Nevrotikeren gjør opprør
 
Ondskap  Essensen 1 Es. 2 Fundament. Virkelige psykologer? Fordømmelse Sjelelig makt Moral Slutt
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Fordømmelse

 Image0001
                                           Fordømmelse
 
 Fortjener oppdragere som bryter ned sine barn sjelelig fordømmelse?
 Nei, de fortjener ikke engangs bebreidelse.
 
 Alle mennesker søker sitt eget beste i alle ting. Tilfeldigheter har ført til at disse oppdragerne
 trodde det var til deres eget beste å flykte fra selvbevisstheten i stedet for å ta konsekvensene
 av den. Resten er ren logikk.
 
 1. Når oppdragerne flykter fra seg selv, mister de envnen til å knyttes sammen med barnet
     ut fra seg selv.
 
 2. Uten en ekte sammenknytning ut fra seg selv, kan ikke oppdragerne identifisere seg med
     barnet og derfor reagere på barnets behov.
     - De oppdager ikke barnets dypereliggende sjelelige behov, og kan derfor ikke tilfredsstille
        dem.
     - Barnets fysiske behov blir tilfredsstilt. Men uten identifisering innebærer dette at
       oppdragerne må trosse sine egne drivkrefter i stedet for å handle som en konsekvens
       av dem. Som de absolutte egoister alle mennesker er, krever de derfor alltid full erstatning
       for alle offer med å trosse egne drivkrefter.
 
 3. Oppdragere som flykter fra seg selv, mister evnen til å leve gjennom seg selv. Erstatnings-
      kravet for ofrene er derfor å kunne leve gjennom barnet.
 
 
  Et slikt barn får fire hovedproblemer.
 
 1. Barnet kan ikke oppdage hvem det er i seg selv som person gjennom oppdragere som flykter
     fra seg selv. Det får ikke erfare at det har egenverdi i kraft av seg selv.
 
 2. Barnet utsettes for en konstant, hard utpressing med erstatningskrav for oppdragernes offer.
     Det er imidlertid dømt til å skuffe dem hele tiden. Hvis det gir etter og lar seg presses inn i
     enheten, vil det gå til grunne i seg selv.
 
 3. Når barnet er så "utakknemlig" og ikke frivillig gir oppdragerne den erstatningen de mener
     de har krav på, må de bruke makt. De må bryte med barnets motstandsevne mot
     selvovergivelse gjennom stadig småhakking kamuflert som oppragelse. Hakkingen er som
     små, giftige piler som når dypt inn i sinnet fordi de er fylt med oppdragernes bitterhet og
     hat. Oppdragerne har ofret alt, og får bare et trassig og vanskelig barn tilbake.
 
 4. For å unngå at oppdragerne bryter ned de siste restene av det barnet har reddet i seg selv,
     må det bygge opp en sterk selvbeskyttelse. Selvbeskyttelsen er samtidig livsfarlig. Bak
     murene får ikke barnet gjøre bevissthetsskapende erfaringer med seg selv og med
     omgivelsen, og det blir stadig mer fremmed for seg selv og fremmed i verden.