Nevrotikeren gjør opprør
 
To alternativer Moral/etikk Personifisering Psykologene Desillusonering - Religion Menneskes. Sunt/nevrotisk
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Desillusonering -

 Image0283
    Sjelielig sunnhet vil si å ta ibruk den siste nyvinningen i evolusjonen, evnen til å
 fungere ut fra eget bevissthetsliv og natur som frie og helhetlige enkletindivider.
  
   For den som har havnet i den nevrotiske tilpasningsformen, dvs. har tilpasset seg
 som en lem på et legeme eller en celle i en organisme,finnes det to veier over i den
 sunne tilpasningsformen. Den ene veien er desillusjonering,og den andre veien
 er kjælighet.
 
   Den nevrotiske tilpasningsformen medfører enorme omkostninger. Ingen påtar seg
 slike omkostninger uten å tro at det vil lønne seg for dem selv. Dette er mennesker
 som drikker saltvann mot tørste,fordi de aldri har erfart at de har tilgang på friskt
 kildevann. De kjøper nødløsninger til en fryktelitg høy pris, fordi de aldri har erfart at
 virkelige løsninger er mulige.
 
   Gjennom desillusjoneringen vil de oppdage at all den belønningene den nevrotiske
 tilpasningsformen gir dem, er falske. Alle ofrene med innordningen i enheten, gjorde
 de ut fra egne interesser,og ikke av omsorg for andre. De fortjener derfor ikke å
 roses som moral og etikk. Dermed gir ofrene ikke lenger erstatning i en form for
 selvfølelse, håp om å bli verdig til full ut å bli en del av enhetn, og store drømmer om
 erstatning en gang i fremtiden.
 
  Ingen påtar seg store offer uten noen form for erstatning. De vil velge friheten. Et
 menneske som får indre frihet, blir sjelelig sunt. Det får gjøre de erfaringene med
 drivkreftene i seg selv og i sin natur som selvbevisstheten er avhengig av. Gjennom
 en slik ekte selvbevissthet, kan de knyttes sammen med helheten igjen ut fra
 bevisstheten om seg selv.
 
   Men fremgangsmåten er skremmende fordi de må gi avkall på alt de har holdt seg
 til uten noen gang å ha erfart at de har et alternativ i seg selv. De kan ikke selge
 friheten for å kjøpe nødløsninger, samtidig som de har den friheten som er nødvendig
 for å oppnå virkelige løsninger.
 
   Kjærlighet kan også sette dem fri, og de slipper den fryktelige overgangen. Men
 hvis de skal møte en slik sunnhetsskapende kjærlighet,må de ha flaks,for skadede og
 sunne mennesker lever i to forskjellige verdener. De ser ikke hverandre. De skadede
 har gjort erfaringer med selvknusende holdninger, og må derfor holde seg skjult bak et
 panser av selvbeskyttelse slik at ikke også de siste restene av eget,indre liv skal bli
 knust og tilintetgjort. De må også skjule den indre destruksjonen fordi de har lært seg
 å se på den som mangel på moral og etikk. I den vegeterende enheten var det
 nødvendig å tro på den fullkomne viljen. Bare da var det rettferdig å angripe alle avvik
 fra enhetens mønster og alle opprør mot enhetens hode som mangel på moral og etikk.
 De bebreides derfor for sine indre ødeleggelser.
 
   Hvis de likevel når frem til et ekte samspill ut fra seg selv med et menneske med den
 sunne tilpasningsformen,vil de gjøre en revolusjonerende oppdagelse. De vil oppdage
 at sunne mennesker slett ikke har drivkrefter i seg mot å knuse og tilintetgjøre alt de
 er i seg selv og i sin natur. Tvert imot: Ut fra rene egoistiske egeninteresser søker de
 utbytte av deres indre liv.
  I samspillet får de skadede gjøre ekte,bevissthetsskapende erfaringer med sitt eget,
 indre liv, og de får bevis på at det de står for i seg selv må ha verdi siden andre kan
 ha utbytte av det. Fra livet i utlendighet kan de flytte hjem til seg selv,og fylle sine
 indre rom med liv. Det er om en slik form for kjærlighet det sies: "Du gjorde meg
 hel og levende igjen".
 
   En slik sunnhetsskapende kjærlighet er derfor egoistisk og selvisk. Den er
 egoets/selvets verdsetting av den andres ego/selv. Årsaken til den positive reaksjonen
 er at den andre tilfredsstiller et grunnleggende behov, behovet for å knyttes sammen
 med helheten igjen ut fra bevisstheten om seg selv.
 
   Det er mye som kalles kjærlighet som egentlig er en oppfordring til å bruke den
 antatt fullkomne viljen til å la seg smeltes enda bedre inn i den førbevisste enheten.
  
   Når det heter:"Du skal vise kjærlighet", så er dette en slik oppfordring. Kjærlighet
 er ikke et produkt som kan produseres gjennom viljen på bestilling. Kjærlighet er et
 behov, og alle behov skaper sine egne drivkrefter. Det er derfor aldri drivkreftene det
 er noe ivegen med. Problemet er forutsetningene for å følge drivkreftene, den frykten
 mennesker føler for å gå inn i kjærlighetsskapende forhold. Alle mennesker viser så
 mye kjærlighet som de har forutsetning for.
 
  Når det snakkes om "uselvisk kjærlighet", er dette også en oppfordring om å innordne
 seg enda bedre i enheten. "Kjærlighet" uten et selv,et eget bevissthetssenter, er en
 oppfordring om å la seg smeltes enda bedre inn i enheten. Lemmer på en organisme
 kan ikke ha et eget selv,et indre maktsenter som konkurrerer med hodets makt. Da
 ville hele enheten gå i oppløsning.