 |
| En bedre løsning |
| |
| Det å skaffe seg ny sunnhet ved å gjennnomskue sine egne nødløsninger, mer meget |
| hardt. De må gi avkall på alt de har, før de vet om det finnes noe alternativ. De kan ikke |
| selve seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger, samtidig som de har frihet til å |
| fungere ut fra seg selv og samle de erfaringene som en ekte selvbevissthet er avhengig |
| av. |
| De må bryte alle broer, og seile ut på det ukjente hav. Og den farkosten de bruker, er |
| skjør og gebrekkelig. De har lært seg å mishandle sitt eget, indre liv, for lemmer på en |
| organisme kan ikke ha et eget, indre maktsenter. De er derfor svake og destruktive i |
| seg selv etter de indre ødeleggelsene. |
| |
| I stedet for å gjøre nødløsningene ubrukelige ved at de gjennomskues, kan de gjøres |
| overflødige. De blir overflødige hvis de oppdager at de i seg selv har alt som skal til |
| for å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider, og at de |
| på denne måten kan tilfredsstille alle sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte. |
| |
| Hvem kan så gi dem slike nye, avgjørende kunnskaper? Det kan hvem som helst som |
| helst som har en sunn tilpasningsform. Det de skadede må oppdage er at sunne |
| mennesker inntar helt andre holdninger og har et helt annet reaksjonsmønster enn det |
| de har erfaringer med fra før. |
| |
| Oppdragerne ønsket å bruke barnet som en del av en førbevisst enhet. De måtte |
| derfor bryte ned barnets indre liv til tom leire, for bare tom leire kan formes i deres |
| billede som en del av enheten, og underlegges deres makt. Bare tom leire kan bli til |
| en murstein i byggverket. |
| Mennesker med en sunn tilpasningsform, har ingen drivkrefter i seg mot å bryte ned |
| andre menneskers indre liv. Det er tvert imot deres indre liv de søker berikelse gjennom. |
| Ved å knyttes sammen med andre ut fra seg selv, slipper de ut av den ensomhets- |
| følelsen som bevisstheten om selvet skaper, og kan gjenforenes med helheten. |
| |
| I et slikt samspill gjør derfor de skadede avgjørende nye erfaringer. |
| |
| De erfarer at selvet ikke er til hinder for fellesskap. Tvert imot skjer sammenknyt- |
| ningen gjennom det de er i seg selv. |
| |
| De erfarer at sunne mennesker ikke har drivkrefter i seg til å knuse det de er i seg |
| selv. De har tvert imot egeninteresse i å beskytte og ta vare på det. Vi ønsker jo å verne |
| om og ta vare på verdier vi har adgang til. |
| |
| De får bevis på at det de er i seg selv som personer har verdi. Det må det ha siden |
| de erfarer at de har evne til å tilfredsstille andres behov gjennom seg selv. |
| |
| |
| Fordi selvet ikke lenger er truet av hatske angrep, blir selvbeskyttelsen overflødig. |
| Det er ikke lenger skremmende å skulle "være seg selv". |
| |
| Det er heller ikke lenger skremmende å "vedstå seg selv". Sunne mennesker fungerer |
| ut fra sine egne, indre drivkrefter, og de forstår utmerket godt at de ikke har noe å rose |
| seg av. Det å gi etter for sine drivkrefter er lettere enn å trosse dem, og ingen fortjener |
| ros for å gå den letteste veien. Men dermed forstår de også at de skadede ikke fortjener |
| bebreidelse for de negative egenskapene de har utviklet. De må være resultat av virkelige |
| skader og nødløsninger, ikke dårlig bruk av viljen-- mangel på moral og etikk. Og de vil |
| forstå at det eneste som kan fjerne virkelige skader, er at det skapes nye livsbetingelser |
| slik at de gjenskapende livskreftene kan forløses. |
| |
| Det viser seg nå at psykologene tar helt feil når de tror at de negative egenskapene |
| er trengt ned i det ubevisste. De kjenner dem utmerket godt, men de kan ikke se dem |
| i øynene for da ville livsregneskapet få røde tall, og det kan ingen tåle. |
| |
| De nye erfaringene har gitt dem mye ballast på den positive siden av livsregnskapets |
| skålvekt. De har oppdaget at de har egenverdi i kraft av seg selv som personer, siden |
| de har evne til å tilfredsstille andres grunnleggende behov gjennom seg selv. De oppdager |
| også at spirer til nytt liv vokser frem av dauvfonnen, etterhvert som livsprosessene |
| går sin gang. Den tunge børa på den negative siden av skålvekten, kan de velte bort. |
| De må være resultat av virkelige skader siden livskreftene kan gjøre noe med dem, og |
| de t å bebreide seg for virkelige skader er helt ulogisk. I stedet for å frykte sine |
| menneskelige svakheter, kan de tvert imot etterhvert innta et avslappet og |
| humoristisk forhold til dem. |
| |
| Fra livet i utlendighet, kan de flytte hjem til seg selv. Fra den indre tomheten, kan de |
| fylle sine indre rom med liv. Fra ørkenvandringen hvor det eneste de så var et fata |
| morgana, kan de flytte inn i oasen. |
| |
| |
| Det er ikke sunne menneskers egeninteresser som er problemet når det gjelder å få |
| til dette sunnhetsskapende samspillet. Sunne mennesker som står trygt på sin egen, |
| indre plattform, ønsker å være oppdagelsesreisende-- både i det ytre landskap og i |
| det indre. Samspillet med de skadede er til gjensidig fordel. Det sunne mennesket |
| oppnår nye kunnskaper og en sterkere livsfølelse. |
| |
| Problemet er at de oppdager ikke hverandre. De skadede måtte skjule seg bak et |
| tykt panser av selvbeskyttelse, for å unngå de giftige pilene mot selvet. Det å fjerne |
| dette panseret oppleves derfor som livstruende. De risikerer at også de siste rester av |
| eget indre liv som de har slåss en kamp på liv og død for å ta vare på, skal gå tilgrunne. |
| Den som før kontakt med et slikt menneske, blir vist en enorm tillit. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
