Nevrotikeren gjør opprør
 
Kjærlighet 1 Kjærlighet 2 Kjærlighet 3 Egoisme/selviskhet Fascisme Kortversjon 1 Kortversjon 2 Kongitiv t.
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Kongitiv t.

 Image0478
                                       Kognitiv terapi
 
 Terapiformen går ut på å avsløre tankefeiler for derigjennom å unngå handlings-
 feiler. De etterlater mange ubesvarte spørsmål.
 
 1. Hvorfor tenker noen mennesker feil, mens andre tenker riktig?
 
 2. Hvis mennesker tenker feil og derfor handler feil, hvorfor lærer de ikke av
      konsekvensene av handlingene slik at de tenker og handler på en annen måte
      neste gang?
 
 3. Tankene og viljen hører hjemme i hjernebarken, mens erfaringene og de
      følelsene som er knyttet til dem, har plass i den indre delen av hjernen.
      Er det ikke heller slik at tankene er et resultat av de prosessene som skjer i
      de indre delene av hjernen, enn at de kan diktere hva som skal finnes der?
 
 4. Følelsene er en viktig del av personligheten. Hvis tankene har kontrollen, og
     en kan velge å skru "tankebryteren" over på den riktige innstillingen, ville ikke
     alle velge å være lykkelige hele tiden da?
 
 5. Er ikke den kognitive terapien bare en ny form for moralisme? I stedet for at
     mennesker får høre at de har feil vilje, får de høre at de har feil tanker. Det er
     bare terminologien som er forandret. Den enkelte får selv all skyld for problemne.
 
 
 Men like lite som fysiske sykdommer er et resultat av egne valg, er sjelelige plager
 det. Det grunnleggende problemet er at de mangler ekte erfaringer med hvem de
 er i seg selv som personer, og derfor ikke kan oppnå ekte selv-bevissthet. Uten
 erfaring med at de har egenverdi i kraft av seg selv, må de skaffe seg en form
 for bruksverdi gjennom mer eller mindre destruktive nødløsninger.
 
 Forskjellen er som mellom dem som har erfart at de kan svømme, og de som
 mangler en slik erfaring. De som vet de kan svømme, legger seg trygt ned i
 vannet og bare flyter-- bare er. Det som aldri har gjort en slik erfaring, kaver i
 panikk for å holde seg oppe, og graver seg stadig lenger nedover.
 Om de bruker viljen eller tankene som nødløsning, gjør ikke stor forskjell.