 |
| Om kjærlighet |
| |
| Det finnes to helt forskjellige former for kjærliget avhengig av om den er knyttet |
| til den nevrotiske eller den sunne tilpasnignsformen. Den nevrotiske kjærligheten er |
| uselvisk. Den er kjærligheten fra et menneske uten et eget selv til et menneske uten |
| et eget selv. I den store,vegeterende enheten kan ikke enkeltindividene har et eget |
| maktsenter i seg selv. Den sunne kjærligheten er selvisk. Den er selvets verdsetting |
| av et annet menneskes selv. |
| |
| De to formene for kjærlighet fører til helt forskjellige holdninger og reaksjons- |
| mønster. |
| |
| Den uselviske kjærligheten retter seg ikke mot den andre som person, men består |
| tvert imot av drømmene om hva den andre skal bli til når alt eget, indre liv er knust |
| til tom leire, og denne leiren er utformet i eget billede og underlagt egen makt. |
| Den selviske kjærligheten retter seg mot det den andre er i seg selv som person. |
| Når selvbevisstheten skiller mennesker ut fra den store helheten som enkeltindivider, |
| oppstår det en dyp ensomhetsfølelse og behov for ny gjenforening med helheten. |
| Den selviske kjærligheten er et resultat av at den andre gjennnom seg selv som |
| person tilfredsstiller dette behovet. |
| |
| Den uselviske kjærligheten spiser opp sjelen. I den store enheten som er |
| drømmemålet, der "alt er ett, fullkomment ett, du i meg og jeg i deg", kan ikke |
| den enkelte lenger gjøre bevissthetsskapende erfaringer med hvem han er i seg |
| selv som person. |
| Den selviske kjærligheten bygger opp sjelen. I samspillet ut fra seg selv oppnår de |
| ny bevissthet om hvem de er i seg selv, og erfaringene med seg selv blir positive. |
| De oppdager at de gjennom seg selv har evne til å tilfredsstille andres grunnleggende |
| behov. |
| |
| Den uselviske kjærligheten er en prestasjon gjennom viljen. Rettighetene til å |
| forme og kontrollere den andres liv kjøpes opp gjennom "den store godheten" dvs. |
| egen vilje til å gi avkall på alt i seg selv og innordne seg i enheten. Når det heter at |
| "du skal elske din neste" så er det derfor den uselviske kjærligheten en er ute etter. |
| Appellen til viljen kan skape lydig innordning, ikke nye følelser og reaksjoner. |
| Den selviske kjærligheten er en reaksjon. Den er en reaksjon på at den andre |
| gjennom seg selv tilfredsstiller et grunnleggende behov, og det trenges derfor ingen |
| ytre oppfordring. |
| |
| I den uselviske kjærligheten ligger det en kime til hat. Når det går opp for den |
| som viser kjærligheten at den andre han har "ofret alt for" for ved å tilpasse seg til |
| enheten, likevel ikke er den drømmefiguren han tror han har kjøpt seg, men noe helt |
| annet, viser kjærligheten sin svarte bakside-- den ender i skuffelse, bitterhet og hat. |
| I den selviske kjærligheten finnes det ikke hat. Den har ikke ofret noe, bare tatt ut |
| goder fra den andres verdi som person. Det finnes derfor heller ingen forventninger |
| om senere erstatning-- ingen skuffelse som kan skape bitterhet og hat. |
| |
| Den uselviske kjærligheten stiller betingelser. Betingelsen er i virkeligheten intet |
| mindre enn fullkommenhet, for bare det fullkomne kan fullkomment smeltes inn som |
| en del av den store enheten. I stevet etter å gjøre seg verdig til en slik form for |
| kjærlighet, mister mennesker stadig mer av seg selv og sin natur. Det å la seg formes |
| og styres utenfra gjør dem tilslutt så fremmede for seg selv at de risikerer å miste |
| seg selv. Det er erfaringene med at bare det fullkomne kan elskes, som er |
| bevisstgjort i forestillingen om gud. For å oppnå guds kjærlighet, må han derfor seg |
| dem gjennom en fullkommen forsoner. |
| Den selviske kjærligheten er betingelsesløs. Den stiller ikke betingelser til ytre |
| egenskaper, fordi det er den andre som person den er ute etter å høste utbytte av. |
| Det er derfor en form for kjærlighet som mennesker kan slappe av og hvile i. |
| |
| Den uselviske kjærligheten er avhengig av troen på moral/etikk-forestillingen. Bare |
| hvis viljen til å vise "stor godhet" kan roses som moral og etikk, kan denne viljen |
| brukes som betalingsmiddel til å kjøpe opp eiendomsrett og kontrollrett over den |
| andre, rett til å forme leiren i sitt eget billede. |
| Den selviske kjærligheten er ikke avhengig av noen moral/etikk-forestilling. Den |
| er bare en helt naturlig konsekvens av den sunne tilpasningsformen: |
| Den andre gir gjennom seg selv som person tilfredsstillesle av et viktig behov. Vi |
| reagerer derfor positivt, slik vi reagerer positivt på alle former for tilfredsstillelse av |
| behov. |
| Siden den andre får verdi gjennom sin evnet til behovstilfredsstillelse, skapes det |
| drivkrefter mot å verne og utvikle det han er i seg selv-- slik vi også ønsker å verne |
| og utvikle alle andre verdier vi har adgang til. |
| Mennesker som har indre frihet og derfor kan stå i et ekte samspill mellom eget, |
| indre liv og livet rundt dem, utvikler også en livsbejaende ansvarlighet. Livet rundt |
| dem blir en del av deres egen virkelighet, og derfor noe som angår dem. |
| |
| Men hvorfor finnes det ikke mer kjærlighet i verden hvis det er nok med |
| menneskers egne interesser og drivkrefter? Svaret er frykt. |
| Vi har ikke helt lært oss å leve med evolusjonens siste landevinning, evnen til |
| å fungere ut fra eget bevissthetsliv som frie og helhetlige enkeltindivider. Det å |
| skulle tre inn i et kjærlighetsskapende person til person- forhold, er derfor |
| skremmende. |
| Vi ligner de utsultede musene i et eksperiment. På den andre siden av buret var |
| det den lekreste musematen de kunne drømme om. Men frem til maten var det et |
| strømførende gitter. |
| Oppgaven er å finne bryteren som kan slå av strømmen. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
