 |
De farligste ordene |
|
De farligste ordene som finnes er ordene moral og etikk. Ordene er farlige fordi |
de narrer mennesker til å selge det viktigste de har, den indre friheten. |
|
Fordi ordene moral og etikk bare er sleipe narremiddel, blir de aldri definert. En |
definisjon ville avsløre det råtne innholdet, at de egentlig betyr det å vise vilje |
til lydighet. Ingen som ønsker at andre skal vise lydighet, vil dem godt. De er |
ikke ute etter den egenverdien mennesker oppnår når de fritt kan gi uttrykk |
for sin egenart, men etter deres nytteverdi som bruksgjenstander. |
|
Når mennesker lar seg narres til lydighet av ordene moral og etikk brytes de |
ned sjelelig, og de blir også farlige for andre. |
|
1. Lydighet er sjelegift |
|
a) Bevissthet er avhengig av erfaringer, og selvbevissthet er derfor avhengig |
av erfaringer med selvet. Hvis mennesker skal kunne gjøre slike erfaringer må |
de ha indre frihet. Bare i frihet kan de oppdage hvem de er i seg selv og av |
natur ut fra egne drivkrefter, og dermed samle seg de erfaringer som trenges |
som bygningselementer i en trygg, indre plattform. Mennesker som viser lydighet |
får bare gjøre erfaringer med sin evne/manglende evne til å underkaste seg |
andres regelverk og kontroll. Den indre plattformen som bygges av slike |
erfaringer er råtten og falleferdig. |
|
b) Sjelslivet er en livsform, og det oppstår destruktive krefter i alle livsformer |
hvis de utsettes for mishandling. Når mennesker må vise lydighet, mishandles |
de sjelelig. Ingen kan tjene to herrer. Kontroll utenfra forutsetter at de |
depersonifiserer seg selv og låser fast egne, indre drivkrefter. |
|
c) Alle livsformer blir svake hvis de ikke får tilfredsstilt grunnleggende behov |
og utsettes for mishandling. Viljen til lydighet hindrer mennesker i å gjøre |
bevissthetsskapende erfaringer med hvem de er i seg selv som personer, og de |
må mishandle sitt indre liv når makten skal flyttes over til ytre utforming og |
kontroll. Resultatet er at de blir svake i seg selv. |
|
2. Lydighet gjør dem farlige for andre. |
|
a) Når moral/etikk- forestillingen narrer mennesker til å vise lydighet blir de |
fremmede for sitt indre liv, og dermed for livet rundt seg. Resultatet er at de |
mister evnen til å stå i et gjensidig berikende samspill med andre mennesker |
ut fra seg selv. De kan ikke lenger oppleve deres egenverdi som personer og |
føle ansvar for dem. |
|
b) Siden lydigheten gjør dem fremmede for sitt indre liv og fremmede i verden, |
kan de ikke lenger oppnå ekte livsinnhold gjennom livet selv. De vil i stedet |
forsøke å skaffe seg en form for livsinnhold gjennom store drømmer. Drømmene |
overtar egenverdien, og mennesker får bare bruksverdi i kraft av å bidra til |
at drømmene virkeliggjøres. |
|
c) I etterlevelsen av slike drømmer mister mennesker alle skrupler. De er |
fremmede for sitt indre liv, og kan derfor ikke reguleres av sine egne livskrefter. |
Det å måtte ofre andre mennesker på drømmenes alter, er ikke så farlig siden |
de bare har bruksverdi. Dessuten oppleves det som en stor befrielse å få |
utløsning for den indre destruksjonen i den store saks navn. Det var f.eks. de |
moralske og etiske besteborgerne i Nazi-Tyskland som begikk bestialitetene, |
ikke dem som i utgangspunktet befant seg i utkanten av loven. De mente de |
ikke fortjente straff, for de viste jo bare lydighet. |
|
Filosofene burde være de riktige til å knuse moral/etikk-forestillingen slik at |
den ikke lenger kan depersonifisere mennesker og redusere dem til sjelelige |
slaver. På dette området er filosofene feige og velger å underkaste seg |
interessene til maktgruppene i samfunnet. Slike maktgrupper ville miste |
kontrollen hvis det å lydig underkaste seg deres interesser ikke lenger kunne |
roses som moral og etikk. Filosofene synes det er bedre å opptre på en |
ulogisk måte enn å provosere disse interessene. |
|
a) Filosofien har erkjent at alle virkelige begreper kan defineres. Den klarer |
selvsagt ikke å definere ordene moral og etikk siden de bare er sjelelige |
manipuleringsord for å få mennesker til å vise lydighet. Men filosofene biter |
skammen i seg, og bruker likevel disse ordene som om de var begreper. |
|
b) Filosofene må gi ordene moral og etikk legitimitet ved å hevde at det er til |
menneskenes eget beste å følge de regler og prinsipper de legger inn i dem. Hvis |
de oppfatter mennesker som helhetlige personer, må deres eget beste også |
være det å kunne tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. Hvis |
filosofene skal kunne vite hva dette går ut på, må de først skaffe seg omfattende |
kunnskaper om psykologe. Det betrakter de som helt unødvendig. |
|
Moral/etikk-filosofene ligner på barn som bygger hus av legoklosser. Det sitter |
og konstruerer tankebyggverk av abstrakte tankeelementer. Det virkelige |
livs behov er de derimot ikke interesserte i. |
|
Ingen som verdsetter andre mennesker som helhetlige personer ønsker at |
de skal vise lydighet. Bare i frihet kan de gi uttrykk for den egenarten som gir |
dem egenverdi. Den eneste begrensningen av friheten er kompromisser i |
ytterkant der interessene er motstridende. Slike kompromisser må dels utformes |
av det demokratiske samfunnets lovverk, dels av individuelle overenskomster. |
|
Alt godt kan bare skapes innenfra, og skapelsesprosessen finner bare sted |
hos mennesker som har indre frihet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|