Nevrotikeren gjør opprør
 
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Hovedsynspunkter

 Image0283
                                  Hovedsynspunkter        
 
 
    Grunnlaget for sjeleig sunnhet er at mennesker tar i bruk det siste trinn i
 evolusjonen, evnen til å fungere ut fra sitt eget,bevissthetsliv og natur som frie
 og helhetlige enkeltindivider. Bare da kan de gjøre de erfaringene med sitt eget,
 indre liv i samspill med omgivelsen som selvbevisstheten er avhengig av.
 
   Årsaken til den nevrotiske tilpasnigsformen er derfor sjelelige maktovergrep.
 Mennesker har blitt presset til å flytte makten over seg selv fra sitt eget, indre
 liv over til en ytre maktinstans. En slik maktstjeling kan oppdragerne eller
 religionen stå for.
 
   Oppdragere som bruker slik ødeleggende,sjelelig makt, er mennesker som
 forsøker å løse sine egne, sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Ved å gi
 avkall på selvet,ender de opp i førbevisste, vegeterende enheter. Slike enheter
 har som andre organismer et hode som skal ha all  makt, og et legeme som
 blint skal underkaste seg. Når barnet skal tilpasses som en del av en slik
 organisme, er derfor sjelelig makt nødvendig.
   Religionen inntar akkurat de samme holdningene som disse oppdragerne.
 Forskjellen er bare at hodet i den vegeterende organismen nå kalles for gud, og
 at religionen har langt sterkere sanksjonsmiddel. For at maktoverføringen skal
 bli mulig, må eget, indre maktsenter knuses mest mulig. Egoet/selvet blir ikke
 sett på som det ypperste evolusjonen har skapt, menneskets bevissthetssenter,
 men som noe negativt som må settes ut av spill. Det følge egne drivkrefter får
 de negative orden egoisme og selviskhet. Det heter at en skal oppgi seg selv og
 bli en helt ny skapning, formet og styrt utenfra av guden.
 
   Når makten flyttes fra sentrum av mennesket selv over til kontroll utenfra, får
 de sjelelige problemer. Sjelslivet er et resultat av mennesker selvbevissthet, og
 bevissthet er avhengig av erfaringer. Når mennesker styres utenfra, får de bare
 gjøre erfaringer med sin evne/manglende evne til å vise lydighet, ikke med
 hvem de er i seg selv som personer ut fra egne, indre drivkrefter i samspill
 med omgivelsen. De får ikke gjøre de erfaringer med seg selv som selvbe-
 visstheten er avhengig av, og blir fremmede for seg selv. Til slutt må de slåss
 en fryktelig kamp for å unngå å miste seg selv.
 
  Grunnlaget for ny sunnhet er derfor at de gjenerobrer seg selv, og begynner
 å fungere innenfra i stedet for å styres utenfra. De som var depesonifiserte,
 må personifiseres. I stedet for bare å være deler av en større enhet, må
 de settes i stand til å fungere som frie, og helhetlige enkeltindivider.
 
   Gjenerobringen av makten kan skje på to måter. De kan innse at de
 nødløsningene de oppnådde ved å selge makten over seg selv, er falske, og
 de kan oppdage at de har evne til å tilfredsstille alle sine grunnleggende
 sjelelige behov gjennom seg selv.
 
    Nødløsningene er avhengige av troen på moral/etikk- illusjonen. Det er
 fordi de tror at viljen til å bekjempe egne drivkrefter og la seg formes og
 styres utenfra er et uttrykk for høy moral og etikk, at de oppnår nødløsninger
 på denne måten-- en form for selvfølelse, håp om å bli verdig til fellesskap og
 store drømmer om erstatning en gang i fremtiden.
   Uten denne illusjonen gir derfor salget av makt ingen fordeler, og de vil
 velge seg selv. Men overgangen er skremmende, for de har aldri erfart at
 de har noe alternativ i seg selv.
 
   Den beste løsningen er å få gjøre nye erfaringer med et menneske med
 en sunn tilpasningsform. Det er dette menneskets egoisme som er sunnhets-
 skapende. Ut fra sine egoistiske egeninteresser vil det sunne mennesket
 søke utbytte av den andre som person. De skadede får dermed gjøre nye
 bevissthetsskapende erfaringer med seg selv som personer, og de får bevis
 på at dette må være noe positivt siden andre kan ha utbytte av det.
   Problemet er at de ikke oppdager hverandre. De skadede har gjort
 erfaringer med selvknusende holdninger, og må derfor skjule seg bak en
 sterk selvbeskyttelse for å unngå å bli tilintetgjort i seg selv.
 
    Når de skadede fra livet i utlendighet kan flytte hjem til seg selv, vil
 livskreftene i dem forløses. Bare livskreftene har skaperkraft og kan bygge 
 opp igjen etter virkelige ødeleggelser, og de vet selv hav som skal til. Fra
 nesten å dø ut i seg selv, vil de indre rom fylles med nytt liv.
 
   Psykologenes forsøk på å bevisstgjøre skader, har derfor ingen hensikt.
 Om vi f.eks. ble bevisstgjort alle sider ved et skrubbsår og var utstyrkt med
 verdens sterkeste vilje, så kunne vi likevel ikke bruke den til å fjerne såret.
 Virkelige skader kan bare livskrefter gjøre noe med, og skal de forløses må
 årsaken fjernes. Virkningene ordner de selv med.