Nevrotikeren gjør opprør
 
Kjærlighet 1 Kjærlighet 2 Kjærlighet 3 Egoisme/selviskhet Fascisme Kortversjon 1 Kortversjon 2 Kongitiv t.
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Kjærlighet 1

 Image0283
                                 Om kjærlighet
 
     Det finnes to helt forskjellige former for kjærliget avhengig av om den er knyttet
 til den nevrotiske eller den sunne tilpasnignsformen. Den nevrotiske kjærligheten er
 uselvisk. Den er kjærligheten fra et menneske uten et eget selv til et menneske uten
 et eget selv. I den store,vegeterende enheten kan ikke enkeltindividene har et eget
 maktsenter i seg selv. Den sunne kjærligheten er selvisk. Den er selvets verdsetting
 av et annet menneskes selv.
 
    De to formene for kjærlighet fører til helt forskjellige holdninger og reaksjons-
 mønster.
 
    Den uselviske kjærligheten retter seg ikke mot den andre som person, men består
 tvert imot av drømmene om hva den andre skal bli til når alt eget, indre liv er knust
 til tom leire, og denne leiren er utformet i eget billede og underlagt egen makt.
     Den selviske kjærligheten retter seg mot det den andre er i seg selv som person.
 Når selvbevisstheten skiller mennesker ut fra den store helheten som enkeltindivider,
 oppstår det en dyp ensomhetsfølelse og behov for ny gjenforening med helheten.
 Den selviske kjærligheten er et resultat av at den andre gjennnom seg selv som
 person tilfredsstiller dette behovet.
 
     Den uselviske kjærligheten spiser opp sjelen. I den store enheten som er
 drømmemålet, der "alt er ett, fullkomment ett, du i meg og jeg i deg", kan ikke
 den enkelte lenger gjøre bevissthetsskapende erfaringer med hvem han er i seg
 selv som person.
    Den selviske kjærligheten bygger opp sjelen. I samspillet ut fra seg selv oppnår de
 ny bevissthet om hvem de er i seg selv, og erfaringene med seg selv blir positive.
 De oppdager at de gjennom seg selv har evne til å tilfredsstille andres grunnleggende
 behov.
 
     Den uselviske kjærligheten er en prestasjon gjennom viljen. Rettighetene til å
 forme og kontrollere den andres liv kjøpes opp gjennom "den store godheten" dvs.
 egen vilje til å gi avkall på alt i seg selv og innordne seg i enheten. Når det heter at
 "du skal elske din neste" så er det derfor den uselviske kjærligheten en er ute etter.
 Appellen til viljen kan skape lydig innordning, ikke nye følelser og reaksjoner.
    Den selviske kjærligheten er en reaksjon. Den er en reaksjon på at den andre
 gjennom seg selv tilfredsstiller et grunnleggende behov, og det trenges derfor ingen
 ytre oppfordring.
 
    I den uselviske kjærligheten ligger det en kime til hat. Når det går opp for den
 som viser kjærligheten at den andre han har "ofret alt for" for ved å tilpasse seg til
enheten, likevel ikke er den drømmefiguren han tror han har kjøpt seg, men noe helt
 annet, viser kjærligheten sin svarte bakside-- den ender i skuffelse, bitterhet og hat.
    I den selviske kjærligheten finnes det ikke hat. Den har ikke ofret noe, bare tatt ut
 goder fra den andres verdi som person. Det finnes derfor heller ingen forventninger
 om senere erstatning-- ingen skuffelse som kan skape bitterhet og hat.
 
    Den uselviske kjærligheten stiller betingelser. Betingelsen er i virkeligheten intet
 mindre enn fullkommenhet, for bare det fullkomne kan fullkomment smeltes inn som
 en del av den store enheten. I stevet etter å gjøre seg verdig til en slik form for
 kjærlighet, mister mennesker stadig mer av seg selv og sin natur. Det å la seg formes
 og styres utenfra gjør dem tilslutt så fremmede for seg selv at de risikerer å miste
 seg selv. Det er erfaringene med at bare det fullkomne kan elskes, som er
 bevisstgjort i forestillingen om gud. For å oppnå guds kjærlighet, må han derfor seg
 dem gjennom en fullkommen forsoner.
    Den selviske kjærligheten er betingelsesløs. Den stiller ikke betingelser til ytre
 egenskaper, fordi det er den andre som person den er ute etter å høste utbytte av.
 Det er derfor en form for kjærlighet som mennesker kan slappe av og hvile i.
 
    Den uselviske kjærligheten er avhengig av troen på moral/etikk-forestillingen. Bare
 hvis viljen til å vise "stor godhet" kan roses som moral og etikk, kan denne viljen
 brukes som betalingsmiddel til å kjøpe opp eiendomsrett og kontrollrett over den
 andre, rett til å forme leiren i sitt eget billede.
    Den selviske kjærligheten er ikke avhengig av noen moral/etikk-forestilling. Den
 er bare en helt naturlig konsekvens av den sunne tilpasningsformen:
    Den andre gir gjennom seg selv som person  tilfredsstillesle av et viktig behov. Vi
 reagerer derfor positivt, slik vi reagerer positivt på alle former for tilfredsstillelse av
 behov.
     Siden den andre får verdi gjennom sin evnet til behovstilfredsstillelse, skapes det
 drivkrefter mot å verne og utvikle det han er i seg selv-- slik vi også ønsker å verne
 og utvikle alle andre verdier vi har adgang til.
      Mennesker som har indre frihet og derfor kan stå i et ekte samspill mellom eget,
 indre liv og livet rundt dem, utvikler også en livsbejaende ansvarlighet. Livet rundt
 dem blir en del av deres egen virkelighet, og derfor noe som angår dem.
 
        Men hvorfor finnes det ikke mer kjærlighet i verden hvis det er nok med
 menneskers egne interesser og drivkrefter?  Svaret er frykt.
       Vi har ikke helt lært oss å leve med evolusjonens siste landevinning, evnen til
 å fungere ut fra eget bevissthetsliv som frie og helhetlige enkeltindivider. Det å
 skulle tre inn i et kjærlighetsskapende person til person- forhold, er derfor
 skremmende.
      Vi ligner de utsultede musene i et eksperiment. På den andre siden av buret var
 det den lekreste musematen de kunne drømme om. Men frem til maten var det et
 strømførende gitter.
     Oppgaven er å finne bryteren som kan slå av strømmen.