 |
| Frykt for kjærlignet |
| |
| Når de skaded frykter kjærligheten, har de all grunn til det. De har |
| gjort erfaringer med en form for kjærlighet som spiser opp sjelen i stedet |
| for å bygge den opp. Det er ikke de er i seg selv som personer som ble |
| elsket, mentvert imot viljen til å gi avkall på alt i seg selv og la seg |
| omskapes i andres billede. |
| De to formene for kjærlighet er like uforenelige som ild og vann. Den |
| ene hører hjemme i den sunne tilpasningsformen, og den andre i den |
| destruktive. Den ene er et resultat av at mennesker fungerer ut |
| fra sitt indre bevissthetsliv og sin natur som frie og helhetlige |
| enkeltindivider. Den andre blir resultatet når mennesker flykter fra seg |
| selv og forsøker å smeltes inn i førbevisste enheter. |
| |
| 1. Den destruktive kjærligheten angriper egoisme og selviskhet. |
| Egoet/selvet må tilintetgjøres, for lemmene på enheten må styres |
| fra enehetsn hode. De kan ikke ha et eget, indre maktsenter. |
| I den konstuktivet kjærligheten er egoet/selvet nettopp det som |
| elskes. Egoet/selvet er jo ikke noe annet enn det indre bevissthes- |
| senteret, evolusjonens siste nyvinning. |
| |
| 2. Den destruktive kjærligheten er som må presteres gjennom viljen. |
| Det heter f.eks. : "Du skal elske din neste". En slik oppfordring kan |
| bare rettes mot viljen. Men viljen har ingen skaperkraft, og kan |
| ikke skape nye følelser. |
| Den konstruktive kjærligheten er gratis. Den er ingen prestasjon, |
| men en reaksjon. Den er den måten mennesker reagerer på når |
| de tilfredsstiller hverandres behov for å knyttes sammen med |
| helheten ut fra bevisstheten om seg selv. |
| |
| 3. Den destruktive kjærligheten setter opp betingelser. Betingelsen |
| er fullkommenhet, for bare det fullkomne kan fullt ut smeltes inne |
| i den store enheten. Guden (oppdragerne) kan derfor bare elske |
| det fullkomne. Fordi menneskene aldri kan bli fullkomne, må han |
| sette inn nødløsninger. Ellers ville han stå ensom og forlatt |
| tilbake. |
| Den konstruktive kjærligheten er betingelsesløs. Det setter ikke |
| opp betingelser for de ytre egenskaper, for mennesker elskes |
| ikke for å ha et spesielt utvalg egenskaper. De elskes for det de |
| er i seg selv som personer, for det som er ekte og levende i |
| deres indre liv. |
| |
| 4. Den destruktive kjærligheten stjeler den indre friheten. Den |
| setter som betingelse at selvet og naturen låses fast som to |
| straffanger. Organismens hode må fjerne alle maktkonkurrenter. |
| Den konstruktive kjærligheten gir indre frihet. I det ekte |
| samspillet ut fra seg selv oppdager mennesker at de kan |
| tilfredsstille andres grunnleggende behov gjennom seg selv. De |
| har derfor egenverdi i kraft av seg selv. Dermed settes de i |
| frihet. Det å fritt handle ut fra seg selv, blir noe som verdsettes, |
| ikke noe som støter dem ut . |
| |
| 5. Den destruktive kjærligheten er avhengig av moral/etikk- |
| forestillingen. Viljen til å gi avkall på alt i seg selv og i sin natur og |
| og la seg omskapes i et nytt billede, må roses som moral og etikk. |
| Bare da får ofrene gjenytelse i form av nødløsninger. Viljen til å |
| la seg maktstjeles på denne måten gir en form for selvfølesle og |
| håp om fellesskap og store erstatninger en gang i fremtiden. |
| Den konstruktive kjærligheten er ikke avhengig av noem moral/ |
| etikk- forestilling. Den går for egen maskin. Når mennesker skilles |
| ut fra den førbevisste enheten og blir bevisste seg selv som |
| enkeltindivider, skapes det et behov for gjenforening med |
| helheten. Forskjellen er at dette nå skjer ut fra eget |
| bevissthetsliv. Mennesker har derfor egne drivkrefter mot det |
| fellesskapet som skaper kjærlighet. |
| |
| 6. Den destruktive kjærligheten skaper stor ytre godhet, men |
| indre hensynsløshet. All godheten presteres gjennom viljen, og |
| det ventes erstatning for hver smitt og smule av den. Men den |
| er som en brennende ild mot alt indre liv. Bare et tomt råstoff |
| kan fullkomment formes og stryres utenfra. |
| Den konstruktive kjærligheten er skapt av egoets/selvets egne |
| drivkrefter, og følger synlige egeninteresser. Den stjeler derfor |
| ingens frihet ved å låse dem fast i takknemlighetsgjeld. Men den |
| viser omsorg for andres indre liv.Det er i samsvar med egen- |
| interessene å ta vare på verdier en har adgang til. |
| |
| 7. Den destrutive kjærligheten kan bare skape en form for ansvar, |
| ansvaret for å vise lydighet. Det aller beste en lem har |
| forutsetning for å gjøre, er lydig å underkaste seg hodets ledelse. |
| Den konstruktive kjærligheten skaper derimot en livsbejaende |
| ansvarlighet. Når mennesker knyttes sammen ut fra bevisstheten |
| om seg selv, gjenforenes de med helheten. Helheten blir dermed |
| en del av deres egen virkelighet, og derfor noe de føler ansvar |
| for. |
| |
| 8. Den destruktive kjærligheten er den samme som en pottemaker |
| har til leiren. Det han elsker er ikke det leiren er i seg selv, men |
| vilsjonene om den vakre gjenstaden han skal forme den til. |
| Den konstruktive kjærligheten er den samme som en blomster- |
| elsker har til blomster. Han elsker blomstene for deres iboende |
| egenart. I stedet for å ville forme dem på nytt, vil han derfor |
| forsøke å gi dem så gode livsvilkår som råd,gi dem mulighet til |
| å ta i bruk det som bor i dem. |
| |
| 9. Den destruktive kjærligheten er en tap/tap-kjærlighet. Det å |
| produsere en slik kjærlighete gjennom vijen,medfører store |
| offer og store forventninger om erstating. Men resultatet blir |
| alltid skuffelse, for ingen føler takknemlighet over å bli kjøpt |
| opp med hud og hår på denne måten. |
| Den konstruktive kjærligheten er en vinn/vinn-kjærlighet. Begge |
| tilfredsstiller sine grunnleggende sjelelige behov i samspillet. |
| Fordi de får utbytte underveis, venter de ingen senere |
| erstatning. De låser ikke hverandre fast i ufrihet. |
| |
| Den frykten for kjærlighet som sjelelig skadede mennesker føler, er |
| derfor helt logisk og rasjonell. Ekte kjærlighet er avhengig av at de |
| fjerner selvbeskyttelsen og går inn i et ekte samspill med andre. Men det |
| å fjerne selvbeskyttelsen oppleves som livsfarlig for den som har gjort |
| erfaringer med selvknusende holdninger. |
| |
| |
| |
| |
