Nevrotikeren gjør opprør
 
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Bedre løsning

 Image0283
                                         En bedre løsning
 
     Det å skaffe seg ny sunnhet ved å gjennnomskue sine egne nødløsninger, mer meget
 hardt. De må gi avkall på alt de har, før de vet om det finnes noe alternativ. De kan ikke
 selve seg selv for å kunne kjøpe seg nødløsninger, samtidig som de har frihet til å
 fungere ut fra seg selv og samle de erfaringene som en ekte selvbevissthet er avhengig
 av.
    De må bryte alle broer, og seile ut på det ukjente hav. Og den farkosten de bruker, er
 skjør og gebrekkelig. De har lært seg å mishandle sitt eget, indre liv, for lemmer på en
 organisme kan ikke ha et eget, indre maktsenter. De er derfor svake og destruktive i
 seg selv etter de indre ødeleggelsene.
 
    I stedet for å gjøre nødløsningene ubrukelige  ved at de gjennomskues, kan de gjøres
 overflødige. De  blir overflødige hvis de oppdager at de i seg selv har alt som skal til  
 for å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider, og at de
 på denne måten kan tilfredsstille alle sine grunnleggende sjelelige behov på en ekte måte.
 
    Hvem kan så gi dem slike nye, avgjørende kunnskaper? Det kan hvem som helst som
 helst som har en sunn tilpasningsform. Det de skadede må oppdage er at sunne
 mennesker inntar helt andre holdninger og har et helt annet reaksjonsmønster enn det
 de har erfaringer med fra før.
 
     Oppdragerne ønsket å bruke barnet som en del av en førbevisst enhet. De måtte
 derfor bryte ned barnets indre liv til tom leire, for bare tom leire kan formes i deres
 billede som en del av enheten, og underlegges deres makt. Bare tom leire kan bli til
 en murstein i byggverket.
     Mennesker med en sunn tilpasningsform, har ingen drivkrefter i seg mot å bryte ned
 andre menneskers indre liv. Det er tvert imot deres indre liv de søker berikelse gjennom.
 Ved å knyttes sammen med andre ut fra seg selv, slipper de ut av den ensomhets-
 følelsen som bevisstheten om selvet skaper, og kan gjenforenes med helheten.
 
        I et slikt samspill gjør derfor de skadede avgjørende nye erfaringer.
    
     De erfarer at selvet ikke er til hinder for fellesskap. Tvert imot skjer sammenknyt-
 ningen gjennom det de er i seg selv.
 
     De erfarer at sunne mennesker ikke har drivkrefter i seg til å knuse det de er i seg
 selv. De har tvert imot egeninteresse i å beskytte og ta vare på det. Vi ønsker jo å verne
 om og ta vare på verdier vi har adgang til.
 
    De får bevis på at det de er i seg selv som personer har verdi. Det må det ha siden
 de erfarer at de har evne til å tilfredsstille andres behov gjennom seg selv.
 
 
      Fordi selvet ikke lenger er truet av hatske angrep, blir selvbeskyttelsen overflødig.
 Det er ikke lenger skremmende å skulle "være seg selv".
 
      Det er heller ikke lenger skremmende å "vedstå seg selv". Sunne mennesker fungerer
 ut fra sine egne, indre drivkrefter, og de forstår utmerket godt at de ikke har noe å rose
 seg av. Det å gi etter for sine drivkrefter er lettere enn å trosse dem, og ingen fortjener
 ros for å gå den letteste veien. Men dermed forstår de også at de skadede ikke fortjener
 bebreidelse for de negative egenskapene de har utviklet. De må være resultat av virkelige
 skader og nødløsninger, ikke dårlig bruk av viljen-- mangel på moral og etikk. Og de vil
 forstå at det eneste som kan fjerne virkelige skader, er at det skapes nye livsbetingelser
 slik at de gjenskapende livskreftene kan forløses.
 
     Det viser seg nå at psykologene tar helt feil når de tror at de negative egenskapene
 er trengt ned i det ubevisste. De kjenner dem utmerket godt, men de kan ikke se dem
 i øynene for da ville livsregneskapet få røde tall, og det kan ingen tåle.
 
    De nye erfaringene har gitt dem mye ballast på den positive siden av livsregnskapets
 skålvekt. De har oppdaget at de har egenverdi i kraft av seg selv som personer, siden
 de har evne til å tilfredsstille andres grunnleggende behov gjennom seg selv. De oppdager
 også at  spirer til nytt liv vokser frem av dauvfonnen, etterhvert som livsprosessene
 går sin gang. Den tunge børa på den negative siden av skålvekten, kan de velte bort.
 De må være resultat av virkelige skader siden livskreftene kan gjøre noe med dem, og
 de t å bebreide seg for virkelige skader er helt ulogisk. I stedet for å frykte sine
 menneskelige svakheter, kan de tvert imot etterhvert innta et avslappet og
 humoristisk forhold til dem.
 
    Fra livet i utlendighet, kan de flytte hjem til seg selv. Fra den indre tomheten, kan de
 fylle sine indre rom med liv. Fra ørkenvandringen hvor det eneste de så var et fata
 morgana, kan de flytte inn i oasen.
 
 
    Det er ikke sunne menneskers egeninteresser som er problemet når det gjelder å få
 til dette sunnhetsskapende samspillet. Sunne mennesker som står trygt på sin egen,
 indre plattform, ønsker å være oppdagelsesreisende-- både i det ytre landskap og i
 det indre. Samspillet med de skadede er til gjensidig fordel. Det sunne mennesket
 oppnår nye kunnskaper og en sterkere livsfølelse.
 
    Problemet er at de oppdager ikke hverandre. De skadede måtte skjule seg bak et
 tykt panser av selvbeskyttelse, for å unngå de giftige pilene mot selvet. Det å fjerne
 dette panseret oppleves derfor som livstruende. De risikerer at også de siste rester av
 eget indre liv som de har slåss en kamp på liv og død for å ta vare på, skal gå tilgrunne.
 Den som før kontakt med et slikt menneske, blir vist en enorm tillit.