik fra gudens ledelse som
 synder og ettergivenhet for djevler.
 Det heter at guden elsker menneskene høyt, men han kan selvsagt ikke elske
 dem for deres egenverdi som personer siden han forsøker å tilintetgjøre alt i dem
 selv og i deres natur. Det han elsker er tomme bruksgjenstander utformet etter
 eget mønster og underlagt egen kontroll.
 
 b) Religioner som bygger på det humanistiske menneskesynet inntar motsatte
 holdninger. De vil si at gud skapte hele mennesket og at han selvsagt elsker hele
 sitt skaperverk. Det å tjene guds vilje vil derfor si å forsøke å forløse indre og
 ytre livskrefter slik at skaperverket i størst mulig grad kan virkeliggjøres.
 
 Psykologi
 De psykologiske retningene er også logiske konsekvenser av det menneskesynet
 de bygger på.
 
 a) Den psykologiske retningen som bygger på det totalitære menneskesynet har
 to klare kjennetegn. Den vil ikke lete etter årsaker for årsaken til problemene er
 selvinnlysende, og den vil bruke menneskers vilje som verktøy for å nå målene,
 ikke deres indre livskrefter.
 1. Hvis mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje, kan årsaken til
 problemene bare være manglende vilje til å la seg formes etter det riktige
 mønsteret. Når viljen ikke brukes riktig må forklaringen være at de har gått den
 letteste veien og har fortrengt uheldige egenskaper i stedet for å påta seg de
 omkostningene det innebærer å fjerne dem og gå i ett med det riktige mønsteret.
 Psykologens oppgave er derfor å bevisstgjøre disse egenskapene igjen. Da vil
 nok disse menneskene komme på andre tanker og likevel bruke viljen til å
 innordne seg etter det riktige mønsteret.
 2. Når formen er bra er alt bra, for et tomt råstoff er ikke mer enn sin egen form.
 Det kan ikke påføres virkelige skader. Siden det ikke er snakk om virkelige
 er det heller ikke nødvendig å stille spørsmål ved hva som skal til for å forløse
 livskreftene. Menneskers vilje er tilstrekkelig for å nå målene.
 
 Denne psykologien inntar derfor nøyaktig de samme holdningene som
 oppdragene, og driver derfor mennesker enda lenger inn i den nevrotiske tilpas-
 ningsformen. Hvis psykologene lykkes i å presse mennesker helt inn i den ytre
 formen, har de ikke lenger noe ekte å knytte selvbevisstheten til, og de vil
 bryte sammen i seg selv.
 
 De psykologene som bygger på det totalitære menneskesynet kan uskadelig-
 gjøres ved å påvise at de driver med falsk markedsføring. Ved å kalle seg leger,
 påstår de at problemene har å gjøre med virkelige skader. Virkelige skader kan
 bare livskreftene gjøre noe med. En leges oppgave er derfor alltid å finne årsaken
 til at livskreftene låses fast, og så fjerne den. Det å tro at skader kan fjernes med
 viljen er utillatelig stupid.
 
 b) Psykologer som bygger på det humanistiske menneskesynet forstår at det
 er hele tilpasningsformen som må byttes ut, ikke bare noen egenskaper som skal
 forandres med viljen. I stedet for å tilpasses som deler av førbevisste enheter,
 må de begynne å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie, helhetlige enkelt-
 individer.
 Sjelelige skader er virkelige skader, og virkelige skader er det bare livskreftene
 som kan gjøre noe med. Det som skal til for å forløse livskreftene hos alle
 livsformer er tilfredsstillelse av behov og fjerning av mishandling. Den sunne
 tilpasningsformen tilfredsstiller disse kravene. Når mennesker begynner å
 fungere ut fra sine egne, indre drivkrefter får de tilfredsstilt behovet for å gjøre
 bevissthetsskapende erfaringer med hvem de er i seg selv som personer slik at
 de kan bygge opp en trygg plattform i seg selv, og dermed slipper de å mishandle
 seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger. Dermed kan livskreftene frigjøres
 og sette i gang sunnhetsprosessen.
 Det store hinderet når det gjelder å gå over fra den nevrotiske til den sunne
 tilpasningsformen er intes frykt, ikke dårlig bruk av viljen. Ingen lever i det
 nevrotiske helvete for moro skyld, så hvis viljen hadde vært brukbar så hadde
 de forlengst brukt den. De bruker dessuten viljen så enormt at de er fullstendig
 utslitte, men de bruker den feil fordi det finnes avgjørende erfaringer de aldri
 har gjort. Det å gå over fra den nevrotiske tilpasningsformen er skremmende
 fordi de vet hva de har, men ikke hva de får. Den nevrotiske tilpasningsforme
 ga tross alt nødløsninger, og de har aldri erfart at det finnes noe alternativ.
 
 Psykologens oppgave er å gå sammen med dem på veien og gi trygghet og nye
 erfaringer slik at de til slutt våger det store spranget. Fra å tilpasse seg som
 deler av førbevisste enheter må de flytte hjem til seg selv og fullt ut ta bolig i
 sitt eget sinn.
 Ved å gjøre tre nye erfaringer, ligger alt til rette for revolusjonen:
 
 1) De må oppdage at sunne mennesker ikke har drivkrefter i seg mot å brytge
 ned alt i dem selv for å kunne overta makten og forme og kontrollere dem etter
 egne nødløsninger. Sunne mennesker søker tvert imot utbytte av det de er i
 seg selv som personer. Dermed blir de store forsvarsverkene av selvbeskyttelse
 overflødige.
 
 2) De må oppdage at sunne mennesker ikke støter dem ut og isolerer dem
 sosialt hvis de handler ut fra egne, indre drivkrefter. De setter tvert imot pris
 på at de "går for egen maskin". Tilpasset som lemmer på organismen var det
 å handle ut fra egne drivkrefter katastrofalt. Lemmer som følger sitt eget
 mønster i stedet for å underkaste seg  hodets ledelse, er ubrukelige og
 må amputeres.
 
 3) De må oppdage at sunne mennesker ikke fordømmer dem for de indre
 ødeleggelsene. Skjer det mister de den eneste verdien de har gjort erfaringer
 med, nytteverdien som kontrollerbare bruksgjenstander. Sunne mennesker
 forstår at sjelelige skader er virkelige skader, og at det å bebreide dem for slike
 skader er like absurd som å bebreide dem for fysiske skader. Førbevisste
 enheter kan ikke erkjenne at det finnes virkelige sjelelige skader. Da ville
 organismens hode miste sin autoritet. De er avhengige av å tro på viljens
 fullkommenhet, for bare da kan alle avvik fra hodets ledelse angripes som
 mangel på moral og etikk. Når nevrotikeren oppdager at psykologen respekterer
 de indre ødeleggelsene som virkelige skader, er det ikke lenger nødvendig å
 skjule dem som farlige hemmeligheter.
 
 De tre nye oppdagelsene gir dem den avgjørende tryggheten
 - de kan trygt fjerne selvbeskyttelsen, for sunne mennesker her ikke drivkrefter
 i seg mot å bryte ned alt i dem selv for å kunne overta kontrollen
 - de kan trygt handle ut fra sitt eget, indre liv, for sunne mennesker isolerer dem
 ikke fordi de "går for egen motor"
 - de kan trygt vedstå seg selv, for sunne mennesker forstår at sjelelige skader
 er virkelige skader.
 
 Tryggheten fører til at de våger det store spranget, det å forlate livet i utlendighet
 og flytte hjem til seg selv
 - fra å være lemmer på en organisme, blir de hele personer
 - fra å være sjelelige slaver, settes de sjelelig i frihet
 - fra å måtte prestere noe hele tiden, kan de hvile i seg selv fordi de vet de har
   egenverdi i kraft av seg selv
 - fra å være tomme og utdødde i seg selv begynner små spirer til liv å dukke opp,
   og etterhvert vil livskreftene fylle dem helt fra innerst til ytterst