 |
Innledning |
|
Denne fremstillingen er skrevet ned over mange år. Tidligere innhold er ikke forandret. |
Hensikten er å vise utviklingen i synspunktene. |
|
Leserne finner ingen henvisning til "autoriteter". De overlates til selv å finne ut om |
synspunktene stemmer. Hjelpemidlene er de to sannhetskriteriene. |
1) Alt som er sant må ta utgangspunkt i forhold som alle kan observere. Deretter må |
det etter sammenhengende, logiske resonnementer trekkes konklusjoner. |
2) Alt som er sant fungerer i praksis. Vår virkelighet fungerer i praksis, og derfor må alt |
som er i overensstemmelse med virkeligheten også gjøre det. |
|
Jeg tror ikke på psykologien. Den fremgangsmåten den bruker viser at den bygger på |
det totalitære menneskesynet. Psykologene bruker tilden til å bevisstgjøre avvik fra |
et ytre mønster kalt "sunnheten". Hensikten kan bare være at klientene skal fjerne |
disse avvikene med viljen. De har ikke noe annet "verktøy" de kan bruke. Men viljen |
kan selvsagt ikke fjerne virkelige skader. |
Psykologien må derfor anta at mennesket i utgangspunktet bare er et tomt råstoff som |
ved hjelp av viljen skal forme råstoffet etter et ytre mønster. |
Logikken i fremgangsmåten glimrer med sitt fravær: |
|
- Hvis viljen er brukbar for å oppnå ny sunnhet, hvorfor har de da ikke allerede brukt den? |
Hvorfor velger de i stedet fryktelig lidelse? |
- Er årsaken at de egentlig har glede av lidelsen? En slik grotesk tanke faller på sin egen |
urimelighet. Når de velger lidelse er det for å overdøve annen lidelse som er enda verre. |
- Er årsaken til problemene at klientene er dumme? De klarer derfor ikke å orientere seg |
i livets jungel, og må ha hjelp av en psykolog for å finne frem. Lite tyder på at de er |
spesielt dumme. |
|
Mine synspunkter: |
|
Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. All bevissthet er avhengig |
av erfaringer gjennom sansene. Selvbevissthet er derfor avhengig av at mennesker gjøre |
erfringer gjennom sansene med hvem de er i seg selv som personer. Nevrotikere har |
aldri hatt mulighet til å gjøre slike bevissthetsskapende erfaringer. De vet derfor ikke |
hvem de er i seg selv, og at de har egenverdi i kraft av seg selv. |
|
Årsaken til at de mangler de grunnleggende erfaringer er at de hadde oppdragere som |
forsøkte å løse sine egne, sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Slike oppdragere |
hadde derfor ingen evne til å knyttes sammen med barnet ut fra seg selv. Barnet kunne |
ikke speile seg i et annet menneskes sinn, og oppdage sitt eget billede. Mennesker må |
fødes på to måter, fysisk og sjelelig. |
|
Oppdragere som flykter fra seg selv mister evnen til å leve gjennom seg selv. De vil |
søke nødløsninger ved å tilpasse seg som deler av førbevisste enheter, som hodet eller |
legemet på organismer. Oppdragerne vil forsøke å bruke barnet som en del av denne |
organismen. |
Når barnet skal brukes på en slik måte, må det depersonifiseres. Alt det er i seg selv og |
av natur må knuses til tom leire, slik at de fritt kan formes og kontrolleres etter |
enhetens behov. |
|
Maktmidlene oppdragerne bruker for å depersonifisere barnet, er utpressing og |
undergraving. |
- Oppdragerne tror at egen vilje til å gi avkall på sitt indre liv og innordne seg i enheten |
er uttrykk for høy moral og etikk, og at de har rett på full erstatning for denne store |
godheten. Barnet utsettes derfor for et konstant hardt trykk av erstatningskrav som |
det ikke har noen mulighet til å etterkomme. Det kan ikke redde oppdragerne fra dem selv. |
- Undergravingen skjer gjennom en uendelighet av uberegnelig, aggressiv småhakking |
kamuflert som oppdragelse. |
|
Barnet må bygge opp en sterk selvbeskyttelse for å hindre oppdragerne i å knuse alt |
i det selv, tømme det for eget innhold slik at det mister seg selv. Denne selvbeskyttelsen |
hindrer det i å gjøre nye erfaringer med andre mennesker. |
|
Siden barnet ikke kan tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte, |
blir det avhengig av nødløsninger. Det eneste det har erfart at ble verdsatt var viljen |
til å leve opp til oppdragernes forventninger. Nødløsningene fører derfor til at det |
havner i akkurat den samme tilpasningsformen som oppdragerne hadde. |
|
|
Den nevrotiske tilpasningsformen vil si å flykte fra selvbevisstheten og tilpasse seg som |
en del av en førbevisst enhet, som hodet eller legemet til en organisme. Sunne mennesker |
tar derimot konsekvensene av selvbevisstheten, og fungerer ut fra eget bevissthetsliv |
og egen natur som frie og helhetlige enkeltindivider. Hva skal til for å oppnå denne |
overgangen? Det finnes to veier mellom disse to verdnene, en god og en fryktelig |
skremmende. |
|
1) De kan gjøre de erfaringene med et annet menneske som oppdragerne ikke kunne |
gi dem. Da vil de oppdage hvem de er i seg selv som personer, at de har egenverdi i |
kraft av seg selv, og at de kan tilfredsstille alle sine sjelelige behov på en ekte måte |
gjennom seg selv. Det er ikke lenger nødvendig å mishandle seg selv for å kunne kjøpe |
seg nødløsninger. |
|
2) De kan gjennomskue nødløsningene slik at de ikke blir brukbare lenger. Da vil de |
velge friheten, og friheten vil gi dem de bevissthetsskapende erfaringene med eget, |
indre liv. |
Det å gjennomskue nødløsningene vil si å gjennomskue moral/etikk-forestillingen. Hvis |
tilpasningsformen ikke roses som et uttrykk for høy moral og etikk, gir den ingen |
nødløsninger. Viljen til å gi avkall på eget, indre liv og flytte makten over til enheten |
gir ikke lenger noen form for selvbevissthet/selvfølelse, intet håp om å bli verdig til |
fellesskap, og ingen store drømmer om erstatninger for ofrene en gang i fremtiden. |
|
|
Psykologien har ikke forstått at sjelelige skader er virkelige skader. Den appellerer til |
viljen, og viljen kan selvsagt ikke fjerne virkelige skader. Virkelige skader er det bare |
livskreftene som kan gjøre noe med. Det finnes derfor bare et eneste relevant |
spørsmål: Hva skal til for å forløse livskreftene? |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|