 |
| Kjærlighet |
| |
| Alle uklare ord har en dobbeltbetydning. På den ene siden betyr ordene virkningene av |
| den bevisste (sunne) tilpasningsformen, og på den andre siden viljen til å innordne seg |
| i den førbevisste (nevrotiske) tilpasningsformen. Ordet kjærlighet har en slik |
| dobbeltbetydning. |
| |
| |
| I den bevisste tilpasningsformen betyr ordet kjærlighet konsekvensene av å knyttes |
| sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv. |
| - Resultatet er tilfredsstillelse av behov og dermed berikelse. Selvbevisstheten river |
| mennesker ut av den store helheten og gjør dem ensomme. Sammenknytningen ut |
| fra bevisstheten om seg selv gjenoppretter helheten. |
| - Fordi mennesker gjenforrenes med helheten, opplever de livet rundt seg som en del av |
| egen virkelighet. Dette skaper en naturlig ansvarfølelse. |
| |
| I den førbevisste tilpasningsformen betyr ordet kjærlighet viljen til å innordne seg som |
| en del av en enhet. Hodet viser kjærlighet gjennom viljen til å kontrollere legemet og |
| ta ansvar for legemets fysiske behov. Legemet viser kjærlighet gjennom viljen til å |
| bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg hodets utforming og kontroll. |
| |
| |
| Den bevisste formen for kjærlighet gir ekte sjelelig behovstilfredsstillelse. |
| - Samspillet ut fra bevisstheten om seg selv gir de erfaringene med eget, indre liv som |
| en ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| - Samspillet gjenoppretter helheten med selve livet, ikke bare med den andre personen. |
| - Behovet for mening tilfredsstilles gjennom å støtte opp under livskreftene. |
| |
| Den førbevisste kjærlighetsformen gir sjelelige nødløsninger. |
| - Fordi viljen til å gi avkall på eget, indre liv og innordne seg etter enhetens mønster |
| roses som kjærlighet, moral og etikk, oppnår mennesker en form for selvfølelse. |
| - Ved å utgjøre en del av enheten, får de en form for fellesskap. |
| - Det å arbeide for at enheten skal bli stor og mektig, gir en form for mening. |
| |
| |
| Den bevisste kjærlighetsformen fører til frihet og likestilthet. |
| - Mennesker elskes for sin egenart. Kjærligheten oppmuntrer dem derfor |
| til fritt å gi uttrykk for seg selv. Den eneste begrensningen av friheten er |
| kompromisser mellom motstridende interesser. |
| - Egenart kan ikke måles og veies og kvalitetssorteres. De blir derfor likestilte. |
| |
| Den førbevisste kjærlighetsformen fører til ufrihet og rangering. |
| - Kjærligheten er ikke lenger betingelsesløs, men betinges av viljen til å innordne seg i |
| enheten. Friheten til å gjøre egne valg innenfor kompromissenes rammer forsvinner. |
| - Mennesker vil sorteres oppetter en vertikal skala avhengig av hvor godt de tilpasser |
| seg etter enhetens behov. |
| |
| |
| Den bevisste formen for kjærlighet skaper trygghet. |
| - Siden mennesker elskes for sin egenart, kan grunnlaget for kjærligheten aldri forsvinne. |
| - Gjennom denne kjærlighetsformen opplever mennesker hverandre som hele |
| personer. De har derfor evne til å oppdage indre problemer, og de vil handle ut fra sine |
| livskrefter. |
| |
| Den førbevisste formen for kjærlighet fører til utrygghet. |
| - Mennesker elskes for sin bruksverdi som deler av enheten, ikke for sin egenverdi som |
| personer. Hvis bruksverdien forsvinner, faller derfor grunnlaget for kjærighet bort. |
| - Bruksverdien brytes ned hele tiden. Den mishandlingen av eget, indre liv som er nødvendig |
| når de skal sette alt i seg selv ut av spill slik at de kan smeltes inn i enheten, |
| gjør dem svake og destruktive. |
| - Svakheten og destruksjeonen betraktes ikke som et resultat av virkelige skader, men |
| som dårlig bruk av viljen, mangel på moral og etikk. Forventningene om at de skal gå i |
| ett med enhetens mønster forutsetter jo troen på at de gjennom viljen har en slik |
| mulighet. Hvis noen oppdager hvem de virkelig er bak den blanke fasaden, så vil |
| derfor kjærligheten erstattes av forrakt og hat. |
| |
| |
| Kjærlighet er et behov, og alle mennesker viser derfor så mye kjærlighet som de har |
| forutsetning for. Oppgaven er å øke forusetningene. Det går ut på å bekjempe |
| frykt. Frykten er et resultat av at vi enda ikke helt har lært oss å leve med det siste |
| trinn i evolusjonen, evnen til å fungere ut fra eget bevissthetsliv som frie og |
| helhetlige enkeltindivider. |
| |
| Når mennesker oppfordres til å vise mer kjærlighet, er det alltid den førbevisste, |
| destruktive formen for kjærlighet de er ute etter. Oppfordringene rettes mot viljen, |
| og viljen kan bare skape lydighet. Det de seier er derfor i virkeligheten: Du skal vise |
| større vilje til å innordne deg som en del av enheten. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
