Nevrotikeren gjør opprør
 
Erfaringer Svarte og hvite verdier Psykologer Forebygging,makt/frihet Flukten fra seg selv Slavedriver Nevroser
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Erfaringer

 Image0575
                        Erfaringer
 Det som skiller mennesker fra dyr er at mennesker har nådd frem til bevissthet
 om seg selv. Bare de vet at de er født og at de skal dø. Bevissthet er avhengig
 av erfaringer. Ingen kan ha bevissthet om noe som de aldri har erfart gjennom
 sansene. Den som er født blind,kan ikke oppnå bevissthet om hvordan fargene er.
 
 Grunnproblemet for nevrotikere er at de finnes erfaringer de aldri har gjort. De
 har aldri erfart hvem de er i seg selv som personer,og at de har egenverdi i
 kraft av seg selv. Oppdragere som forsøker å løse sine egne,sjelelige problemer
 ved å flykte fra seg selv har ingen evne til å stå i et ekte samspill med barnet
 slik at det får erfare hvem det er i seg selv som person.
 
 Fordi et slikt barn ikke har noen mulighet til å oppnå en ekte selvfølelse og
 selvbevissthet,må det skaffe seg en surrogatselvfølelse. Alle må ha noe å
 knytte bevisstheten til hvis de ikke skal forsvinne i det store tomrommet. En
 slik surrogatfølelse vil det prøve å skaffe seg ved å leve opp til de forventninger
 det har møtt. Oppdragere som flykter fra seg selv,forventer at barnet skal
 tilpasse seg som en del av den førbevisste,vegeterende enheten. Dette gjør det
 nødvendig å sette barnets egne,indre drivkrefter ut av spill, depersonifisere det
 til tom leire, form bare et innholdsløst råstoff kan formes og kontrolleres etter
 enhetens behov. Siden oppdragerne ønsket en slik tilpasningsform, tror barnet
 at den fortjener ros, at den er et uttrykk for moral og etikk. Den nevrotiske
 tilpasningsformen gir derfor nødløsninger, en form for selvfølelse og
 selvbevissthet.
 
 Problemet for nevrotiske mennesker er derfor at de mangler grunnleggende
 erfaringer, og at de har lært seg en helt feil strategi for å løse problemene. De
 forsøker å løse problemene med det som skaper dem,viljen til å la seg formes
 og styres utenfra i stedet for å la seg formes og styres innenfra. Dermed får
 de bare gjøre erfaringer med sin evne/manglende evne til å vise lydighet, ikke
 med egne indre drivkrefter. Det går med dem som med Per og Pål som skulle
 hogge eika i kongens hage. For hver flis de får av,vokser det ut to nye i stedet.
 De har havnet i kvikksand. Jo mer de kaver for å komme seg opp, jo dypere
 graver de seg ned.
 
 Fordi grunnproblemet er at den mangler en avgjørende erfaring,finnes det to
 veier til ny sunnhet:
 
 1. De kan treffe på mennesker som gir dem den avgjørende erfaringen.
 Psykologer har registert at dette fungerer. De sier at kjærlighet kan skape
 spontanhelbredelse, men de forstår ikke hvorfor. Årsaken er at de gjør en
 revolusjonerende oppdagelse. De oppdager at de har egenverdi i kraft av seg
 selv som personer helt uavhengig av ytre prestasjoner, og at de derfor har evne
 til å tilfredsstille sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte gjennom
 seg selv. Ingen selger seg selv og sin natur for å oppnå nødløsninger når de har
 oppdaget at det finnes et alternativ. Tidligere har de bare erfart å ha verdi i
 kraft av å spille på andres premisser, bli en nyttig brikke i deres livsprosjekt.
 
 2. Den som skal treffe på et menneske som gir dem slike avgjørende erfaringer,
 må ha mye flaks, for sunne mennesker og nevrotikere lever i to atskilte
 verdener. De oppdager ikke hverandre. Nevrotikere har erfart at alt i dem selv
 ble forsøkt knust og tilintetgjort slik at de som tom leire kunne formes og styres
 som en del av den store enheten. De måtte derfor bygge opp en sterk selvbe-
 skyttelse for ikke å gå helt til grunne i seg selv. Denne selvbeskyttelsen var
 helt nødvendig, men den er også ødeleggende. De blir stadig mer fremmede
 for seg selv og livet rundt seg, og sunne mennesker oppdager ikke det de har
 klart å redde av seg selv bak de sterke forsvarsmurene.
 
 Det andre alternativet er at de stanser opp og ser i øynene at alt hele tiden blir
 verre. De følger kanskje sine sunne livsinstinkter som sier at det eneste som
 kan redde dem er en hensynsløs vilje til sannhet. Dermed gjennomskuer de sine
 egne nødløsninger slik at de blir ubrukelige. Det å bekjempe eget,indre liv og la
 seg formes og kontrolleres av andre fortjener ingen ros. De gjorde det bare av
 hensyn til seg selv,ikke av omsorg for andre, og de vil aldri få noen form for
 erstatning. Den nevrotiske tilpasningsformen gir dermed ikke lenger noen form
 for selvbevissthet/selvfølelse, intet betalingsmiddel for å gjøre seg verdige til
 kjærlighet, og de store drømmene om erstatning var et fata morgana i
 ørkenlandet.
 Det å slippe tak i det eneste festepunktet de har og slippe seg ut i den store
 tomheten - uten erfaringer med at det finnes et alternativ, er fryktelig
 skremmende. De vet ikke hvor de lander. Men de lander på egne føtter, for
 naturen og livskreftene i dem svikter dem ikke.
 Grunnlaget for sunnhet hos alle livsformer er tilfredsstillelse av behov og fjerning
 av mishandling. "Det store spranget" har skapt et slikt grunnlag. Siden de slipper
 å selge friheten for å kjøpe nødløsninger, får de gjøre de erfaringene med
 drivkreftene i seg selv og i sin natur som selvbevissthet og selvfølelse er
 avhengig av. Impulsene fra de forskjellige deler av hjernen kan nå frem til det
 senteret hvor beivsstheten skapes. Dermed kan de tilfredsstille sine
 grunnleggende, sjelelige behov på en ekte måte, og det er ikke lenger nødvendig 
 å mishandle seg selv.
 
 Psykologien gjør en stor feil. Den beskjeftiger seg med virkninger i stedet for
 med årsaker. Hvis et menneske f.eks. mangler D-vitaminer blir det ikke friskt
 av å høre om og få bevisstgjort alle skadene av en slik mangel. Det må rett og
 slet få tilført D-vitaminer. Hvis mennesker mangler helt grunnleggende
 erfaringer, blir det ikke friskt av at konsekvensene klarlegges og bevisstgjøres.
 Det må få mulighet til å gjøre slike erfaringer.
 
 Når psykologien gjør noe så absurd som å beskjeftige seg med virkninger i
 stedet for med årsaker,kan forklaringen bare være at den bygger på det
 fundamentalistiske menneskesynet. Den tror mennesket i utgangspunktet er
 et tomt råstoff med en fullkommen vilje som skal forme seg etter et ferdig
 mønster. Psykologene er derfor ikke noe annet enn gammelmoralister med
 en ny terminologi. I stedet for å snakke om synder, snakker de om skader,
 i stedet for å snakke om syndserkjennelse snakker de om bevisstgjøring og
 i stedet for å snakke om det moralske/etisk mennesket,snakker de om det
 sunne mennesket. I begge tilfellene er det viljen som skal gjøre underverkene,
 ikke det å forløse de gjenskapende livskreftene.