 |
Farlige ord |
|
Farlige ord er ord som fungerer som blanke esker. I eskene kan det fylles inn helt |
forskjellig innhold. |
|
Innholdet befinner seg i tre hovedkategorier: |
|
1. Ordene brukes om de positive konsekvensene av sjelelig sunnhet. |
|
2. Ordene brukes om den rollen hodet har i førbevisste enheter. |
|
3. Ordene brukes om den rollen legemet har i førbevisste enheter. |
|
La oss se på ordet kjærlighet. |
|
1. I den sunne tilpasningsformen betyr kjærlighet de berikelsen mennesker opplever |
når de knyttes sammen ut fra bevisstheten om seg selv, og den ansvarsfølelsen de |
reagerer med fordi den andre blir en del av egen virkelighet. |
|
2. For hodet i førbevisste enheter betyr kjærlighet det å innta den rollen som fysiske |
hoder har. Det skal kontrollere legemet og tilfredsstille legemets fysiske behov. |
|
3. Som legeme i enheten betyr kjærlighet det å innta den rollen som vanlige legemer |
har. Det skal ureflektert underkaste seg hodets ledelse. Hvis dette skal bli mulig, |
må det depersonifiseres. Eget maktsenter i selvet og naturen må bryes ned. Legemet |
er derfor kjærlig når det gir avkall på alt i seg selv og sin natur og underkaster seg |
ledelse utenfra. |
|
|
Ordene moral og etikk har tilsvarende innhold. |
|
1. I den sunne tilpasningsformen betyr moral og etikk det å støtte opp under livskreftene |
i tilværelsen. Her er ordene overflødig, for handlingene er drevet frem av egne |
drivkrefter, og det er lettere å gi etter for sine drivkrefter enn å trosse dem. |
|
2. Moral og etikk for hodet i den vegeterende enheten betyr også her det å vise vilje |
til å lage retningslinjer og sørge for at leget følger dem. I tillegg må legemet, som |
andre legemer, få tilfredsstilt fysiske behov. |
|
3. Legemet er moralsk og etisk når det lydig og ureflektert følger hodets retningslinjer. |
|
|
Hvis ord som kjærlighet, moral og etikk ble klart definert, ville ingen lenger havne i |
den nevrotiske tilpasningsformen. Rollene som hode og legeme ville bryte sammen. |
|
Hvis hodets forsøk på utforming og kontroll ikke lenger kan roses som kjærlighet, |
moral og etikk, ville ingen lenger være interessert i å underkaste seg en slik ytre |
ledelse. De ville tvert imot innse at slike hoder er brutale og primitive. Det kan ikke |
verdsette andres egenverdi som personer samtidig som det forsøker å bryte ned |
deres indre liv for å kunne overta kontrollen. |
|
Hvis legemets underkastelse under hodets kontroll ikke kan roses som kjærlighet, |
moral og etikk, ville ofrene ved maktoverføringen ikke belønnes gjennom sjelelige |
nødløsninger. Det ville ikke oppnå noen form for selvfølelse, intet håp om å bli verdig |
til fellesskap og ingen drømmer om stor erstatning i fremtiden. Som depersonifiserte |
roboter styrt utenfra kan de bare ha bruksverdi, og som andre bruksgjenstander vil |
de kasseres når bruksverdien er borte. |
|
|
For å forebygge nevroser er det derfor nok å sørge for at "de vakre ordene" blir |
definert. Da kan de ikke lenger brukes som brutale, sjelelige maktmiddel. |
Når noen bruker slike ord, så still derfor spørsmålet: Hva mener du egentlig med |
dette ordet? De kommer ikke til å klare å svare. Når mennesker bruker ord som de |
ikke engang selv vet hva står for, er det ikke for å grave seg dypere ned i |
virkeligheten, men for å manipulere den . |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|