 |
Husk at - |
|
- mennesker er en del av naturen, og følger all annen naturs grunnprinsipper. De |
har derfor de samme konstruktive drivkreftene i seg mot å vokse og modnes for |
å ta i bruk sin iboende egenart. |
|
- mennesker har utviklet en så høy intelligens at de har nådd frem til bevissthet |
om seg selv. Hvis denne selvbevisstheten skal bli klar og trygg, må mennesker |
ha indre frihet. Bare da kan de gjøre bevissthetsskapende erfaringer i et ekte |
samspill mellom eget indre liv og livet rundt dem. |
|
- den mest brutale formen for tjuveri er derfor å stjele andre menneskers indre |
frihet. Da stjeles samtidig mulighetene til å gjøre bevissthetsskapende erfaringer |
og oppnå sjelelig sunnhet. |
|
- frihetstjuven er en vakker herre. Skjult bak en kappe av flotte honnørord flytter |
han utforming og kontroll fra menneskers indre liv over til utforming og kontroll |
utenfra. Frihetstjuvens navn er moral/etikk-forestillingen. |
|
- bare de som vil misbruke andre som bruksgjenstander har bruk for denne |
frihetstjuven. Han tror ikke noe på at mennesker har et eget, indre sjelsliv. Det er |
derfor fritt fram for - i den gode saks navn, å forme og kontrollere mennesker |
etter maktgruppers og maktmenneskers interesser. |
|
- mennesker som derimot er ute etter andres egenverdi som personer, har ikke |
bruk for frihetstjuven moral/etikk- forestillingen. De ønsker å begrense andres |
frihet minst mulig, for de vil jo ikke skade den egenarten som verdsettes. Friheten |
skal bare begrenses i ytterkant av utfoldelsen i kompromisser mellom motstridende |
intersser. Det er ikke noe stort problem. Mennsker som har indre frihet og som |
derfor vokser seg sterke i seg selv, har stor evne og vilje til å inngå kompromisser. |
De er ikke avhengige av å skaffe seg nødløsninger gjennom ytre egenskaper. |
|
Arrester derfor tjuvene som stjeler menneskers indre frihet, og sett dem bak lås |
og slå: |
|
* Tro ikke på dem som snakker mye om kjærlighet, men ikke gir mennesker |
indre frihet. De elsker andre som depersonifiserte bruksgjenstander, ikke for |
deres egenverdi som personer. Virkelig kjærlighet kan bare oppstå i frihet i et |
ekte møte mellom det mennesker er i seg selv som personer. Resultatet at slike |
møter er berikelse og ansvarsfølelse. |
|
* Tro ikke på dem som snakker mye om godhet, men ikke gir mennesker indre |
frihet. Den "godheten" de er ute etter, er ofrene ved å underkaste seg deres |
interesser. Ekte godhet kan bare være resultat av indre frihet. Den indre friheten |
skaper sjelelig sunnhet og dermed konstruktive drivkrefter, og den muliggjør et |
samspill som skaper identifisering. Gjennom identifisering blir andre en del av |
egen virkelighet, og derfor noe som angår en. |
|
* Tro ikke på dem som sier de vil bekjempe ondskapen, men ikke gir mennesker |
indre frihet. Når de mishandles ved at makten flyttes fra deres indre liv over til |
ytre regelverk, skapes det tvert imot destruktive drivkrefter i dem. Dessuten blir |
de fremmede for seg selv og fremmede i verden, og ingen kan føle ansvar for noe |
de ikke vet hva er eller føler de har del i. |
|
* Tro ikke på dem som snakker om de store mål, men som ikke vil gi mennesker |
indre frihet. Slike store mål er drømmene om Edens Hage, det førbevisste paradis. |
I virkelighetens verden finnes det ikke noe større mål enn at mennesker skal ha |
frihet til å ta i bruk sin iboende egenart og fungere ut fra sitt indre liv i samspill |
med livet rundt seg. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|