 |
Fundamentalisme |
|
Fundamentalisme er resultat av menneskers flukt fra den individuelle selvbevisstheten. |
Flukten fører til at de mister fotfestet i seg selv, og derfor må finne et ytre fundament |
å holde seg til. |
Hvorfor flykter mennesker fra selvbevisstheten? Den er en nyvinning i evolusjonen, og |
vi har enda ikke helt lært oss å leve med den. Alle livsformer som møter store problemer, |
forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere utviklingstrinn. For mennesker |
betyr dette at de vender tilbake til førbevisste, vegeterende enheter. Slike enheter har |
de samme egenskapene som andre organismer. De har et hode som skal ha kontrollen |
og ta ansvar for legemets fysiske behov, og et legeme som ureflektert skal |
underkaste seg. |
|
Hva skal til for å kjøre denne prosessen motsatt veg slik at mennesker slipper fri fra |
de vegeterende enhetene og igjen kan fungere ut fra sitt bevissthetsliv og sin natur |
som frie og helhetlige enkeltindivider? Hjelpemidlet er å gjennomskue moral/etikk- |
forestillingen. Uten den gir det å selge sitt indre liv og tilpasse seg som deler av |
førbevisste enheter belønning gjennom sjelelige nødløsninger. Salget av egen makt |
gir ingen form for selvfølelse, intet håp om senere belønning for ofrene, og det å |
tilhøre enheten oppleves ikke lenger som en verdifull form for fellesskap. |
|
1) Hodet i vegeterende enheter må legalisere sin makt ved å fremstille den som uttrykk |
for høy moral og etikk, som kjærlig omsorg og ansvarlighet. Det tar da også ansvar for |
legemets fysiske behov. Men alle som vil ha makt over andre mennesker er ute etter |
deres bruksverdi som nyttegjenstander, ikke deres egenverdi som personer. Egenverdi |
er et resultat av egenart, og mennesker kan bare gi uttrykk for sin egenart i frihet. |
Legemet tror viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg hodets |
kontroll er uttrykk for høy moral og etikk. Men heller ikke det fortjener ros, for det er |
drevet av egeninteresser, ikke av omsorg for andre. Salget av makt ødelegger tvert |
imot omsorgsevnen. Det blir fremmed for sitt indre liv, og kan derfor ikke lenger |
identifisere seg med livet rundt seg. |
|
2) Filosofien er villig til å sluke kameler når det gjelder moral/etikk-forestillingen. Den |
holder fast ved den selv om den ikke klarer å forsvare den hverken teoretisk eller |
praktisk. |
Filosofene hevder at bare ord som kan defineres er begreper. Ingen filosof har klart |
å definere ordene moral og etikk. |
Filosofene klarer heller ikke ut fra en praktisk synsvinkel å påvise at moral/etikk- |
forestillingens normer og prinsipper gjør menneskenes liv bedre. Blir de bedre i stand |
til å tilfredsstille sine fysiske og sjelelige behov? Hvis filosofien skulle kunnet svare |
på dette, måtte den først hatt grundige kunnskaper om politikk og psykologi. |
Filosofien ender derfor opp med at normene og prinsippene er riktig fordi de |
er riktige. |
|
3) Alle retninger innen psykologien kan samles i to hovedkategorier, maktpsykologien |
og frihetspsykologien. Maktpsykologien bygger på det førbevisste menneskesynet. |
Mennesket oppfattes som et råstoff som ved hjelp av viljen skal forme seg etter et |
ytre mønster. Alle avvik fra det ytre mønsteret må derfor skyldes dårlig bruk av viljen. |
Frihetspsykologien forsøker å forløse menneskers indre liv, slik at de kan fungere på |
det bevisste utviklingsnivået. |
Maktpsykologien er det gamle presteskapet i ny spåkdrakt: |
* Begge forsøker å forme mennesker etter et ferdig mønster. Prestene kaller dette |
mønsteret for "det moralske mennesket", mens psykolgoene kaller det for |
"det sunne mennesket". |
* Begge appellerer til viljen for å gjøre mennesker identiske med mønsteret. Hva skulle |
de ellers bruke? Et formbart råstoff kan ikke påføres virkelige skader. |
* Oppgaven blir først å påvise forskjellene mellom menneskers nåværende tilstand og |
det riktige mønsteret. Prestene kaller dette for syndserkjennelse, mens psykologene |
kaller det for bevisstgjøring. |
* Begge mener at når mennesker er identiske med det riktige mønsteret så er alt bra. |
Et formbart råstoff har ikke plass til noen sjel. |
Maktpsykologien er livsfarlig. Den har å gjøre med mennesker som i utgangspunktet har |
blitt utsatte for sterke, sjelelige maktovergrep. Slike mennesker må hele tiden slåss en |
fryktelig kamp for å redde restene av sitt eget, indre liv. Nå dytter psykologene dem |
enda lenger bort fra seg selv. Da kan også de siste restene av det indre livet bryte |
sammen. De mister seg selv. |
|
Frihetspsykologien forstår at sjelelige problmer er problemer med sjelen, og at grunnlaget |
for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet om noe som |
de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ekte selvbevissthet er derfor avhengig |
av at mennesker har indre frihet slik at de kan gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv |
og av natur ut fra egne drivkrefter. |
Ingen selger det viktigste de har - den indre friheten, annet enn av bitter nød. De har aldri |
erfart at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, og de er |
avhengige av å selge friheten for å kunne kjøpe seg nødløsninger. |
Grunnlagt for ny sunnhet er derfor oppdagelsen av at de kan tilfredsstille sine behov på |
en ekte måte. Dette kan skje direkte i et ekte person/person-samspill, eller indirekte ved |
at de gjennomskuer sine egne nødløsninger. Når frihetssalget ikke lenger gir nødøsninger, |
velger de friheten. De bryter de sjelelige slavelenkene og kaster seg ut - |
uten sikkerhetsnett. |
Mennesker som oppnår indre frihet blir sjelelig sunne. De kan tilfredsstille sine sjelelige |
behov på en ekte måte, og de slipper å mishandle seg selv for å oppnå nødløsnigner. |
De nye livsvilkårene forløser livskreftene i dem, og de setter straks i gang med |
gjenoppbyggingen. Livskrefene har ligget latente hele tiden. |
|
4) Moral/etikk-forestillingen er nødvendig i alle andre samfunnsformer enn |
demokratiet. Demokratiet er ikke avhengig av sjelelige maktmiddel, for det |
bygger på kompromisser mellom motstridende interesser. |
Mest avhengige av sjelelige maktmiddel er de rendyrkede organismesamfunnene, |
kommunismen, fascismen og nasjonalismen. |
Organismens hode har fått navnet eliten, og legemet kalles for massen. Naive |
mennesker kan la seg narres til å tro at hodet viser ekte omsorg, siden det tar |
ansvar for legemets fysiske behov. Dette faller naturlig siden de utgjør deler av |
den samme enheten. Men et legeme har ingen egenverdi. Hvis deler av legemet |
ikke lenger tjener helhetens interesser, blir de derfor uten skrupler skåret bort. |
Et legeme har heller ingen sjel, og derfor behov for frihet. |
|
5) Siden moral/etikk-forestillingen er et sjelelig maktmiddel, er det ikke tilfeldig |
at alle store tyranner opp gjennom historien har hatt meget høye tanker om sin |
egen moral og etikk. De oppfatter seg selv som gullbeslåtte riddere på veg mot |
store, lysende mål i det fjerne. Det at de tramper over mange mennesker på sin veg, |
er av underordnet betydning. |
Eksempler på slike tyranner er korsfarerne, konquistadorene, Stalin, Mao, Franco, |
Pinochet og vår egen Behring Breivik. |
|
|
Når mennesker fungerer ut fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider, |
er ikke moral/etikk-forestillingen lenger nødvendig. De har ikke bruk for et ytre |
mønster, for de har sitt eget mønster i sin iboende egenart. De har heller ikke bruk |
for et maktmiddel som kan styre dem utenfra, for makten skal flyttes inn i dem selv. |
Mennesker som tar konsekvensene av det siste trinn i evolusjonen, evnen til å |
fungere ut fra eget bevissthetsliv, oppfører seg bra: |
- De har ikke behov for livsødeleggende nødløsninger, eller for å få utløsning for |
trykket av indre destruksjon etter den indre mishandlingen. |
- Når mennesker har frihet til å fungere ut fra sitt indre liv, finner de seg selv igjen |
i livet rundt seg. Det blir dermed en utvidelse av deres egen virkelighet, og derfor |
noe de føler ansvar for. Ansvaret for å vise lydighet mot moral/etikk-forestillingens |
normer og prinsipper erstattes av en livsbejaende ansvarlighet. |
|
|
Uten moral/etikk-forestillingen er det ikke mulig i det lange løp å skaffe seg makt |
over andre mennesker. Alle maktgrupper og maktmennesker blir maktesløse. De |
kan ikke lenger drive med menneskefiske, for de har intet agn å sette på kroken. |
|
|
Fundamentet for moral/etikk-forestillingen er illusjonen om at lydighet fortjener ros. |
Ofrene for denne illusjonen havner i en nedadgående vindeltrapp: |
- For å kunne leve opp til forestillingens krav, må de flytte makt fra eget, indre liv ut |
til ytre regelverk. |
- Jo mer fremmede denne maktforflytningen gjør dem for eget indre liv, jo mer |
avhengige blir de av de nødløsnigene de oppnår ved å selge makten over seg selv. |
- Moral/etikk-forestillingen bygger på det menneskesynet at mennesket er et tomt |
råstoff med en fullkommen vilje. Skadene og nødløsningene etter maktforflytningen |
oppfattes derfor som dårlig bruk av viljen, som mangel på moral og etikk. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|