Nevrotikeren gjør opprør
 
Behovstilfredsstillelse Husk at - Humanistisk el.fascistisk kristendom Hva er frihet? Hjelp
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Behovstilfredsstillelse

 Image0010
                                Behovstilfredsstillelse
 
 Nevrotikere feiler ingen ting fra naturens side. Årsaken til problemene er
 mangel på læring og feillæring. Bakgrunnen er at de har hatt oppdragere som
 forsøkte å løse sine egne sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv.
 
 1) Mennesker som har hatt slike oppdragere, mangler en avgjørende læring.
 De har aldri lært at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en
 ekte måte gjennom seg selv som personer. Oppdragere som flykter fra seg
 selv har ingen evne til å stå i et ekte samspill med barnet ut fra seg selv. Barnet
 oppdager derfor ikke hvem det er i seg selv som person. Ingen kan ha bevissthet
 om noe de aldri har gjort erfaringer med gjennom sansene. Barnet har aldri
 gjort erfaringer med hvem det er i seg selv som person, og det kan derfor ikke 
 oppnå ekte selvbevissthet.
 
 2) Alle er helt avhengige av å ha en form for selvbevissthet eller selvfølelse.
 Fordi barnet ikke har gjort de erfaringene som er nødvendige for å oppnå en
 ekte selvbevissthet, er det nødt til å ty til nødløsninger. Nødløsningnene kan
 bare være å forsøke å leve opp til de forventningene det har møtt. Oppdragere
 som flykter fra seg selv, mister evnen til å leve gjennom seg selv. De vil derfor
 forsøke å tilpasse barnet som en del av den førbevisste enheten de forsøker
 å flykte inn i. Da er det nødvendig å depersonifisere barnet slik at det kan
 formes og styres etter enhetens behov. Alt det barnet er i seg selv og av natur
 må låses fast og settes ut av funksjone slike at utforming og kontroll utenfra
 blir mulig, og slik at fangen ikke får mulighet til å flykte ut i friheten. Den
 nevrotiske tilpasningsformen er derfor skreddersydd etter slike forventinger.
 Nevrotikere har erfart at viljen til å flytte all utforming og kontroll innenfra og
 ut til enhetens hode ble verdsatt. Dermed kan en slik vilje gi en form for
 selvfølelse.
 
 Fordi den nevrotiske tilpasningsformen er et resultat av manglende læring og
 feillæring, finnes det to måter å slippe ut fra den igjen. De kan oppdage at de
 likevel har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte gjennom
 seg selv som personer, og at de livsødeleggende nødløsingene derfor er
 unødvendige. De kan også gjennomskue sine egne nødløsniger slik at de blir
 ubrukelige. Men dette er å kaste krykkene før de vet om de kan gå, å gamble
 med hele sitt liv og sin eksistens.
 
 Mye av psykologien har ikke forsått at den nevrotiske tilpasningsformen er
 en tilpasning til forventingene til oppdragerne for å oppnå nødløsninger fordi
 de aldri har erfart at de har evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en
 ekte måte. Slike psykologer forsøker ikke å sette de slavene i frihet som sitter
 fastlåste i sine egne nødløsinger, men angriper i stedet konsekvensene av
 slaveriet.
 
 -- I stedet for å gi mennesker frihet fra nødløsningene ved å tilby dem virkelige
 løsinger, forsøker de å forbedre fangenes egenskaper gjennom apppell til
 deres vilje.
 
 -- I stedet for å vise dem veien til friske vannkilder, forsøker de å analysere
 og bevisstgjøre skadevirkningene av de saltvannet de er avhengige av å drikke.
 
 -- I stedet for å lære dem å gå på egne føtter, viser de dem de krykkene de
 holder seg oppe på. Dermed må de desperat gripe tak i nye krykker.
 
 -- I stedet for å forsøke å fjerne ÅRSAKEN til problemene, setter de i gang
 behandling utelukkende med utgangspunkt i kunnskaper om virkninger. Dermed
 beviser de at de ikke tror det er snakk om virkelige skader. Problemene må
 skyldes dårlig bruk av viljen dvs. ,mangel på moral og etikk.
 
 Slike psykologer utfører sin primitive moralisme fordekt bak enorme lag
 av kunnskaper om virkninger. Virkelige psykologer inntar helt motsatte
 holdninger. De løfter nevrotikere opp til ny sunnhet gjennom "sunnhetens
 totrinnsrakett".  Først løftes de opp fra avgrunnen til bakkenivå, og i neste
 trinn løftes de opp til lyset og livet.
 
 1.trinn.
 Nevrotikere befinner seg i en avgrunn av selvdestruksjon og selvaggresjon.
 Dette er ikke sykelig, men en helt naturlig konsekvens av de erfaringene de
 har gjort.
 
 a) De er selvdestruktive fordi de har lært at selvet må destrueres hvis de skal
 bli verdige til kjærlighet. Som en del av en førbevisst enhet kan de ikke ha noe
 eget selv, et eget, indre maktsenter. Slike enheter må styres utenfra av
 organismens hode hvis ikke alt skal gå i oppløsning. Psykologens oppgave er
 defor å vise dem at ingen som ønsker en slik selvdestruksjon vil dem godt.
 Virkelig kjærlighet vil alltid rettes mot det de er i seg selv og av natur som
 personer. All annen form for kjærlighet er livsfarlig. Den er en kanibal som
 spiser opp sjelen og tømmer dem for alt eget innhold.
 
 b) Nevrotikere er fulle av selvaggresjon fordi de har lært seg å se på de
 negative konsekvensene av sjelelige skader som dårlig bruk av viljen dvs.
 mangle på moral og etikk.
 Alle maktgrupper i samfunnet er avhengige av å tro på den fullkomne viljen og
 at sjelelige skader derfor ikke er virkelige skader.Disse oppfatningene har de
 derfor ikke bare lært av oppdragerne,men også av store deler av vår kultur. Mye
 av psykologien bygger på det samme grunnsynet.
 Uten troen på den fullkomne viljen ville alle autoritetene miste sin makt. De
 kunne ikke lenger angripe alle avvik fra sitt eget mønster som mangle på moral
 og etikk, men måtte erkjenne at de kan skyldes skader. Dermed ville deres
 autoritet bryte sammen. Andre ville ikke lenger se opp til dem, men betrakte
 deres ønske om kontroll som sjelelig voldsutøvelse. Organismens lemmer ville
 gjøre opprør mot hodet, og alt ville bryte sammen. I stedet for å være tilpasset
 som depersonifiserte deler av større enheter, ville menneskene begynne å
 fungere ut fra sitt indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider.
 Det å erkjenne at sjelelige skader er virkelige skader, er derfor revolusjonerende.
 Psykologens oppgave er å formidle en slik innsikt. Da vil det å angripe mennesker
 for de negative resultatene av slike skader bli betraktet som like absurd og
 brutalt som å angripe dem for de negative resultatene av fysiske skader.
 Dermde kan den tunge "syndebyrden" kastes av, og de kan få et nøytralt og
 avslappet forhold til seg selv.
 - De slipper å fordømme seg selv for de destruktive drivkreftene. Alle former for
    liv ender i destruksjon hvis de mishandles. De måtte mishandle sitt indre
    sjelsliv fordi de var avhengige av de nødløsnignene de oppnådde ved å selge
    makten over seg selv.
 - De slipper å fordømme seg selv fordi de spiller falskt hele tiden. Viljen er ikke
    fullkommen og kan ikke skape et indre liv som tilsvarer det ytre mønsteret
    de pålegges å følge.
 - De slipper å forrakte seg selv fordi de er svake. Også verdens sterkeste mann
    ville bli svak hvis kroppen hans ikke ble tilført de riktige næringsstoffene. Selv
    mangler de tilførsel av sjelelig næring dvs. at de bevissthetsskapende
    erfaringene de bare kan oppnå i et ekte samspill mellom eget, indre liv og livet
    rundt dem. Det eneste de får gjøre erfaringer med, er sin evne/manglende
    evne til å vise lydighet.
 - De slipper å forrakte seg selv fordi de mangler evne til å føle kjærlighet. Men
    kjærlighet er avhengig av den indre friheten de mangler. Den skapes ved at
    mennesker i frihet knyttes sammen med andre ut fra seg selv. Også
    maktmennesker snakker enormt mye om kjærlighet, men det de egentlige
    mener er å vise vilje til lydighet. De appellerer til viljen, og viljen kan selvsagt
    ikke skape kjærlighet.
   
    Frigjøringen fra selvdestruksjonen og selvaggresjonen løfter sunnhetsraketten
    opp til bakkenivå.
 
 2. trinn
 Den energien sunnhetsraketten trenger for å løftes opp fra bakken, kan bare
 hentes fra det psykologen er i seg selv som person. Nevrotikeres hovedproblem
 er at de mangler avgjørende kunnskaper. De har aldri erfart hvem de er i seg
 selv som personer, og at de har egenverdi i kraft av seg selv. Slike kunnskaper
 kan de bare oppnå i et ekte samspill med et annet menneske. Slik vi bare kan
 se vårt eget ansikt i et speilbilde utenfra, slik kan vi bare seg oss selv som
 personer reflektert i et annet menneskes sinn. Ingen kan ha bevissthet om
 noe de ikke har erfart gjennom sansene. Ingen kan ha ekte selvbevissthet
 hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv som personer.
 
 Det ekte samspillet setter dem i frihet. Når de får kjennskap til hvem de er i
 seg selv som personer, og tiltro til sin egenverdi fordi de erfarer at de gjennom
 seg selv kan berike et annet menneskes liv, blir de slavebindende nødløsingene
 overflødige. Psykologne har gjort dem hele og levende igjen. De blir hele fordi
 de kan fungere ut fra sitt indre liv som helhetlige enkeltindivider, og de blir
 levende fordi det indre liv får nye livsvilkår.
 
 
 Det eneste mennesker kan gjøre selv, både på det fysiske og det sjelelige
 området, er å legge alt til rette for livskreftene. Bare livskreftene kan
 rette opp igjen etter virkelige skader, for bare de har skaperkraft. Det å frigjøre
 livskreftene vil i alle sammenhenger si å fjerne mishandling og tilfredsstille
 behov. Kjennetegnet på alle virkelige psykologer der derfor at de frigjør
 livskrefter ved å fjerne mishandling og tilfredsstille behov.
 De gir nevrotikere "blanke ark" ved å vise dem at sjelelige skader er virkelige
 skader, og de lærer dem at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte
 måte slik at de livsødeleggende nødløsingene blir overflødige. Resten er det
 bare livskreftene som kan gjøre noe med.
 
 Virkelige psykologer er derfor sjelens fødselshjelpere, ikke eksperter på
 skadevirkningene av det uforløste svangerskapet.