Nevrotikeren gjør opprør
 
Frykt for kjærlighet Selvopptatte Splittet,nervøse og utslitte Livsregnskap og mening
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Frykt for kjærlighet

 
 Image0244
                 Frykt for kjærlignet
 
      Når de skaded frykter kjærligheten, har de all grunn til det. De har
 gjort erfaringer med en form for kjærlighet som spiser opp sjelen i stedet
 for å bygge den opp. Det er ikke de  er i seg selv som personer som ble
 elsket, mentvert imot viljen til å gi avkall på alt i seg selv og la seg
 omskapes i andres billede.
     De to formene for kjærlighet er like uforenelige som ild og vann. Den
 ene hører hjemme i den sunne tilpasningsformen, og den andre i den
 destruktive. Den ene er et resultat av at mennesker fungerer ut
  fra sitt indre bevissthetsliv og sin natur som frie og helhetlige
 enkeltindivider. Den andre blir resultatet når mennesker flykter fra seg
 selv og forsøker å smeltes inn i førbevisste enheter.
 
       1. Den destruktive kjærligheten angriper egoisme og selviskhet.
           Egoet/selvet må tilintetgjøres, for lemmene på enheten må styres
           fra enehetsn hode. De kan ikke ha et eget, indre maktsenter.
           I den konstuktivet  kjærligheten er egoet/selvet nettopp det som
           elskes. Egoet/selvet er jo ikke noe annet enn det indre bevissthes-
           senteret, evolusjonens siste nyvinning.
 
        2. Den destruktive kjærligheten er som må presteres gjennom viljen.
            Det heter f.eks. : "Du skal elske din neste". En slik oppfordring kan
            bare rettes mot viljen. Men viljen har ingen skaperkraft, og kan
            ikke skape nye følelser.
            Den konstruktive kjærligheten er gratis. Den er ingen prestasjon,
            men en reaksjon. Den er den måten mennesker reagerer på når
            de tilfredsstiller hverandres behov for å knyttes sammen med
            helheten ut fra bevisstheten om seg selv.
 
         3. Den destruktive kjærligheten setter opp betingelser. Betingelsen
             er fullkommenhet, for bare det fullkomne kan fullt ut smeltes inne
             i den store enheten. Guden (oppdragerne) kan derfor bare elske
             det fullkomne. Fordi menneskene aldri kan bli fullkomne, må han
             sette inn nødløsninger. Ellers ville han stå ensom og  forlatt
             tilbake.
             Den konstruktive kjærligheten er betingelsesløs. Det setter ikke
             opp betingelser for de ytre egenskaper, for mennesker elskes
             ikke for å ha et spesielt utvalg egenskaper. De elskes for det de
             er i seg selv som personer, for det som er ekte og levende i
             deres indre liv.
 
          4. Den destruktive kjærligheten stjeler den indre friheten. Den
               setter som betingelse at selvet og naturen låses fast som to
               straffanger. Organismens hode må fjerne alle maktkonkurrenter.
               Den konstruktive kjærligheten gir indre frihet. I det ekte
               samspillet ut fra seg selv oppdager mennesker at de kan
               tilfredsstille andres grunnleggende behov gjennom seg selv. De
               har derfor egenverdi i kraft av seg selv. Dermed settes de i
               frihet. Det å fritt handle ut fra seg selv, blir noe som verdsettes,   
               ikke noe som støter dem ut .
 
           5. Den destruktive kjærligheten er avhengig av moral/etikk-
               forestillingen. Viljen til å gi avkall på alt i seg selv og i sin natur og
               og la seg omskapes i et nytt billede, må roses som moral og etikk.
               Bare da får ofrene gjenytelse i form av nødløsninger. Viljen til å
               la seg maktstjeles på denne måten gir en form for selvfølesle og
               håp om fellesskap og store erstatninger en gang i fremtiden.
               Den konstruktive kjærligheten er ikke avhengig av noem moral/
               etikk- forestilling. Den går for egen maskin. Når mennesker skilles
               ut fra den førbevisste enheten og blir bevisste seg selv som
               enkeltindivider, skapes det et behov for gjenforening med
               helheten. Forskjellen er at dette nå skjer ut fra eget
               bevissthetsliv. Mennesker har derfor egne drivkrefter mot det
               fellesskapet som skaper kjærlighet.
 
            6. Den destruktive kjærligheten skaper stor ytre godhet, men
                 indre hensynsløshet. All godheten presteres gjennom viljen, og
                det ventes erstatning for hver smitt og smule av den. Men den
                er som en brennende ild mot alt indre liv. Bare et tomt råstoff
                kan fullkomment formes og stryres utenfra.
                Den konstruktive kjærligheten er skapt av egoets/selvets egne
                drivkrefter, og følger synlige egeninteresser. Den stjeler derfor
                ingens frihet ved å låse dem fast i takknemlighetsgjeld. Men den
                viser omsorg for andres indre liv.Det er i samsvar med egen-
                interessene å ta vare på verdier en har adgang til.
 
            7. Den destrutive kjærligheten kan bare skape en form for ansvar,
                ansvaret for å vise lydighet. Det aller beste en lem har
                forutsetning for å gjøre, er lydig å underkaste seg hodets ledelse.
                Den konstruktive kjærligheten skaper derimot en livsbejaende
                ansvarlighet. Når mennesker knyttes sammen ut fra bevisstheten
                om seg selv, gjenforenes de med helheten. Helheten blir dermed
                en del av deres egen virkelighet, og derfor noe de føler ansvar
                for.
 
             8. Den destruktive kjærligheten er den samme som en pottemaker
                 har til leiren. Det han elsker er ikke det leiren er i seg selv, men
                 vilsjonene om den vakre gjenstaden han skal forme den til.
                 Den konstruktive kjærligheten er den samme som en blomster-
                 elsker har til blomster. Han elsker blomstene for deres iboende
                 egenart. I stedet for å ville forme dem på nytt, vil han derfor
                 forsøke å gi dem så gode livsvilkår som råd,gi dem mulighet til
                 å ta i bruk det som bor i dem.
 
             9. Den destruktive kjærligheten er en tap/tap-kjærlighet. Det å
                 produsere en slik kjærlighete gjennom vijen,medfører store
                 offer og store forventninger om erstating. Men resultatet blir
                 alltid skuffelse, for ingen føler takknemlighet over å bli kjøpt
                 opp med hud og hår på denne måten.
                 Den konstruktive kjærligheten er en vinn/vinn-kjærlighet. Begge
                 tilfredsstiller sine grunnleggende sjelelige behov i samspillet.
                 Fordi de får utbytte underveis, venter de ingen senere
                 erstatning. De låser ikke hverandre fast i ufrihet.
 
       Den frykten for kjærlighet som sjelelig skadede mennesker føler, er
 derfor helt logisk og rasjonell. Ekte kjærlighet er avhengig av at de
 fjerner selvbeskyttelsen og går inn i et ekte samspill med andre. Men det
 å fjerne selvbeskyttelsen oppleves som livsfarlig for den som har gjort
 erfaringer med selvknusende holdninger.