Nevrotikeren gjør opprør
 
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Barnets situasjon

 Image0284
                              Barnets situasjon
 
    Et barn med oppdragere som forsøker å løse egne sjelelige problemer ved å
 flykte fra seg selv, får alvorlige sjelelige problemer. Det får problemer med
 selvbevisstheten, og det lærer å forrakte seg selv.
 
                                 Selvbevisstheten
    Bevissthet er avhengig av erfaringer. Barnet kan ikke gjøre erfaringer med
 hvem det er i seg selv som person gjennom oppdragere som flykter fra seg
 selv. De har ingen evne til å stå i et ekte samspill med barnet ut fra seg selv.
 Barnet oppdager ikke hvem det er i seg selv som person, og at dette selvet
 har verdi. Det oppdager ikke at det kan tilfredsstille andres behov gjennom
 seg selv og utløse positive reaksjoner i dem.
    For ikke å bli tilintetgjort i seg selv, må barnet bygge opp en sterk selvbe-
 skyttelse mot oppdragernes selvknusende holdninger. Men bak denne
 selvbeskyttelsen mister det evnen til å gjøre bevissthetsskapende erfaringer.
 Det kan ikke gjøre erfaringer med hvem det er i seg selv ut fra egne drivkrefter 
 i samspill med livet rundt det.
    Barnet erfarte at oppdragerne hatet selvet siden det hindret den store
 enheten. Hatet overføres til barnets egen selvoppfatning, og også dette
 hatet utgjør en trussel mot det indre bevissthetssenteret.
   Den siste trusselen er fristelsen til å gi etter. Hvorfor ikke selge selvet for
 dermed å få inngangsbillett til den store enheten? Men angsten for intetheten
 holder det tilbake.
 
                                  Selvforrakt/oppdragere
    Barnet forrakter seg selv fordi det står i bunnløs takknemlighetsgjeld til
 oppdragerne for "den store godheten"- viljen til å gi avkall på alt i seg selv og
 innordne seg i enheten. Barnet blir en gjeldsslave som ikke kan kjøpe seg fri
 uansett hvor mye det anstrenger seg, for det kan ikke oppfylle oppdragernes
 ønske-- det å redde dem fra seg selv.
    Resultatet er at livsregnskapet havner langt nede på minussiden. Det kan
 ingen tåle. Barnet må i et hektisk jag forsøke å finne noe å legge på den andre
 siden på livsregnskapets skålvekt som kan veie opp minuspostene. Men alt
 det presterer blir falskt. Det har jo bare sin vilje å bruke, og ikke ekte
 drivkrefter i seg selv.
   Fordi det er dømt til å mislykkes med å få orden på livsregnskapet, føler det
 at det ikke har rett til å eksistere, at det må "be om unnskyldning for at det
 er til".
 
                              Selvforrakt/moral og etikk
    I førbevisste enheter er det nødvendig å tro på den fullkomne viljen. Bare
 hvis viljen er fullkommen, finnes det ingen unnskyldning for avvik fra enhetens
 mønster og ulydighet mot enhetens hode. Bare hvis viljen er fullkommen, kan
 alle avvik angripes som mangel på moral og etikk.
    Men sjelslivet fungerer selvsagt etter de samme grunnprinsippene som alle
 andre livsformer. Det oppstår destruktive drivkrefter når behov ikke tilfreds-
 stilles og de utsettes for mishandling.
   Troen på den fullkomne viljen vil dermed føre til at de angripes for sine indre
 ødeleggelser. De har ikke brukt sin fullkomne vilje rett, og mangler moral og
 etikk. Resultatet er dyp selvforrakt. Skadene må skjules både for dem selv
 og andre for å unngå fordømmelse og sosial utstøting.
 
                            Utsikten bak selvbeskyttelsen
    Bak selvbeskyttelsen oppdager ikke barnet at det finnes et alternativ, at det
 i seg selv har alt som skal til for å leve et godt liv. 
     Det oppdager ikke at sunne mennesker ut fra sine egeninteresser er opptatte
 av å høste utbytte av dem som personer, ikke å knuse og tilintetgjøre det
 indre liv for å få sjelelig makt. Lemmer på en organisme kan bare styres
 utenfra.
    Det oppdager ikke at det kan elskes for sin egen skyld, men erfarer at
 forutsetningen for den formen for kjærlighet det har gjort erfaringer med, er
 at det gir avkall på alt i seg selv. Det kan bare elskes for sin vilje til helt å gå
 opp i enheten.
    Det oppdager ikke at det har egenverdi i kraft av seg selv, og kan være mål
 i seg selv. I enheten kan det bare ha bruksverdi gjennom å tilpasse seg etter
 enhetens behov og være middel for den.
   Det oppdager ikke at det har rett til å eie og styre sitt eget liv, eksistere for
 sin egen skyld.
   Det oppdager ikke hva ekte omsorg er, at det er mulig bare å slappe av og
 ikke prestere eller få til noen ting, men likevel bli ivaretatt. Det vet ikke at det 
 er nok bare å være et menneske.
 
                       Den råtne nistepakken det får med seg på livsveien
     Det har lært at alt av egne drivkrefter i seg selv og i sin natur blir hatet fordi
 det utgjør en trussel og opprør og utbrudd fra enheten.
    Det har lært at destruksjonen etter de indre ødeleggelsene skyldes dårlig
 bruk av viljen, mangel på moral og etikk.
    Det har erfart at jo mer det anstrenger seg for å være moralsk og etisk dvs.
 innordne seg som en del av enheten, jo verre går det. Salget av makt over
 seg selv gjør dem svake og destruktive.
   Det har aldri gjort erfaringer med det indre livs kilder som kan drive frem
 vokster og modning. De manglende indre livsvilkårene har gitt dødskreftene
 overtaket.
   Det har bare gjort negative erfaringer med selvet og naturen. (Hvem kan vel
 vente at de skal oppføre seg på sitt beste når de låses fast som to straffanger
 og settes ut av spill?)
   De har aldri erfart at det finnes et alternativ.