 |
Det totalitære menneskesynet |
|
Det totalitære menneskesynet vil si å tro at mennesket i utgangspunktet er et |
tomt råstoff med en fullkommen vilje. Mennesket har som oppgave å bruke viljen |
til å forme råstoffet etter et ytre mønster. |
|
De som støtter dette menneskesynet, aner nok at det er primitivt. De vil derfor |
aldri gå inn i en diskusjon om menneskesynet. Det heter at menneskesynet er et |
spørsmål om tro. Vi må selv velge hvilket menneskesyn vi vil tro på. Dette er like |
absurd som å si det samme om vitenskaplige teorier. Det er fritt frem og opp til din |
egen tro å velge mellom dem. |
|
Når mennesker oppfattes som et tomt råstoff, kan de ikke ha egenverdi. Det finnes |
intet i det selv som kan ha verdi. Først når pottemakeren har formet det ut til et |
produkt etter sitt eget mønster, får det verdi. Det får bruksverdi som en |
nyttegjenstand. |
|
Hvis leiren er gjenstridig og sluttproduktet ikke er som forventet, er det ingen grunn |
til ikke å kassere det. Det er ikke lenger noe å spare på, men er modent for |
avfallshaugen. |
|
Sluttproduktene kan se vakre ut, men hvem skal blåse liv i leirfigurene? De er |
døde og uforanderlige. |
|
De som støtter seg til det totalitære menneskesynet trøster seg med at de |
ihvertfall tror på den fullkomne viljen. Det må da vise at de har et høyverdig |
menneskesyn. Men viljen er bare et verktøy, og et verktøy kan ikke ha verdi i seg |
selv. Det har bare verdi når det er nyttig for andre. Dessuten trenger en ikke åpne |
øynene mye mot virkeligheten for å innse at troen på den fullkomne viljen bare er |
en tankekonstruksjon. |
|
Også en del av psykologien bygger på troen på det totalitære menneskesynet. De |
tror at det egentlige problemet er at personen ikke har brukt sin fullkomne vilje til |
å forme råstoffet etter det riktige mønsteret. Siden de befinner seg i helsebransjen, |
velger de å kalle dette mønsteret for sunnheten. Men et tomt råstoff kan verken |
være sunt eller sykt. Det kan bare ha ei god eller ei dårlig form. |
Det råstoffet de skal behandle har vært gjenstridig og ikke helt latt seg presses ned |
i formen av oppdragerne. Men psykologene skal være oppdragernes forlengede |
arm og sørge for formlikhet. |
|
Det totalitære menneskesynet er livfarlig både sjelelig og for samfunnet. |
|
Disse psykologene er ikke sjelens livreddere, men sjeledrepere. Hvis de får presset |
råstoffet helt ned i formen, er det ikke mer ekte og levende igjenå knytte |
selvbevisstheten til, og de skadede vil miste seg selv. |
|
Menneskesynet er også livsfarlig i større sammenheng. Fordi det ribber mennesker |
for all egenverdi, er det ingen grunn til å ha skrupler med å ofre dem for en |
"stor sak". |
|
Det humanistiske menneskesynet |
Alternativet til det totalitære menneskesynet, er det humanistiske. Her oppfattes |
mennesker som levende helhetlige skapninger både med kropp og sjel. De har |
egenverdi i kraft av sin egenart, og er mål i seg selv, ikke bruksgjenstander for |
andre. |
|
Når språket snakker om sjelslivet, er det fordi sjelen er en form for liv. Når det |
oppstår problemer, er derfor årsak og fremgangsmåte de samme som når det |
gjelder kroppen. |
|
Årsaken er i begge tilfeller manglende livsbetingelser. De har blitt utsatt for |
mishandling, eller har ikke hatt mulighet til å tilfredsstille grunnleggende behov. |
|
Fremgangsmåten er i begge tilfeller å skape nye livsvilkår. I sjelelig sammenheng |
betyr dette å skape grunnlag for indre frihet. Bare et menneske med indre frihet kan |
gjøre de erfaringene som en ekte selvbevissthet må bygge på. Det er i samspillet |
mellom drivkreftene i selvet og naturen og livet rundt dem at bevisstheten skapes. |
|
Når livsbetingelsene er i orden, forløses de gjenskapende livskreftene. Bare |
livskreftene har skaperkraft og kan gjøre noe med virkelige ødeleggelser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|