 |
Kan kjærlighet brukes som "medisin"? |
|
Freud sa en gang: "Psykoanalyse er dypest sett en kur gjennom kjærlighet". Har |
han rett, og i tilfelle -- hvorfor? |
|
Det finnes to former for kjærlighet avhengig av hva mennesker gjør med |
selvbevisstheten. Flykter de fra den, utvikler de en form for kjærlighet som "spiser |
opp sjelen". Tar de konsekvensene av selvbevisstheten, utvikler de en form for |
kjærlighet som forløser og leger sjelen. |
|
Mennesker som flykter fra seg selv og sin selvbevissthet, har ingen evne til å føle |
kjærlighet til det andre er i seg selv som personer. Det de elsker, er drømmene om |
hva den andre skal bli til utformet i eget billede og underlagt egen makt som en |
vegeterende utvidelse av seg selv. Da må de bryte ned den andres indre liv, selvet |
og naturen. En vegeterende enhet kan ikke ha flere maktsenter. Den må styres av |
organismens hode. Lemmer som følger sitt eget mønster, blir ubrukelige. En slik |
form for kjærlighet fungerer derfor som snyltevepsens egg i larver, de spises opp |
innenfra inntil de ender som tomme, døde skall. |
|
Når mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten, vil kjærligheten ha |
motsatt virkning. Den vil gi nye,indre livsmuligheter i stedet for å utgjøre en |
dødelig trussel. Kjærligheten er et resultat av at den andre gjennom seg selv som |
person tilfredsstiller behovet for å knyttes sammen med helheten ut fra seg selv. |
Dermed slipper mennesker bort fra den ensomhetsfølelsen som bevisstheten om |
seg selv som enkeltindivid skaper. Som ved all annen behovstilfredsstillelse, |
blir resultatet positive følelser. |
|
En slik personkjærlighet kan ha en legende virkning på traumer. Årsaken er at den |
skaper en gjensidig, fundamental trygghet. De skadede må ha garanti for at de |
kommer gjennom prosessen med selvrespekten og egenverdien i behold. Ingen |
kan tåle å havne under nullpunktet i sitt livsregnskap. De må også ha garanti for |
at de ikke påfører den andre skader. Det å skade et menneske som de vet at vil |
dem godt, vil oppleves som verre enn selv å bli skadet. |
|
Siden personkjærligheten retter seg mot det som er ekte og levende i andre som |
personer, kan den ikke skades av ytre egenskaper. De vonde følelsene, hatet, |
aggresjonen osv. kan derfor ikke redusere deres verdi. Et menneske med evne |
til personkjærlighet, kan heller ikke selv skades. Det har sin selvfølelse knyttet |
til erfaringer med selvet, og det et menneske har erfart, kan ingen ta fra det. |
I en slik absolutt trygghet kan de skadede åpne dørene til mørkeloftet og slippe |
lyset inn. De gamle spøkelsene blir ikke så skremmende lenger. |
|
Mennesker blir nevrotiske fordi de har vært avhengige av mennesker som viste |
den formen for kjærlighet som "spiser opp sjelen". De har blitt elsket som |
gjenstander, som deler av større enheter, og hatet som personer. Det de var i seg |
selv og av natur ble hatet fordi det utgjorde en farlig konkurrent til den makten |
som enhetens hode skulle ha, og var en trussel om løsrivelse. Dermed ble de |
tvunget inn i et fryktelig dobbeltspill. De må på den ene side bekjempe alt i seg selv |
og i sin natur og la seg formes og styres utenfra for å gjøre seg verdige til den |
eneste formen for kjærlighet de har gjort erfaringer med. På den andre siden må |
de kjempe en veldig kamp for å ta vare på restene av sitt eget, indre liv, for å |
unngå å miste seg selv, dø i seg selv. For å kunne redde eget,indre liv, måtte de |
bygge opp sterke festningsvoller mot hatets drepende piler, og gå på en desperat |
jakt etter noe som kunne styrke restene av eget, indre liv. |
|
Personkjærligheten kan redde dem. Gjennom erfaringene med et sunt menneskes |
reaksjonsmønster i et ekte samspill ut fra seg selv, kan de gjøre den revolusjonerende |
oppdagelsen at sunne mennesker slett ikke har drivkrefter i seg mot å knuse og |
tilintetgjøre alt i dem selv for å kunne overta makten over hele deres personlighet. |
Tvert imot søker de, ut fra rene egeninteresser, utbytte av det som er ekte og |
levende i dem selv. Men et slikt samspill skjer sjelden fordi sunne mennesker ikke |
klarer å oppdage mennesket bak barrikadene av selvforsvar, destruksjonen etter |
ødeleggelsene og alle nødløsningene. Det å skulle fjerne selvforsvaret, oppleves som |
en dødelig risiko for de skadede. Hvis den andre inntar de samme holdnignene som |
de har erfaringer med, vil også de siste rester av indre liv gå tilgrunne. |
|
Hvis et ekte samspill likevel finner sted, vil de skadede også gjøre nye og avgjørende |
erfaringer med seg selv. De vil oppdage at det de er i seg selv som personer, kan ha |
verdi for andre. Etterhver vil de få så godt kjennskap til og tiltro til det de er i seg selv |
at de våger å bryte opp fra livet i utlendighet og flytte hjem til seg selv. De kan |
gjenerobre seg selv og ta bolig i eget sinn, bli hele og levende igjen-- hvile i seg selv. |
|
Personkjærligheten gir derfor både de traumatiserte og nevrotikerne mulighet til |
å få oppfylt den største av alle drømmer, det å kunne vedstå seg selv fullt ut og |
likevel beholde selvrespekten og egenverdien. Alle faresignaler kan skrues av, og |
livskreften i dem kan forløses. Sjelelige skader er virkelige skader, og virkelige skader |
er det bare livskreftene som kan gjøre noe med. De slipper til når de oppdager at de |
kan tilfredsstille sine grunnleggende behov på en ekte måte, og at de slipper å |
mishandle seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsnigner. |
|
Den sunnhetsskapende kjærligheten har tre kjennetegn: |
Den er betingelsesløs fordi den retter seg mot andre som personer, og derfor ikke |
setter betingelser ved ytre egenskaper. |
Den er egoistisk/selvisk-- drevet av egoet/selvets egeninteresser. Det er derfor den |
er sunnhetsskapende. Mennesker kan bare oppnå tiltro til sin egenverdi som personer |
hvis de erfarer at andre kan ha utbytte av dem. |
Den er frigjørende fordi samspillet gir gjensidig berikelse. Det skaper derfor |
takknemlighet, ikke forventninger om senere erstatning. |
|
Mens gjenstandskjærligheten er et tap/tap-prosjekt, er personkjærligheten et |
vinn/vinn-prosjekt. Hvorfor ender da noen i den fryktelige dødsspiralen? Årsaken |
er at selvbevisstheten er en evolusjonsmessig nyvinning som vi enda ikke helt har |
lært oss å leve med. Når det oppstår problemer, forsøker vi -- som alle andre |
livsformer, å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere utviklingsnivå. Men |
mennesker som flykter fra sin selvbevissthet og vil vende tilbake til de store, |
ubevisste enheten, bryter ned både seg selv og andre. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|