 |
| 5 |
| Når mennesker forsøker å løse sine sjelelige problmer ved å flykte fra selvbevisstheten, |
| blir resultatet alltid vold og brutalitet. |
| |
| a) Det å depersonifisere menneser slik at de kan formes og styres som deler av førbevisste |
| enheter, er i seg selv en grov form for vold. Depersonifiseringen ødelegger det viktigste |
| mennesker har: Den egenverdien de har gjennom sin egenart, og den indre friheten som |
| er nødvendig hvis de skal kunne tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
| |
| b) Når mennesker er depersonifiserte til tom leire, vil de også påføres andre former for vold. |
| Lemmer på en organisme har ingen verdi i kraft av seg selv, og de vil derfor amputeres hvis |
| de ikke lenger tjener helhetens interesser. |
| - Den vanligste formen for amputering er utfrysing. Mennesker som ikke er villige til å |
| innordne seg, "setter seg selv utenfor". "Den som ikke er med oss, er mot oss". |
| - I ideologiene og religionene kan amputeringen også være bloddryppende. For å holde det |
| felles legeme hellig og rent, må all "ondskap" ryddes ut. |
| |
| |
| Oppdragerne, ideologiene og religionene vil hevde at de forvalter store verdier. |
| Verdier for hvem? Bare hensynsløse maktmennesker er interesserte i depersonifiserte |
| mennesker som de kan forme og styre slik det passer dem selv. De snakker om |
| kjærlighet, men hva mener de med det? Det er ikke mulig å elske andre som personer |
| samtidig som de forsøker å knuse og tilintetgjøre alt de er i seg selv og av natur. Det |
| eneske de kan elske er drømmene om hvordan produktene skal bli fullkomment |
| utformet i eget billede. |
| |
| |
| |
| PSYKOLOGIEN |
| I psykologien finnes det to hovedretninger avhengig av hvilket menneskesyn de bygger |
| på og derfor hvilke holdninger de inntar. Vi kan kalle dem for maktpsykologien og |
| frigjøringspsykologien. |
| |
| Maktpsykologien står på samme side som oppdragerne, ideologiene og religionene. Den |
| ser det som sin oppgave å få mennesker til å presse det tomme råstoffet ned i en ytre |
| form. Den eneste forskjellen er at nå har formen skiftet navn. Den heter ikke lenger |
| "det moralske eller etiske mennesket", men "det sunne mennesket". |
| |
| Frigjøringspsykologien oppfatter mennesker som en levende skapning både med kropp |
| og sjel. Mennesker fungerer derfor etter de samme grunnprinsipper som alle andre |
| livsformer. |
| Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Ingen kan ha bevissthet |
| om noe de ikke får gjøre erfaringer med gjennom sansene. Oppgaven er derfor å sette |
| mennesker i stand til å oppnå indre frihet slik at de kan gjøre de erfaringene med egne |
| drivkrefter som selvbevisstheten er avhengig av. |
| |
| Maktpsykologien |
| Maktpsykologien er i virkeligheten ingen psykolog, men nymoralisme. Den tror ikke på |
| menneskers sjel, og den tror ikke på virkelige skader. Problemene skyldes dårlig bruk |
| av viljen. |
| |
| a) At maktpsykologien ikke tror på menneskers sjel, ser vi av at den ikke har laget seg |
| en eneste klar tanke om hva denne sjelen måtte være, og hvilke behov den har. Ingen |
| kan gjøre seg håp om å lege noe som de ikke engang tror på. |
| |
| b) At maktpsykologien ikke tror det er snakk om virkelige skader, ser vi av at den |
| bare er opptatt av virkninger, ikke av årsaker. Med det menneskesynet den bygger på |
| er årsaken selvinnlysende. Mennesker har manglet vilje til å presse råstoffet helt ned i dem |
| riktige formen kalt "sunnheten". Andre årsaker finnes ikke, for et tomt råstoff kan ikke |
| påføres virkelige skader. |
| Hvis de hadde vært leger og ikke nymoralister, hadde de innsett at virkninger bare er av |
| interesse i den grad de bidrar til å finne årsaken til problemene. Først når årsaken er |
| fjernet kan livskreftene forløses, og bare livskreftene kan fjerne virkningene etter |
| virkelige skader. Bare de har skaperkraft, og de vet selv hva som skal til. |
| |
| c) At maktpsykologien ikke tror det er snakk om virkelige skader, ser vi også av den |
| fremgangsmåten den bruker. Fremgangsmåten er å "bevisstgjøre" uheldige egenskaper. |
| Tanken kan bare være at de da skal fjerne disse egenskapene med viljen, for det finnes |
| ikke noe annet de kan bruke. Men viljen kan selvsagt ikke fjern virkelige skader. |
| Det de egentlig tror, men som de kanskje ikke våger å si, er at problemene skyldes at |
| disse menneskene har fulgt lystprinsippet i stedet for realitetsprinsippet. De har derfor |
| valgt å fortrenge uheldige egenskaper, i stedet for å påta seg omkostningene ved å |
| bruke viljen til å fjerne dem. I stedet for å rydde sitt hus på anstendig vis, har de sopt |
| søpla under teppet. Men psykologen skal ikke la dem få "dø i synden". Han skal gradvis |
| trekke teppet til side slik at de blir tvunget til å se uhumskhetene. Da vil de nok skamme |
| seg og bruke sin fullkomne vilje til å ordne opp. |
| |
| Maktpsykologien er livsfarlig. Den inntar de samme holdningene som oppdragerne, |
| ideologiene og religonene, og driver mennesker derfor enda lenger bakover mot det |
| førbevisste utviklingsnivået. Jo mer psykologene lykkes med å presse mennesker ned |
| i den ytre formen, jo mer fremmede blir de for alt det de er i seg selv og av natur. Til |
| slutt finnes det ikke lenger noe ekte og levende å knytte selvbevisstheten til , og de |
| vil miste seg selv, dø i seg selv. |
| Inntil videre knytter de selvbevisstheten til illusjonen om at de fortjener ros for viljen |
| til å la seg depersonifiseres og formes og styres utenfra. Men dette blir stadig vanskeligere |
| etterhvert som den indre destruksjonsprosessen går sin gang. |
| |
| |
| - Mer - |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
