Nevrotikeren gjør opprør
 
Selvbevisstheten Psykologien er farlig Makt eller frihet Legedom Fundamentalisme
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper 1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Diverse 3

 
 
 
                                                       Fundamentalisme

Fundamentalisme er, etter min mening, resultat av menneskers flukt fra den individuelle selvbevisstheten.Flukten fører til at de mister fotfestet i seg selv,
og derfor må finne et ytre fundament å holde seg til.
Hvorfor flykter mennesker fra selvbevisstheten? Den er en nyvinning i evolusjonen, og vi har enda ikke helt lært oss å leve med den. Alle livsformer som
møter store problemer, forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere trinn i utviklingen. For mennesker betyr dette at de vender tilbake til  førbevisste,
vegeterende enheter. Slike enheter har de samme egenskapene som andre organismer. De har et hode som skal ha kontrollen og ta ansvar for legemets
fysiske behov, og et legeme som ureflektert skal underkaste seg.

Hva skal til for å snu prosessen motsatt vei slik at mennesker igjen kan fungere ut fra sitt bevissthetsliv og sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider? 
Jeg mener at et hjelpemiddel er å gjennomskue moral/etikk-forestillingen. Uten den gir ikke det å tilpasse seg som deler av førbevisste enheter belønning
gjennom sjelelige nødløsninger. Når ofrene ved innordningen ikke roses som moral og etikk, gir de ingen form for selvfølelse og ingen drømmer om senere
erstatning. Fellesskapet i enheten blir uten verdi.

1) Hodet i enheten må legalisere sin makt ved å fremstille den som uttrykk for høy moral og etikk, som kjærlig omsorg og ansvarlighet. Det tar da også ansvar
for legemets fysiske behov. Men alle som vil ha makt over andre er ute etter deres bruksverdi som nyttegjenstander, ikke deres egenverdi som personer. 
Egenverdien  er  resultat av egenart, og mennesker kan bare gi uttrykk for sin egenart i frihet.
Legemet tror viljen til å bekjempe alt i seg selv og i sin natur og underkaste seg hodets kontroll, er uttrykk for høy moral og etikk. Men heller ikke det fortjener 
ros, for det er drevet av egeninteresser og ikke av omsorg for andre. Salget av makt ødelegger tvert imot omsorgsevnen. Det blir fremmed for sitt indre liv,
og kan ikke lenger identifisere seg med livet rundt seg.

2) Filosofien er villig til å sluke kameler når det gjelder moral/etikk-forestillingen. Den holder fast på den til tross for at den ikke klarer å forsvare den hverken
teoretisk eller praktisk.
Filosofene hevder at bare ord som kan defineres er begreper. Ingen filosof har klart å definere ordene moral og etikk.
Filosofinen klarer heller ikke ut fra en praktisk synsvinkel å påvise at moral/etikk- forestillingens normer og prinsipper gjør menneskers liv bedre. Blir de bedre
i stand til å tilfredsstille sine fysiske og sjelelige behov? Hvis filosofien skulle kunne svare på dette, måtte den først hatt grundige kunnskaper om politikk og
psykologi. Filosofien ender dermed opp med at normene og prinsippene er riktige fordi de er riktige. 

3) Alle retninger innen psykologien kan samles i to hovedkategorier, maktpsykologien og frihetspsykologien. Maktpsykologien hører hjemme på det førbevisste
utviklingsnivået. Mennesket oppfattes som et råstoff som ved hjelp av viljen skal forme det etter et ytre mønster. Frihetspsykologien forsøker å forløse 
menneskers indre liv, slik at de kan fungere på det bevisste utviklingsnivået.
- Maktpsykologien er ikke noe annet enn det gamle presteskapet i ny språkdrakt:
* Begge forsøker gjennom appeller til viljen å gjøre mennesker identiske med et ferdig, ytre mønster. Prestene kaller dette mønsteret for "det moralske mennesket",
og psykologene kaller det for "det sunne mennesket".
* Begge ser det som sin oppgave å påvise avvik mellom den nåværende tilstanden og det riktige mønsteret. Prestene kaller dette for syndserkjennelse, og 
psykologene kaller det for bevisstgjøring.
* Begge mener at hvis mennesker er identiske med mønsteret, er alt bra. Et formbart råstoff har ikke plass til noen sjel. 
Maktpsykologien er livsfarlig. Den har å gjøre med mennesker som i utgangspunktet har blitt utsatte for sterke, sjelelig maktovergrep. Disse menneskene må derfor
hele tiden slåss en fryktelig kam for å redde restene av eget, indre liv. Nå dytter psykologene dem enda lenger bort fra seg selv. Da kan også de siste rester av 
eget, indre liv gå til grunne. De mister seg selv.

Frihetspsykologien forstår at sjelelige problemer er problemer med sjelen, og at grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. All bevissthet er
avhengig av erfaringer. Ekte selvbevissthet er derfor avhengig av at mennesker har indre frihet slik at de kan erfare hvem de er i seg selv og av natur ut fra egne
drivkrefter. 
Ingen selger det viktigste de har - den indre friheten, annet enn av bitter nød. Slike mennesker har aldri erfart at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov 
på en ekte måte. De er derfor avhengige av å kjøpe seg nødløsninger ved å selge frineten. 
Hvis de oppdager at de kan tilfredsstille sine behov på en ekte måte, blir salget unødvendig. Dette kan skje i et person/person- samspill, eller ved at de gjennomskuer
sine nødløsninger. Da gir salget av friheten ikke lenger utbytte, og de velger friheten - tar det store spranget uten sikkerhetsnett.
Et menneske som oppnår indre frihet, blir sjelelig sunt. Det kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, og det slipper å kjøpe seg nødløsninger ved å
mishandle seg selv. De nye livsvilkårene forløser livskreftene i dem, og de setter straks i gang med gjenoppbyggingen. Livskreften har ligget latente hele tiden. 

4) Moral/etikk-forestillingen er nødvendig i alle andre samfunnsformer enn demokratiet. Demokratiet er ikke avhengig av sjelelige maktmiddel, for det bygger på
kompromisser mellom motstridende interesser. Mest avhengige av sjelelige maktmiddel er de rendyrkede organismesamfunnene kommunismen, fascismen
og nasjonalismen. Organismens hode kalles for eliten, og legemet har fått navnedt massen. Naive mennesker kan la seg narres til å tro at hodet viser ekte omsorg.
Det tar jo ansvar for legemets fysiske behov. Dette faller naturlig, siden de er deler av den samme enheten. Men et legeme har ingen egenverdi. Hvis deler av 
legemet ikke lenger tjener helhetens interesser, blir de derfor uten skrupler skåret bort. Et legeme har heller ingen sjel, og derfor behov for frihet.

5) Siden moral/etikk-forestillingen er et sjelelig maktmiddel, er det ikke tilfeldig at alle store tyranner opp gjennom historien har hatt meget høye tanker om sin egen
moral og etikk. De oppfatter seg selv som gullbeslåtte riddere på vei mot store, lysende mål i det fjerne. Det at de tramper ned livet rundt seg på vegen, er av 
underordnet betydning. Eksempler på slike tyranner er korsfarerne, konquistadorene, Stalin, Mao, Franco, Pinochet og vår egen Behring Breivi,. 

Det sjelelige maktmidlet moral/etikk-forestillingen er ikke nødvendig når mennesker fungerer ut fra sitt indre liv som frie, helhetlige enkeltindivider.
- Mennesker med indre frihet blir sjelelig sunne, og sunne mennesker oppfører seg bra. De er ikke avhengige av livsødeleggende nødløsninger, og de har ikke
behov for å få utløsning for trykket av indre destruksjon etter den indre mishandlingen.
- Når mennesker har frihet til å fungere ut fra sitt indre liv, vil de finne seg selv igjen i livet rundt seg. Det blir en utvidelse av deres egen virkelighet, og derfor noe
de føler ansvar for. Ansvaret for å vise lydighet mot moral/etikk- forestillingens normer og prinsipper erstattes av en livsbejaende ansvarlighet. 

Moral/etikk- forestillingen er verktøyret til alle dem som vil ha makt over andre mennesker. Uten den blir alle maktgrupper og maktmennesker maktesløse. De kan
ikke lenger være menneskefiskere, for de har intet agn å sette på kroken. 

Moral/etikk-forestillingens fundament er illusjonen om at vilje til lydighet fortjener ros.Ofrene for denne illusjonen havner i en nedadgående vindeltrapp. Moral/etikk-
forestillingen stjeler makten fra deres indre liv, og flytter den ut til egne normer og prinsipper. Dermed blir mennesker stadig mer fremmede for sitt eget, indre liv,
og hele tiden mer avhengige av de nødløsningene de oppnår ved å selge makten over seg selv. Og ikke nok med det - moral/etikk- forestillingen angriper de skader
den selv skaper. Skadene og nødløsningene etter salget av makt fremstillies som mangel på moral og etikk.