Nevrotikeren gjør opprør
 
Selvbevisstheten Psykologien er farlig Makt eller frihet Legedom Fundamentalisme
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Fundamentalisme

 Image0001
                                  Fundamentalisme
 
 Fundamentalisme er resultat av menneskers flukt fra den individuelle selvbevisstheten.
 Flukten fører til at de mister fotfestet i seg selv, og derfor må finne et ytre fundament
 å holde seg til.
 Hvorfor flykter mennesker fra selvbevisstheten? Den er en nyvinning i evolusjonen, og
 vi har enda ikke helt lært oss å leve med den. Alle livsformer som møter store problemer,
 forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere utviklingstrinn. For mennesker
 betyr dette at de vender tilbake til førbevisste, vegeterende enheter. Slike enheter har
 de samme egenskapene som andre organismer. De har et hode som skal ha kontrollen
 og ta ansvar for legemets fysiske behov, og et legeme som ureflektert skal
 underkaste seg.
 
 Hva skal til for å kjøre denne prosessen motsatt veg slik at mennesker slipper fri fra
 de vegeterende enhetene og igjen kan fungere ut fra sitt bevissthetsliv og sin natur
 som frie og helhetlige enkeltindivider? Hjelpemidlet er å gjennomskue moral/etikk-
 forestillingen. Uten den gir det å selge sitt indre liv og tilpasse seg som deler av  
 førbevisste enheter belønning gjennom sjelelige nødløsninger. Salget av egen makt
 gir ingen form for selvfølelse, intet håp om senere belønning for ofrene, og det å
 tilhøre enheten oppleves ikke lenger som en verdifull form for fellesskap.
 
 1) Hodet i vegeterende enheter må legalisere sin makt ved å fremstille den som uttrykk
 for høy moral og etikk, som kjærlig omsorg og ansvarlighet. Det tar da også ansvar for
 legemets fysiske behov. Men alle som vil ha makt over andre mennesker er ute etter
 deres bruksverdi som nyttegjenstander, ikke deres egenverdi som personer. Egenverdi
 er et resultat av egenart, og mennesker kan bare gi uttrykk for sin egenart i frihet.
 Legemet tror viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg hodets
 kontroll er uttrykk for høy moral og etikk. Men heller ikke det fortjener ros, for det er
 drevet av egeninteresser, ikke av omsorg for andre. Salget av makt ødelegger tvert
 imot omsorgsevnen. Det blir fremmed for sitt indre liv, og kan derfor ikke lenger
 identifisere seg med livet rundt seg.
 
 2) Filosofien er villig til å sluke kameler når det gjelder moral/etikk-forestillingen. Den
 holder fast ved den selv om den ikke klarer å forsvare den hverken teoretisk eller
 praktisk.
 Filosofene hevder at bare ord som kan defineres er begreper. Ingen filosof har klart
 å definere ordene moral og etikk.
 Filosofene klarer heller ikke ut fra en praktisk synsvinkel å påvise at moral/etikk-
 forestillingens normer og prinsipper gjør menneskenes liv bedre. Blir de bedre i stand
 til å tilfredsstille sine fysiske og sjelelige behov? Hvis filosofien skulle kunnet svare
 på dette, måtte den først hatt grundige kunnskaper om politikk og psykologi.
 Filosofien ender derfor opp med at normene og prinsippene er riktig fordi de
 er riktige.
 
 3) Alle retninger innen psykologien kan samles i to hovedkategorier, maktpsykologien
 og frihetspsykologien. Maktpsykologien bygger på det førbevisste menneskesynet.
 Mennesket oppfattes som et råstoff som ved hjelp av viljen skal forme seg etter et
 ytre mønster. Alle avvik fra det ytre mønsteret må derfor skyldes dårlig bruk av viljen.
 Frihetspsykologien forsøker å forløse menneskers indre liv, slik at de kan fungere på
 det bevisste utviklingsnivået.
 Maktpsykologien er det gamle presteskapet i ny spåkdrakt:
 * Begge forsøker å forme mennesker etter et ferdig mønster. Prestene kaller dette
    mønsteret for "det moralske mennesket", mens psykolgoene kaller det for
    "det sunne mennesket".
 * Begge appellerer til viljen for å gjøre mennesker identiske med mønsteret. Hva skulle
     de ellers bruke? Et formbart råstoff kan ikke påføres virkelige skader.
 * Oppgaven blir først å påvise forskjellene mellom menneskers nåværende tilstand og
     det riktige mønsteret. Prestene kaller dette for syndserkjennelse, mens psykologene
      kaller det for bevisstgjøring.
 * Begge mener at når mennesker er identiske med det riktige mønsteret så er alt bra.
    Et formbart råstoff har ikke plass til noen sjel.
 Maktpsykologien er livsfarlig. Den har å gjøre med mennesker som i utgangspunktet har
 blitt utsatte for sterke, sjelelige maktovergrep. Slike mennesker må hele tiden slåss en
 fryktelig kamp for å redde restene av sitt eget, indre liv. Nå dytter psykologene dem
 enda lenger bort fra seg selv. Da kan også de siste restene av det indre livet bryte
 sammen. De mister seg selv.
 
 Frihetspsykologien forstår at sjelelige problmer er problemer med sjelen, og at grunnlaget
 for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet om noe som
 de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ekte selvbevissthet er derfor avhengig
 av at mennesker har indre frihet slik at de kan gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv
 og av natur ut fra egne drivkrefter.
 Ingen selger det viktigste de har - den indre friheten, annet enn av bitter nød. De har aldri
 erfart at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, og de er
 avhengige av å selge friheten for å kunne kjøpe seg nødløsninger.
 Grunnlagt for ny sunnhet er derfor oppdagelsen av at de kan tilfredsstille sine behov på
 en ekte måte. Dette kan skje direkte i et ekte person/person-samspill, eller indirekte ved
 at de gjennomskuer sine egne nødløsninger. Når frihetssalget ikke lenger gir nødøsninger,
 velger de friheten. De bryter de sjelelige slavelenkene og kaster seg ut -
 uten sikkerhetsnett.
 Mennesker som oppnår indre frihet blir sjelelig sunne. De kan tilfredsstille sine sjelelige
 behov på en ekte måte, og de slipper å mishandle seg selv for å oppnå nødløsnigner.
 De nye livsvilkårene forløser livskreftene i dem, og de setter straks i gang med
 gjenoppbyggingen. Livskrefene har ligget latente hele tiden.
 
 4) Moral/etikk-forestillingen er nødvendig i alle andre samfunnsformer enn
 demokratiet. Demokratiet er ikke avhengig av  sjelelige maktmiddel, for det
 bygger på kompromisser mellom motstridende interesser.
 Mest avhengige av  sjelelige maktmiddel er de rendyrkede organismesamfunnene,
 kommunismen, fascismen og nasjonalismen.
 Organismens hode har fått navnet eliten, og legemet kalles for massen. Naive
 mennesker kan la seg narres til å tro at hodet viser ekte omsorg, siden det tar
 ansvar for legemets fysiske behov. Dette faller naturlig siden de utgjør deler av
 den samme enheten. Men et legeme har ingen egenverdi. Hvis deler av legemet
 ikke lenger tjener helhetens interesser, blir de derfor uten skrupler skåret bort.
 Et legeme har heller ingen sjel, og derfor behov for frihet.
 
 5) Siden moral/etikk-forestillingen er et sjelelig maktmiddel, er det ikke tilfeldig
 at alle store tyranner opp gjennom historien har hatt meget høye tanker om sin
 egen moral og etikk. De oppfatter seg selv som gullbeslåtte riddere på veg mot
 store, lysende mål i det fjerne. Det at de tramper over mange mennesker på sin veg,
 er av underordnet betydning.
 Eksempler på slike tyranner er korsfarerne, konquistadorene, Stalin, Mao, Franco,
 Pinochet og vår egen Behring Breivik.
 
 
 Når mennesker fungerer ut fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider,
 er ikke moral/etikk-forestillingen lenger nødvendig. De har ikke bruk for et ytre
 mønster, for de har sitt eget mønster i sin iboende egenart. De har heller ikke bruk
 for et maktmiddel som kan styre dem utenfra, for makten skal flyttes inn i dem selv.
 Mennesker som tar konsekvensene av det siste trinn i evolusjonen, evnen til å
 fungere ut fra eget bevissthetsliv, oppfører seg bra:
 - De har ikke behov for livsødeleggende nødløsninger, eller for å få utløsning for
    trykket av indre destruksjon etter den indre mishandlingen.
 - Når mennesker har frihet til å fungere ut fra sitt indre liv, finner de seg selv igjen
    i livet rundt seg. Det blir dermed en utvidelse av deres egen virkelighet, og derfor
    noe de føler ansvar for. Ansvaret for å vise lydighet mot moral/etikk-forestillingens
    normer og prinsipper erstattes av en livsbejaende ansvarlighet.
 
 
 Uten moral/etikk-forestillingen er det ikke mulig i det lange løp å skaffe seg makt
 over andre mennesker. Alle maktgrupper og maktmennesker blir maktesløse. De
 kan ikke lenger drive med menneskefiske, for de har intet agn å sette på kroken.
 
 
 Fundamentet for moral/etikk-forestillingen er illusjonen om at lydighet fortjener ros.
 Ofrene for denne illusjonen havner i en nedadgående vindeltrapp:
 - For å kunne leve opp til forestillingens krav, må de flytte makt fra eget, indre liv ut
   til ytre regelverk.
 - Jo mer fremmede denne maktforflytningen gjør dem for eget indre liv, jo mer
    avhengige blir de av de nødløsnigene de oppnår ved å selge makten over seg selv.
 - Moral/etikk-forestillingen bygger på det menneskesynet at mennesket er et tomt
    råstoff med en fullkommen vilje. Skadene og nødløsningene etter maktforflytningen
   oppfattes derfor som dårlig bruk av viljen, som mangel på moral og etikk.