 |
| Frihet og rettferdighet |
| |
| Den som skal slåss for frihet og rettferdighet skal ikke bruke kuler og krutt. |
| En nøtteknekker er det riktige våpenet. Med den knekkes alle de vakre ordene. |
| Det innholdet som kommer til syne, er ikke alltid vakkert. Sammen med de |
| vakre ordene forsvinner de sjelelige maktmidlene. Mennesker kan ikke lenger |
| narres til å tro at lydighet vil lønne seg for dem selv. Når de oppnår indre frihet, |
| vil de etterhvert også skaffe seg ytre frihet. Bare demokratiets lover skal sette |
| rammer for friheten. De bygger ikke på makt, men på kompromisser. |
| |
| La oss forsøke å knekke ordene frihet, kjærlighet, moral og verdier og |
| undersøke hva de inneholder. |
| |
| Frihet |
| Ordet frihet har helt forskjellig betydning avhengig av hvilket menneskesyn som |
| ligger i bunnen. |
| Hvis vi tror at mennesker har egenverdi gjennom sin egenart, blir alle likestilte. |
| Egenart kan ikke måles og veies og kvalitetssorteres. Maksimal frihet for |
| likestilte mennesker finnes innenfor sterke, demokratiske lover. Slike murer |
| hindrer ubudne gjester i å trampe inn på vårt eget frihetsområde. |
| Hvis vi derimot tror at mennesker har bruksverdi gjennom sine prestasjoner, |
| får ordet frihet et annet innhold. Da må murene mest mulig jevnes med jorden |
| slik at de sterkeste fritt kan toge frem. Det at mange blir overkjørt av "toget" |
| er bare slik verdne er skrudd sammen. Lave prestasjoner gir lav verdi. |
| |
| Kjærlighet |
| Alle som vil ha makt over andre mennesker slår rundt seg med ordet kjærlighet |
| i hytt og pine. De sier du skal vise kjærlighet, men mener i virkeligheten at du |
| skal vise lydighet. Oppfordringen appellerer til viljen, og viljen kan selvsagt |
| ikke skape kjærlighet. |
| Hvis det virkelig var kjærlighet de var ute etter, ville de ha brukt motsatt strategi. |
| Da ville oppgaven ha vært å hogge over alle bånd som slavebinder mennesker |
| sjelelig. Bare i frihet kan mennesker stå i et ekte, kjærlighetsskapende samspill |
| med hverandre. |
| |
| Moral |
| Ordet moral er et meget nyttig hjelpemiddel for alle som vil ha makt over |
| andre mennesker. Når lydigheten roses som moral gir den belønning gjennom |
| en falsk form for selvfølelse, og illusjoner om erstatning i fremtiden. |
| Filosofien hevder at bare ord som kan defineres er virkelige begreper. |
| Den klarer ikke å definere ordet moral. Hva skulle da være mer logisk enn |
| å trekke den konklusjonen at ordet moral ikke er noe begrep? |
| Filosofien erkjenner indirekte at ordet moral bare er et rått manipuleringsord. |
| Den sier at moral er det som regnes som bra på et gitt sted til et gitt |
| tidspunkt. Hvem er det som har "definisjonsmakt" til å avgjøre hva som skal |
| regnes som bra? Det er selvsagt de sterkeste gruppene i samfunnet. |
| Resultatet er at de i tillegg til ytre makt også kan skaffe seg sjelelig makt. |
| Når lydighet mot egne interesser og regler kan roses som høy moral, |
| forsterkes og konsolideres egen maktposisjon. |
| |
| Verdier |
| Ordet verdier har en dobbelt betydning. Vi kan kalle alternativene for |
| maktverdier og livsverdier. |
| Maktverdiene er alle de vakre ord og formuleringer, normer og prinsiper |
| som brukes for å narre mennesker til å vise lydighet. Maktverdiene |
| bygger alltid på det totalitære menneskesynet. Det er nødvendig å tro |
| at mennsker i utgangspunket er et tomt råstoff. Bare da kan de formes |
| og kontrolleres utenfra som redskaper for andre. |
| Hva livsverdier er, sier seg selv. Livsverdier er alt som setter mennesker |
| i stand til å fungere ut fra sitt indre liv som frie,helhetlige enkeltindivider. |
| Da trenges det ikke normer og prinsipper til å bygge en ytre form slik en |
| må med et tomt råstoff, for de har sin egen form i sin iboende egenart. |
| Det er heller ikke nødvendig å lokke dem med vakre ord og dytte på dem |
| med moralforestillingen, for alle livsformer har egne drivkrefter mot å |
| virkeliggjøre sin iboende egenart. |
| |
| Når de vakre ordene er knekt og innholdet har kommet til syne, kan de |
| ikke lenger brukes til å narre mennesker til å selge friheten. Den indre |
| friheten fører til sjelelig sunnhet. De får gjøre de erfaringene med eget, |
| indre liv og livet rundt seg som en ekte selvbevissthet er avhengig av. |
| Fordi de kan tilfredsstille sine behov på en ekte måte, slipper de å mishandle |
| sitt indre liv for å kjøpe seg nødløsninger. Dermed kan livskreftene i dem |
| overta og bygge dem opp igjen. |
| |
| Psykologien går motsatt vei. I stedet for å analysere de sjelelige maktmidlene |
| som gjør det mulig å begå sjelelige maktovergrep, analyserer den skadevirkningene |
| etter de sjelelige maktovergrepene. Den forsøker å fjerne virkninger i stedet |
| for årsaker. |
| En slik framgangsmåte blir bare logisk hvis den bygger på det totalitære |
| menneskesynet. Et tomt, formbart råstoff kan ikke påføres virkelige skader, |
| og det trenger derfor ikke å leges. Det er derfor heller ikke nødvendig å lete |
| etter årsaker og forsøke å fjerne dem. Problemet er at formen på råstoffet |
| er feil. Psykologene mener de sitter med den riktige formen. De kalle den |
| for "sunnheten". Ved å analysere og bevisstgjøre alle avvik fra denne |
| formen, vil nok klientene bruke vilje til igjen å skape formlikhet. |
| Psykologene er ute etter kon-form-itet, ikke etter å forløse livskreftene ved |
| å skape nye livsbetingelser. |
| Hva er det som får dem til å tro at mennesker fungerer etter helt andre |
| grunnprinsipper enn andre livsformer? |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
