 |
| Fundamentalisme |
| |
| Fundamentalisme er resultat av menneskers flukt fra den individuelle selvbevisstheten. |
| Flukten fører til at de mister fotfestet i seg selv, og derfor må finne et ytre fundament |
| å holde seg til. |
| Hvorfor flykter mennesker fra selvbevisstheten? Den er en nyvinning i evolusjonen, og |
| vi har enda ikke helt lært oss å leve med den. Alle livsformer som møter store problemer, |
| forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere utviklingstrinn. For mennesker |
| betyr dette at de vender tilbake til førbevisste, vegeterende enheter. Slike enheter har |
| de samme egenskapene som andre organismer. De har et hode som skal ha kontrollen |
| og ta ansvar for legemets fysiske behov, og et legeme som ureflektert skal |
| underkaste seg. |
| |
| Hva skal til for å kjøre denne prosessen motsatt veg slik at mennesker slipper fri fra |
| de vegeterende enhetene og igjen kan fungere ut fra sitt bevissthetsliv og sin natur |
| som frie og helhetlige enkeltindivider? Hjelpemidlet er å gjennomskue moral/etikk- |
| forestillingen. Uten den gir det å selge sitt indre liv og tilpasse seg som deler av |
| førbevisste enheter belønning gjennom sjelelige nødløsninger. Salget av egen makt |
| gir ingen form for selvfølelse, intet håp om senere belønning for ofrene, og det å |
| tilhøre enheten oppleves ikke lenger som en verdifull form for fellesskap. |
| |
| 1) Hodet i vegeterende enheter må legalisere sin makt ved å fremstille den som uttrykk |
| for høy moral og etikk, som kjærlig omsorg og ansvarlighet. Det tar da også ansvar for |
| legemets fysiske behov. Men alle som vil ha makt over andre mennesker er ute etter |
| deres bruksverdi som nyttegjenstander, ikke deres egenverdi som personer. Egenverdi |
| er et resultat av egenart, og mennesker kan bare gi uttrykk for sin egenart i frihet. |
| Legemet tror viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg hodets |
| kontroll er uttrykk for høy moral og etikk. Men heller ikke det fortjener ros, for det er |
| drevet av egeninteresser, ikke av omsorg for andre. Salget av makt ødelegger tvert |
| imot omsorgsevnen. Det blir fremmed for sitt indre liv, og kan derfor ikke lenger |
| identifisere seg med livet rundt seg. |
| |
| 2) Filosofien er villig til å sluke kameler når det gjelder moral/etikk-forestillingen. Den |
| holder fast ved den selv om den ikke klarer å forsvare den hverken teoretisk eller |
| praktisk. |
| Filosofene hevder at bare ord som kan defineres er begreper. Ingen filosof har klart |
| å definere ordene moral og etikk. |
| Filosofene klarer heller ikke ut fra en praktisk synsvinkel å påvise at moral/etikk- |
| forestillingens normer og prinsipper gjør menneskenes liv bedre. Blir de bedre i stand |
| til å tilfredsstille sine fysiske og sjelelige behov? Hvis filosofien skulle kunnet svare |
| på dette, måtte den først hatt grundige kunnskaper om politikk og psykologi. |
| Filosofien ender derfor opp med at normene og prinsippene er riktig fordi de |
| er riktige. |
| |
| 3) Alle retninger innen psykologien kan samles i to hovedkategorier, maktpsykologien |
| og frihetspsykologien. Maktpsykologien bygger på det førbevisste menneskesynet. |
| Mennesket oppfattes som et råstoff som ved hjelp av viljen skal forme seg etter et |
| ytre mønster. Alle avvik fra det ytre mønsteret må derfor skyldes dårlig bruk av viljen. |
| Frihetspsykologien forsøker å forløse menneskers indre liv, slik at de kan fungere på |
| det bevisste utviklingsnivået. |
| Maktpsykologien er det gamle presteskapet i ny spåkdrakt: |
| * Begge forsøker å forme mennesker etter et ferdig mønster. Prestene kaller dette |
| mønsteret for "det moralske mennesket", mens psykolgoene kaller det for |
| "det sunne mennesket". |
| * Begge appellerer til viljen for å gjøre mennesker identiske med mønsteret. Hva skulle |
| de ellers bruke? Et formbart råstoff kan ikke påføres virkelige skader. |
| * Oppgaven blir først å påvise forskjellene mellom menneskers nåværende tilstand og |
| det riktige mønsteret. Prestene kaller dette for syndserkjennelse, mens psykologene |
| kaller det for bevisstgjøring. |
| * Begge mener at når mennesker er identiske med det riktige mønsteret så er alt bra. |
| Et formbart råstoff har ikke plass til noen sjel. |
| Maktpsykologien er livsfarlig. Den har å gjøre med mennesker som i utgangspunktet har |
| blitt utsatte for sterke, sjelelige maktovergrep. Slike mennesker må hele tiden slåss en |
| fryktelig kamp for å redde restene av sitt eget, indre liv. Nå dytter psykologene dem |
| enda lenger bort fra seg selv. Da kan også de siste restene av det indre livet bryte |
| sammen. De mister seg selv. |
| |
| Frihetspsykologien forstår at sjelelige problmer er problemer med sjelen, og at grunnlaget |
| for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet om noe som |
| de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ekte selvbevissthet er derfor avhengig |
| av at mennesker har indre frihet slik at de kan gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv |
| og av natur ut fra egne drivkrefter. |
| Ingen selger det viktigste de har - den indre friheten, annet enn av bitter nød. De har aldri |
| erfart at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, og de er |
| avhengige av å selge friheten for å kunne kjøpe seg nødløsninger. |
| Grunnlagt for ny sunnhet er derfor oppdagelsen av at de kan tilfredsstille sine behov på |
| en ekte måte. Dette kan skje direkte i et ekte person/person-samspill, eller indirekte ved |
| at de gjennomskuer sine egne nødløsninger. Når frihetssalget ikke lenger gir nødøsninger, |
| velger de friheten. De bryter de sjelelige slavelenkene og kaster seg ut - |
| uten sikkerhetsnett. |
| Mennesker som oppnår indre frihet blir sjelelig sunne. De kan tilfredsstille sine sjelelige |
| behov på en ekte måte, og de slipper å mishandle seg selv for å oppnå nødløsnigner. |
| De nye livsvilkårene forløser livskreftene i dem, og de setter straks i gang med |
| gjenoppbyggingen. Livskrefene har ligget latente hele tiden. |
| |
| 4) Moral/etikk-forestillingen er nødvendig i alle andre samfunnsformer enn |
| demokratiet. Demokratiet er ikke avhengig av sjelelige maktmiddel, for det |
| bygger på kompromisser mellom motstridende interesser. |
| Mest avhengige av sjelelige maktmiddel er de rendyrkede organismesamfunnene, |
| kommunismen, fascismen og nasjonalismen. |
| Organismens hode har fått navnet eliten, og legemet kalles for massen. Naive |
| mennesker kan la seg narres til å tro at hodet viser ekte omsorg, siden det tar |
| ansvar for legemets fysiske behov. Dette faller naturlig siden de utgjør deler av |
| den samme enheten. Men et legeme har ingen egenverdi. Hvis deler av legemet |
| ikke lenger tjener helhetens interesser, blir de derfor uten skrupler skåret bort. |
| Et legeme har heller ingen sjel, og derfor behov for frihet. |
| |
| 5) Siden moral/etikk-forestillingen er et sjelelig maktmiddel, er det ikke tilfeldig |
| at alle store tyranner opp gjennom historien har hatt meget høye tanker om sin |
| egen moral og etikk. De oppfatter seg selv som gullbeslåtte riddere på veg mot |
| store, lysende mål i det fjerne. Det at de tramper over mange mennesker på sin veg, |
| er av underordnet betydning. |
| Eksempler på slike tyranner er korsfarerne, konquistadorene, Stalin, Mao, Franco, |
| Pinochet og vår egen Behring Breivik. |
| |
| |
| Når mennesker fungerer ut fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider, |
| er ikke moral/etikk-forestillingen lenger nødvendig. De har ikke bruk for et ytre |
| mønster, for de har sitt eget mønster i sin iboende egenart. De har heller ikke bruk |
| for et maktmiddel som kan styre dem utenfra, for makten skal flyttes inn i dem selv. |
| Mennesker som tar konsekvensene av det siste trinn i evolusjonen, evnen til å |
| fungere ut fra eget bevissthetsliv, oppfører seg bra: |
| - De har ikke behov for livsødeleggende nødløsninger, eller for å få utløsning for |
| trykket av indre destruksjon etter den indre mishandlingen. |
| - Når mennesker har frihet til å fungere ut fra sitt indre liv, finner de seg selv igjen |
| i livet rundt seg. Det blir dermed en utvidelse av deres egen virkelighet, og derfor |
| noe de føler ansvar for. Ansvaret for å vise lydighet mot moral/etikk-forestillingens |
| normer og prinsipper erstattes av en livsbejaende ansvarlighet. |
| |
| |
| Uten moral/etikk-forestillingen er det ikke mulig i det lange løp å skaffe seg makt |
| over andre mennesker. Alle maktgrupper og maktmennesker blir maktesløse. De |
| kan ikke lenger drive med menneskefiske, for de har intet agn å sette på kroken. |
| |
| |
| Fundamentet for moral/etikk-forestillingen er illusjonen om at lydighet fortjener ros. |
| Ofrene for denne illusjonen havner i en nedadgående vindeltrapp: |
| - For å kunne leve opp til forestillingens krav, må de flytte makt fra eget, indre liv ut |
| til ytre regelverk. |
| - Jo mer fremmede denne maktforflytningen gjør dem for eget indre liv, jo mer |
| avhengige blir de av de nødløsnigene de oppnår ved å selge makten over seg selv. |
| - Moral/etikk-forestillingen bygger på det menneskesynet at mennesket er et tomt |
| råstoff med en fullkommen vilje. Skadene og nødløsningene etter maktforflytningen |
| oppfattes derfor som dårlig bruk av viljen, som mangel på moral og etikk. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
