Nevrotikeren gjør opprør
 
Kjærlighet 1 Kjærlighet 2 Kjærlighet 3 Egoisme/selviskhet Fascisme Kortversjon 1 Kortversjon 2 Kongitiv t.
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Kortversjon 2

 Image0338
                                  Kortversjon 2
 
    Flukten fra selvbevisstheten, det totalitære menneskesynet, moral/etikk-forestillingen
 og den nevrotiske tilpasningsformen er fire sider av samme sak.
 
    Mennesker som får problemer med selvbevisstheten, vil noen ganger forsøke å løse dem
 ved å flykte fra seg selv tilbake til det førbevisste utviklingsnivået. Her vil det tilpasse seg
 som deler av førbevisste enheter, som lemmer på et legeme eller celler i en organisme.
 
    Når mennesker tilpasser seg som deler av vegeterende enheter, er det totalitære
 menneskesynet nødvendig. En må tro at mennesker i utgangspunktet er et tomt råstoff
 med en fullkommen vilje. I et tomt råstoff finnes det intet som kan skades gjennom
 utformingen etter enhetens behov. Bare hvis de har en fullkommen vilje, finnes det ingen
 unnskyldning for avvik fra enhetens mønster.
 
   Moral/etikk-forestillingen er nødvendig for å få mennesker til å flytte makten fra sitt eget,
 indre liv over til den sammensmeltede enhetens hode. Den må sette eget,indre maktsenter
 ut av spill, og deretter lokke med belønning for viljen til innordning. Det å bryte ned eget,
 indre liv skjer ved at det å handle ut fra drivkreftene i seg selv, sitt ego, får negative
 betegnelser som selviskhet og egoisme. Det å følge naturens drivkrefter, er å gi etter for
 "Den gamle Adam". Det er derfor en stor moral/etisk dyd å sette eget, indre liv ut av spill.
 
     Ved å rose viljen til innordning under den sammensmeltede enhetens hode som moral og
 etikk, oppnår mennesker belønning for lydigheten gjennom sjelelige nødløsninger. I stedet
 for ekte selvfølelse gjennom erfaringer med selvet, oppnår de en form for selvfølelse fordi
 de tror lydigheten er et uttrykk for moral og etikk. I stedet for ekte felleskap ved å knyttes
 sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv, kan de forsøke å gjøre seg verdige
 til felleskap i enheten gjennom den moralsk/etiske lydigheten. I stedet for ekte livsinnhold
 gjennom samspillet mellom eget,indre liv og livet rundt dem, kan de skaffe seg en form for
 livsinnhold i håpet på at ofrene ved moralsk/etisk lydighet en gang rikelig vil belønnes.
 
     Den nevrotiske tilpasningsformen vil si å tilpasse seg som en del av en slik førbevisst
 enhet. Denne tilpasningsformen driver mennesker stadig lengre nedover i vindeltrappen.
 Jo mer de bekjemper seg selv og sin natur for å kunne la seg formes og styres etter enhetn, 
 jo mer brytes de ned i seg selv og blir svake og destruktive slik at de fjerner seg fra
 enhetens mønster. Jo svakere og mer destruktive de blir, jo mer anvhengige blir de av
 de nødløsnigene de oppnår ved å innordne seg i enheten, og dermed må de anstrenge seg
 enda mer. De har tatt en ny runde i vindeltrappen.
 
    Grunnlaget for ny sunnhet er at all makt flyttes fra enhetens hode og inn til deres eget,
 indre liv. Det er med denne revolusjonen som med alle andre revolusjoner, den fører til
 "en omvurdering av alle verdier".
 
     Det humanistiske menneskesynet vil erstatte det totalitære. Mennesker er en del av
 naturen, og fungerer etter de samme grunnprinsipper som all annen natur. All natur har
 drivkrefter i seg mot vokster og modning for å virkeliggjøre egne, iboende anlegg. Også
 menneskenaturen må derfor i utgangspunktet være konstruktiv og livsbejaende.
 
    Med dette menneskesynet blir ikke moral/etikk-forestillingen bare overflødig, alt den kan
 utrette er ødeleggende integritetsbrudd. Når livsprosessene stanser opp og ender i
 destruksjon og forråtnelse, kan det ut fra det humanistiske menneskesynet bare være
 livsvilkårene som er dårlige. Oppgaven er å forløse livskreftene ved å skape nye livsmulig-
 heter. Moral/etikk-forestillingen er enten overflødig, eller destruktiv. Hvis mennesker har
 egne drivkrefter bak konstruktive handlinger, vil de utføre dem uten noen moral/etikk-
 forestilling, for det er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å trosse dem. Moral/etikk-
 forestillingen kan bare skape forandringer ved å presse dem til å bruke viljen til å handle
 på tvers av egne drivkrefter. Med et slikt integritetsbrudd skader de både seg selv og
 andre.
 
 Psykologer og psykiatere er ikke interesserte i å erkjenne at problemene har med sjelelig
 makt å gjøre. Ved å innse dette, kunne deres egen livsplattform begynne å slå sprekker.
 De beskjeftiger seg derfor med virkninger i stedet for med årsaker, med symptomer i
 stedet for med årsaken til symptomene. Dette er like absurd som å tro at en kan fjerne
 røde hunder ved å legge salve på utslettene.