 |
Om kjærlighet |
|
Det finnes to helt forskjellige former for kjærliget avhengig av om den er knyttet |
til den nevrotiske eller den sunne tilpasnignsformen. Den nevrotiske kjærligheten er |
uselvisk. Den er kjærligheten fra et menneske uten et eget selv til et menneske uten |
et eget selv. I den store,vegeterende enheten kan ikke enkeltindividene har et eget |
maktsenter i seg selv. Den sunne kjærligheten er selvisk. Den er selvets verdsetting |
av et annet menneskes selv. |
|
De to formene for kjærlighet fører til helt forskjellige holdninger og reaksjons- |
mønster. |
|
Den uselviske kjærligheten retter seg ikke mot den andre som person, men består |
tvert imot av drømmene om hva den andre skal bli til når alt eget, indre liv er knust |
til tom leire, og denne leiren er utformet i eget billede og underlagt egen makt. |
Den selviske kjærligheten retter seg mot det den andre er i seg selv som person. |
Når selvbevisstheten skiller mennesker ut fra den store helheten som enkeltindivider, |
oppstår det en dyp ensomhetsfølelse og behov for ny gjenforening med helheten. |
Den selviske kjærligheten er et resultat av at den andre gjennnom seg selv som |
person tilfredsstiller dette behovet. |
|
Den uselviske kjærligheten spiser opp sjelen. I den store enheten som er |
drømmemålet, der "alt er ett, fullkomment ett, du i meg og jeg i deg", kan ikke |
den enkelte lenger gjøre bevissthetsskapende erfaringer med hvem han er i seg |
selv som person. |
Den selviske kjærligheten bygger opp sjelen. I samspillet ut fra seg selv oppnår de |
ny bevissthet om hvem de er i seg selv, og erfaringene med seg selv blir positive. |
De oppdager at de gjennom seg selv har evne til å tilfredsstille andres grunnleggende |
behov. |
|
Den uselviske kjærligheten er en prestasjon gjennom viljen. Rettighetene til å |
forme og kontrollere den andres liv kjøpes opp gjennom "den store godheten" dvs. |
egen vilje til å gi avkall på alt i seg selv og innordne seg i enheten. Når det heter at |
"du skal elske din neste" så er det derfor den uselviske kjærligheten en er ute etter. |
Appellen til viljen kan skape lydig innordning, ikke nye følelser og reaksjoner. |
Den selviske kjærligheten er en reaksjon. Den er en reaksjon på at den andre |
gjennom seg selv tilfredsstiller et grunnleggende behov, og det trenges derfor ingen |
ytre oppfordring. |
|
I den uselviske kjærligheten ligger det en kime til hat. Når det går opp for den |
som viser kjærligheten at den andre han har "ofret alt for" for ved å tilpasse seg til |
enheten, likevel ikke er den drømmefiguren han tror han har kjøpt seg, men noe helt |
annet, viser kjærligheten sin svarte bakside-- den ender i skuffelse, bitterhet og hat. |
I den selviske kjærligheten finnes det ikke hat. Den har ikke ofret noe, bare tatt ut |
goder fra den andres verdi som person. Det finnes derfor heller ingen forventninger |
om senere erstatning-- ingen skuffelse som kan skape bitterhet og hat. |
|
Den uselviske kjærligheten stiller betingelser. Betingelsen er i virkeligheten intet |
mindre enn fullkommenhet, for bare det fullkomne kan fullkomment smeltes inn som |
en del av den store enheten. I stevet etter å gjøre seg verdig til en slik form for |
kjærlighet, mister mennesker stadig mer av seg selv og sin natur. Det å la seg formes |
og styres utenfra gjør dem tilslutt så fremmede for seg selv at de risikerer å miste |
seg selv. Det er erfaringene med at bare det fullkomne kan elskes, som er |
bevisstgjort i forestillingen om gud. For å oppnå guds kjærlighet, må han derfor seg |
dem gjennom en fullkommen forsoner. |
Den selviske kjærligheten er betingelsesløs. Den stiller ikke betingelser til ytre |
egenskaper, fordi det er den andre som person den er ute etter å høste utbytte av. |
Det er derfor en form for kjærlighet som mennesker kan slappe av og hvile i. |
|
Den uselviske kjærligheten er avhengig av troen på moral/etikk-forestillingen. Bare |
hvis viljen til å vise "stor godhet" kan roses som moral og etikk, kan denne viljen |
brukes som betalingsmiddel til å kjøpe opp eiendomsrett og kontrollrett over den |
andre, rett til å forme leiren i sitt eget billede. |
Den selviske kjærligheten er ikke avhengig av noen moral/etikk-forestilling. Den |
er bare en helt naturlig konsekvens av den sunne tilpasningsformen: |
Den andre gir gjennom seg selv som person tilfredsstillesle av et viktig behov. Vi |
reagerer derfor positivt, slik vi reagerer positivt på alle former for tilfredsstillelse av |
behov. |
Siden den andre får verdi gjennom sin evnet til behovstilfredsstillelse, skapes det |
drivkrefter mot å verne og utvikle det han er i seg selv-- slik vi også ønsker å verne |
og utvikle alle andre verdier vi har adgang til. |
Mennesker som har indre frihet og derfor kan stå i et ekte samspill mellom eget, |
indre liv og livet rundt dem, utvikler også en livsbejaende ansvarlighet. Livet rundt |
dem blir en del av deres egen virkelighet, og derfor noe som angår dem. |
|
Men hvorfor finnes det ikke mer kjærlighet i verden hvis det er nok med |
menneskers egne interesser og drivkrefter? Svaret er frykt. |
Vi har ikke helt lært oss å leve med evolusjonens siste landevinning, evnen til |
å fungere ut fra eget bevissthetsliv som frie og helhetlige enkeltindivider. Det å |
skulle tre inn i et kjærlighetsskapende person til person- forhold, er derfor |
skremmende. |
Vi ligner de utsultede musene i et eksperiment. På den andre siden av buret var |
det den lekreste musematen de kunne drømme om. Men frem til maten var det et |
strømførende gitter. |
Oppgaven er å finne bryteren som kan slå av strømmen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|