 |
5 |
Når mennesker forsøker å løse sine sjelelige problmer ved å flykte fra selvbevisstheten, |
blir resultatet alltid vold og brutalitet. |
|
a) Det å depersonifisere menneser slik at de kan formes og styres som deler av førbevisste |
enheter, er i seg selv en grov form for vold. Depersonifiseringen ødelegger det viktigste |
mennesker har: Den egenverdien de har gjennom sin egenart, og den indre friheten som |
er nødvendig hvis de skal kunne tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
|
b) Når mennesker er depersonifiserte til tom leire, vil de også påføres andre former for vold. |
Lemmer på en organisme har ingen verdi i kraft av seg selv, og de vil derfor amputeres hvis |
de ikke lenger tjener helhetens interesser. |
- Den vanligste formen for amputering er utfrysing. Mennesker som ikke er villige til å |
innordne seg, "setter seg selv utenfor". "Den som ikke er med oss, er mot oss". |
- I ideologiene og religionene kan amputeringen også være bloddryppende. For å holde det |
felles legeme hellig og rent, må all "ondskap" ryddes ut. |
|
|
Oppdragerne, ideologiene og religionene vil hevde at de forvalter store verdier. |
Verdier for hvem? Bare hensynsløse maktmennesker er interesserte i depersonifiserte |
mennesker som de kan forme og styre slik det passer dem selv. De snakker om |
kjærlighet, men hva mener de med det? Det er ikke mulig å elske andre som personer |
samtidig som de forsøker å knuse og tilintetgjøre alt de er i seg selv og av natur. Det |
eneske de kan elske er drømmene om hvordan produktene skal bli fullkomment |
utformet i eget billede. |
|
|
|
PSYKOLOGIEN |
I psykologien finnes det to hovedretninger avhengig av hvilket menneskesyn de bygger |
på og derfor hvilke holdninger de inntar. Vi kan kalle dem for maktpsykologien og |
frigjøringspsykologien. |
|
Maktpsykologien står på samme side som oppdragerne, ideologiene og religionene. Den |
ser det som sin oppgave å få mennesker til å presse det tomme råstoffet ned i en ytre |
form. Den eneste forskjellen er at nå har formen skiftet navn. Den heter ikke lenger |
"det moralske eller etiske mennesket", men "det sunne mennesket". |
|
Frigjøringspsykologien oppfatter mennesker som en levende skapning både med kropp |
og sjel. Mennesker fungerer derfor etter de samme grunnprinsipper som alle andre |
livsformer. |
Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet |
om noe de ikke får gjøre erfaringer med gjennom sansene. Oppgaven er derfor å sette |
mennesker i stand til å oppnå indre frihet slik at de kan gjøre de erfaringene med egne |
drivkrefter som selvbevisstheten er avhengig av. |
|
Maktpsykologien |
Maktpsykologien er i virkeligheten ingen psykolog, men nymoralisme. Den tror ikke på |
menneskers sjel, og den tror ikke på virkelige skader. Problemene skyldes dårlig bruk |
av viljen. |
|
a) At maktpsykologien ikke tror på menneskers sjel, ser vi av at den ikke har laget seg |
en eneste klar tanke om hva denne sjelen måtte være, og hvilke behov den har. Ingen |
kan gjøre seg håp om å lege noe som de ikke engang tror på. |
|
b) At maktpsykologien ikke tror det er snakk om virkelige skader, ser vi av at den |
bare er opptatt av virkninger, ikke av årsaker. Med det menneskesynet den bygger på |
er årsaken selvinnlysende. Mennesker har manglet vilje til å presse råstoffet helt ned i dem |
riktige formen kalt "sunnheten". Andre årsaker finnes ikke, for et tomt råstoff kan ikke |
påføres virkelige skader. |
Hvis de hadde vært leger og ikke nymoralister, hadde de innsett at virkninger bare er av |
interesse i den grad de bidrar til å finne årsaken til problemene. Først når årsaken er |
fjernet kan livskreftene forløses, og bare livskreftene kan fjerne virkningene etter |
virkelige skader. Bare de har skaperkraft, og de vet selv hva som skal til. |
|
c) At maktpsykologien ikke tror det er snakk om virkelige skader, ser vi også av den |
fremgangsmåten den bruker. Fremgangsmåten er å "bevisstgjøre" uheldige egenskaper. |
Tanken kan bare være at de da skal fjerne disse egenskapene med viljen, for det finnes |
ikke noe annet de kan bruke. Men viljen kan selvsagt ikke fjern virkelige skader. |
Det de egentlig tror, men som de kanskje ikke våger å si, er at problemene skyldes at |
disse menneskene har fulgt lystprinsippet i stedet for realitetsprinsippet. De har derfor |
valgt å fortrenge uheldige egenskaper, i stedet for å påta seg omkostningene ved å |
bruke viljen til å fjerne dem. I stedet for å rydde sitt hus på anstendig vis, har de sopt |
søpla under teppet. Men psykologen skal ikke la dem få "dø i synden". Han skal gradvis |
trekke teppet til side slik at de blir tvunget til å se uhumskhetene. Da vil de nok skamme |
seg og bruke sin fullkomne vilje til å ordne opp. |
|
Maktpsykologien er livsfarlig. Den inntar de samme holdningene som oppdragerne, |
ideologiene og religonene, og driver mennesker derfor enda lenger bakover mot det |
førbevisste utviklingsnivået. Jo mer psykologene lykkes med å presse mennesker ned |
i den ytre formen, jo mer fremmede blir de for alt det de er i seg selv og av natur. Til |
slutt finnes det ikke lenger noe ekte og levende å knytte selvbevisstheten til , og de |
vil miste seg selv, dø i seg selv. |
Inntil videre knytter de selvbevisstheten til illusjonen om at de fortjener ros for viljen |
til å la seg depersonifiseres og formes og styres utenfra. Men dette blir stadig vanskeligere |
etterhvert som den indre destruksjonsprosessen går sin gang. |
|
|
- Mer - |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|